NINA HANSSEN

nina.hanssen@lomedia.no

– Den tryggheten vi har i Norge er frihet for meg. Den samme friheten har ikke mine to eldre søstre i USA som i hele sitt liv har jobbet hardt for å få endene til å møtes, fortalte Anne Dahl på Manifest årskonferanse tirsdag.

Hva skjer med vår frihet, likhet og fellesskapets midler i en mer amerikanisert samfunnsmodell? Dette var et hovedtema under årets Manifest Årskonferanse 2016.

For å diskutere frihet, inviterte Magnus Marsdal i beste «Skavlan»-stil flere ulike gjester opp på de han kalte Freedom Corner for å diskutere frihetsbegrepet og belyse forskjellene mellom USA og Norge.

Her fikk tidligere Frp-formann Carl I. Hagen breie seg ut i vennskapelig passiar med den svenske historieprofessoren Lars Trägård, men også lytte til Anne Dahls historie om da hun innvandret fra USA og hvordan hun definerer frihetsbegrepet.

Spørsmål som Marsdal utfordret med var «Hvor går veien til økt frihet i framtidas Norge? Er det en myte at nordiske fellesløsninger står for likhet, mens USAs samfunnsmodell står for frihet?»

Møte med den norske velferdsmodellen

Anne Dahls slektninger hadde utvandret fra Irland til USA noen generasjoner tilbake, men da Anne som 30-åring flyttet til Norge for å gifte seg her, ante hun ikke mye om sitt nye hjemland.

Familien, som besto av foreldre og seks søsken, var også spent. Og da de hørte at hun måtte ta sitt første barn med keisersnitt, ble familien i USA bekymret for at hun hadde satt seg i økonomisk gjeld. For dem var det rart å høre at operasjonen var gratis.

Og da hennes datter som 5-åring ble rammet av kreft, fikk Anne og familien dekt både behandlingen, reisekostnadene og opphold for å følge datteren fra Nord-Norge til Radiumhospitalet i Oslo.

– Det var en tøff tid - og for oss var det fantastisk å slippe å bekymre seg for økonomien samtidig. Vi slapp unna den belastningen da krisen traff oss. Det gikk heldigvis bra med datteren min. Jeg var så glad for at vi bodde i Norge, sa hun.

Anne har hele tiden hatt god kontakt med sin amerikanske familie og besøkt dem så ofte hun har kunnet.

Mens hun selv nå er pensjonist og kan leve godt på alderstrygden, måtte søstrene stå på og jobbe hardt.

Søsteren Dorothy omskolerte seg fra å være advokat til å bli lærer og startet sin lærekarriere i en alder av 70 år, mens den andre søsteren Mary jobbet i hjemmetjenesten til hun fylte 80 år.

– De følte at de var nødt til å jobbe for å klare seg. For meg er frihet å føle tryggheten som velferdsstaten gir oss her i Norge, sa hun.

Historien til Anne Dahl gjorde inntrykk på de nesten 800 mennesker i salen.

Marsdal spurte videre om det var en myte at nordiske fellesløsninger står for likhet, mens USA samfunnsmodell står for frihet.

Frihet står sterkere i USA

Med hovedtemaene frihet, likhet og fellesskap dro konferansen opp viktige debatter rundt nordiske fellesløsninger, arbeidstid, innvandring, pensjon og privatisering.

Frps Carl I Hagen mener frihetsbegrepet i USA står sterkere i USA enn i Norge og at man der tar mer ansvar for sine egne valg.

– Gjør din plikt, deretter krev din rett er et begrep jeg liker godt. Med friheten innebærer også et ansvar som hver enkelt må ta. Hvis man velger å være lat, ikke gå på jobb og ligge på sofaen, er det et valg du selv har tatt, sa han - til buing fra salen.

Carl I. Hagen dro selv til USA som 17-åring og har senere besøkt USA mange ganger. Et land han liker godt.

Historieprofessor Lars Trägård fra Sverige mener at den svenske velferdsstaten i den ideologiske debatten ofte har blitt beskrevet som et kollektivistisk og anti-individualistisk prosjekt, en slags nesten-sosialisme.

– Verdien av denne debatten dreier seg hovedsakelig om den prinsipielle og ideologiske konflikten mellom kollektivisme og individualisme og har lite med velferdsstaten.

Selv har Trägård bodd 40 år i USA og sier at i amerikansk kultur så blir begreper som «individualets frihet, «familieverdier» og «fellesskap» alle kodeord for ideologisk fiendtlighet mot staten.

Trägård understreket at fra den svenske statsindividualismens perspektiv, blir den amerikanske individualismen håpløst nostalgisk, sentimental og naiv med sin drømmer om å erstatte staten med et tapt mytisk felleskap.