NINA HANSSEN

nina.hanssen@lomedia.no

Rundt 100 var samlet i storsalen på Sørmarka da hovedkasserer Anita Busch åpnet den tradisjonelle konferansen for tillitsvalgte i NTL. Årets NTL-konferanse har fokus på fellesskap og kollektivavtaler.

– Alle har godt av mer fellesskap, og mer makt og medbestemmelse til fagbevegelsen. NTL-felleskapet er nå rustet til både kamp og fred, sa Busch. Og overlot ordet til historieprofessor Inger Bjørnhaug som tok deltakerne med på et historisk tilbakeblikk på fagbevegelsen og hvordan felleskapet og kollektive avtaler har vært under press mange ganger.

Inger Bjørnhaug var en av bidragsyterne til LOs historiebøker som ble utgitt i 2009 og er spesialisert på arbeiderhistorien mellom 1935–1969.

I disse dager jobber hun med en biografi om den tidligere LO-kjempen Konrad Nordahl, som hun betegner som arbeiderleder, taktiker og kriger.

Tøffe kamper

Bjørhaug minnet forsamlingen om at Arbeidernes faglige landsorganisasjon ble dannet i 1899 og fortalte om hvordan arbeiderne kjempet fram den aller første landsomfattende tariffavtalen i 1907 .

– Jerntariffen i 1907 var en anerkjenning av organisasjonsretten, men innad i bevegelsen var det kriser og konflikter som ble styrket gjennom arbeidskonflikter. Blant annet fikk ikke gifte kvinner organisere seg, fortalte hun til forsamlingen, som dagen før hadde feiret den internasjonale kvinnedagen.

Den borgerlige fronten kjempet hardt imot arbeiderbevegelsen og det var ikke en lett manører for statsminister Johan Nygaardsvold å få på plass Hovedavtalen i 1935 sammen med fagbevegelsen. Men siden dette, har arbeiderbevegelsen stått imot mange ytre og indre krefter som har prøvd å splitte dem.

– Mitt budskap til dere i NTL, er at det er viktig å holde på det kollektive - og at dette ikke er noe som har kommet av seg selv. Organisasjonsretten, streikeretten og de kollektive avtalene er noe vi hele tiden må sloss for. Det er ikke en kamp som er vunnet. Det ser vi tydelig om vi ser ut i verden, slo hun fast.

Professoren mener også at dette er noe man må kjempe for i dagens Norge.

– Det er viktig at de faglige tillitsvalgte står imot både indre og ytre utfordringer som kommer. Og slår ring om den norske modellen.

Ifølge Bjørnhaug er det viktig at det er bevegelse nedenfra og at man sammen holder fast på det hun kaller «grunnplandemokratiet».

Vanskelig tid

– Det har vært mange kriser og kamper før som bevegelsen har stått imot. Da må vi klarer det igjen. I dag ser vi eksempler på sosial dumping, angrep på de gode pensjonsordninger som har stått gjennom mange år. Og vi ser at arbeidsmiljøloven, som har vært vårt hovedfyrtårn, er under press. Når dette skjer, er det viktig å stå på det som er oppnådd og stå imot nye trender og holde fast på at kollektive ordninger er viktig og fortsatt vil være det også i en ny tid, sier hun.

Bjørnhaug var begeistret for engasjementet fra NTLerne på Sørmarka.

– I et medlemsdemokrati må man ha mange ledd og de trenger ikke være enige om alt, men det viktigste er å ha en levende bevegelse. Det er nøkkelen. Det hjelper ikke bare å ha topper som forhandler, sa hun.

Også internajsonalt mener hun norsk LO har mye å bidra med.

– Slik jeg kjenner hva ILO sto for etter andre verdenskrig, virker det som de har gitt litt etter for bølgen av liberalisme. Dette legger press og større ansvar på norsk fagbevegelse.

– For meg fremstår norsk LO som en av de sterkeste fagbevegelsene i Europa som har stått sterkest og forsvart kollektive avtaler. Det må de fortsette med, sier hun.

– Norsk LO bør fortsatt stå imot stormen og presset fra de globale selskapene og påvirke ILO. Da må de også få rekruttert flere unge folk som kan drive dette videre. Det må komme bevegelse nedenfra, sa hun.

Høy selvtillit

Og det var en høy og mørk forbundsleder John Leirvaag som tok ordet etter historieprofessoren.

– Selvtilliten bygger på at de vet det nytter. Skal vi påvirke samfunnsutviklingen, må vi hele tiden skaffe oss kunnskap om tiden vi lever i, og hva som preger utviklingen. I dag har vi hatt en viktig historisk gjennomgang av fagbevegelsens kamper med Inger Bjørnhaug, professor i samfunnshistorie. Som Bjørnhaug minnet oss på, har vi har klart å påvirke utviklinga før, med veldig sterke motkrefter, og vi vil klare det igjen, sa han.