MORTEN HANSEN

morten.hansen@lomedia.no

– Jeg vil ikke grave opp grøfter som er lukket.

Paul Gamlemshaug har ventet på spørsmålet. Det er naturlig når 40 år som tillitsvalgt skal oppsummeres, at lederkampen på landsmøtet i 2008 – som han tapte med fire stemmer – kommer på bordet.

– Jeg er ferdig med det. Det jeg vil si er at landsmøtet i 2008 tok det strategisk riktige valget – med nød og neppe.

Det lå litt i kortene at Paul Gamlemshaug skulle bruke det aller meste av sitt arbeidsliv som tillitsvalgt. Nå takker han av etter 40 år

Morten Hansen

Ung og rød

Det lå litt i kortene. At Paul Gamlemshaug skulle bruke det aller meste av sitt arbeidsliv som tillitsvalgt.

Etter et halvt år som ansatt i Posten, fikk han melde seg inn i Norsk Postforbund. Omtrent samtidig ble han plasstillitsvalgt – et drøyt år senere var han kretsleder. Han hadde fått ord på seg for å tale de ansattes sak godt.

I tillegg skulle det vise seg at han ikke bare hadde snakketøyet i orden. Han kunne også finne løsninger.

– Arbeidstakerne får det ikke noe bedre hvis man har en tillitsvalgt som bare lager bråk. Man må søke løsninger, eller så er det ikke noe poeng, fastslår Gamlemshaug.

Fra lønnsforhandlingene i 2006: Paul Gamlemshaug, Tove Brekke og Hans Fredrik Danielsen

Jarl Fr. Erichsen

Selv synes han at han har klart å være med på å finne løsninger.

– Men det har jeg jo selvfølgelig ikke fått til alene. Jeg har hatt flinke kollegaer med meg – og gode motparter for å finne gode løsninger, sier Gamlemshaug.

Han mener han har vært heldig som har fått være tillitsvalgt i en bedrift hvor det som oftest har vært en bedriftskultur for å finne løsninger.

Sjømannskirken og bordell

I sin ungdom var han kommunist. Nå er det SV i Arendal som drar nytte av Gamlemshaugs politiske kraft.

At det skulle bli sånn var ingen selvfølge for en sønn av en sjøkaptein og høyremann fra Sunnmøre, og en arbeiderkvinne fra Tromsø.

– Jeg har nok fått mye av mitt politiske ståsted fra min mor. Hun jobbet på fabrikk i Tromsø da hun var ung, og var også veldig opptatt av internasjonal rettferdighet. I tillegg var jeg så heldig at jeg fikk se litt av verden da jeg var barn.

Å forhindre urettferdighet har vært sentralt for Gamlemshaug som tillitsvalgt. Her er han på talerstolen i 2012

Ole Palmstrøm

Som barn var han ofte med foreldrene på reise i handelsflåten. Da de lå i havn, hente det at han fikk bli med noen av mannskapet til Sjømannskirken. Det hendte at de endte på bordell og havnekneiper.

– Nå passet de godt på meg, men jeg fikk se mye fattigdom. Havnene lå ikke akkurat i de mest velstående strøkene. Da jeg ble eldre, var dette noe jeg husket og det formet meg nok en del politisk, sier Gamlemshaug.

Det vanskeligste

Å forhindre urettferdighet har også vært sentralt for Gamlemshaug som tillitsvalgt. I de senere årene har det handlet om å få til gode løsninger i de mange omstillingsprosessene.

Det er imidlertid ikke det som har gjort mest inntrykk.

– Satt på spissen så har de store struktursakene ikke navn og personlighet. Man vet at dette rammer mange, men mener at man har fått til løsninger som er gode for de aller fleste. Sakene for enkeltpersoner er tyngst, sier Gamlemshaug.

Fra 2010

Morten Hansen

Han trekker fram saker der noen blir behandlet urettferdig eller der den ansatte har gjort noe galt.

– Når man får saker som handler om et være eller ikke for en ansatt, er det tøft å være tillitsvalgt. Det er de sakene som har gått inn på meg, konstaterer Gamlemshaug.

Og så er det konfliktene

Selv om ønsket om å komme til enighet er en drivkraft, er det ikke alltid det lar seg gjøre. Konflikter er en naturlig del av det å være tillitsvalgt. Også for Gamlemshaug.

– Jeg føler det er få mennesker jeg har noe utestående med. Det er selvfølgelig noen som ikke er like glad i meg – på samme måte som jeg ikke er like glad i alle. Men de aller fleste har jeg et veldig greit forhold til, selv om vi har kranglet og vært veldig uenige.

Gamlemshaug har ledet en ulovlig streik, fått medlemmene med seg mot sammenslåing av forbund, og vært i konflikter med Postens ledelse. Landsmøtet i 2008 er nok likevel den konflikten han husker best.

– Det var selvfølgelig grunner til at jeg stilte, men det er jeg ferdig med å snakke om. Landsmøtet valgte både den riktige strategien og den riktige lederen, sier Gamlemshaug.

Han snakker om strategien for å få Arbeiderpartiet til å snu i saken om postdirektivet.

– Jeg tror få forstår hvilken jobb Odd Christian Øverland gjorde etter det landsmøtet. Det å ha statsministeren, utenriksministeren og LO-lederen på skuldra for å presse en til å endre politisk mening, er et utrolig tøft press. Jeg er kjempeimponert over den jobben, og håper det som blir husket etter det landsmøtet er hvordan man vinner en politisk sak – ikke kampen om ledervervet, sier Gamlemshaug.

Måtte gi seg

Personkonflikten med Øverland ble lagt død veldig raskt. Selv fortsatte han som divisjonstillitsvalgt og medlem av forbundsstyret i Postkom.

I vinter måtte han imidlertid legge inn årene – både som postansatt og tillitsvalgt – på grunn av sykdom

– Sykdommen har jeg hatt lenge. Den har plaget meg mer eller mindre i mange år. De siste par årene har den vært tøffere enn på lenge, og jeg måtte innse at jeg ikke klarte å jobbe lengre. Det var en tøff erkjennelse, men var dessverre riktig, sier Gamlemshaug.

Han mener han har vært privilegert som har kunnet holdt på som tillitsvalgt i så mange år.

– Jeg har fått oppleve mye spennende. Jeg har jobbet sammen med mange flotte folk, og fått gjøre en jobb som har gitt meg mye. Jeg håper at medlemmene også synes jeg har gjort en god jobb, sier han.

– Jeg har nå ikke bare kjempet de tapte sakers kamp, smiler Gamlemshaug.