Nye statsråder om arbeidslivskriminalitet: – Skurkene skal tas
Organiserte nettverk driver stadig mer avansert økonomisk kriminalitet. Tre nye statsråder står klare for å ta dem, men lover foreløpig ikke mer ressurser.
Statsrådstrioen som framover har ansvar for å bekjempe økonomisk kriminalitet, arbeidslivskriminalitet og hvitvasking: Fra Venstre: justisminister Monica Mæland (H), finansminister Jan Tore Sanner (H) og arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H).
Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
– De vi er mest opptatt av å ta, er bakmenn for organiserte nettverk. Ofte driver de veldig sammensatt kriminalitet. Vi ser skatteunndragelser, svart arbeid, kanskje også menneskehandel og identitetstyveri, sauset sammen om du vil, i en sak, sier skattedirektør Hans Christian Holte til NTB.
p
Han har fått tre nye statsråder å forholde seg til innenfor området: finansminister Jan Tore Sanner (H), justisminister Monica Mæland (H) og arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H).
Skal ta skurkene
Tirsdag kom statsrådstrioen innom på et av de jevnlige samarbeidsmøtene mellom Skatteetaten, Politiet, Riksadvokaten, Økokrim, Finanstilsynet, Arbeidstilsynet, Nav og Tolletaten.
– Vi er tre statsråder som har et felles ansvar for å bekjempe arbeidslivskriminalitet, økonomisk kriminalitet og hvitvasking. For oss var det viktig å få en oppdatering fra etatene, men også for å få kunnskap om hvor flaskehalsene er, sier Sanner.
En av beskjedene ministrene fikk, var at etatene trenger bedre systemer for å dele informasjon mellom seg, forteller arbeidsministeren:
– Hvis ikke for eksempel politiet, Skatteetaten, Arbeidstilsynet og Nav snakker godt sammen, så er det vanskeligere å ta de som driver grov kriminalitet, ødelegger det norske arbeidsmarkedet og svindler det norske samfunnet for milliarder av kroner hvert eneste år, sier Isaksen, som er tydelig på at de skal «ta skurkene i arbeidslivet».
Fikk forventningsliste
Justisminister Monica Mæland forteller at hun fikk mange konkrete forslag i møtet.
– Jeg føler vi har fått en forventningsliste på ting vi kan løse. Det må vi rett og slett levere på, sier hun.
Forslagene går blant annet på informasjonsutveksling, hvordan man følger opp sakene, om man velger politietterforskning eller andre reaksjonsformer, som for eksempel gebyrer. Men ressurssituasjonen til etatene har naturlig nok også vært på bordet. Foreløpig kommer det ingen løfter om mer penger.
– Vi leverer statsbudsjett en gang i året. Ressursspørsmålet har vært på dagsorden, men også mange, mange andre konkrete tiltak som vi kan gjøre, uavhengig av ressurssituasjonen. Det handler om å styrke og spisse innsatsen, sier Mæland.
– Mafiavirksomhet
Måten de største skurkene jobber på, beskrives nærmest som mafiavirksomhet av skattedirektøren.
– Det er jo et begrep som brukes av og til. Det er klart at med den typen bakmenn, kan det være krevende å nøste opp sakene sånn at vi får tatt dem. Men det er en klar strategi vi har. At vi må klare å redusere mulighetene for den typen bakmenn til å sko seg på arbeidskriminalitet, sier Holte.
p
De siste årene er det opprettet A-krimsentre over hele landet, og samarbeidet mellom etatene er intensivert, blant annet gjennom felles aksjoner. Men fortsatt er det en tydelig jobb å gjøre.
– Kriminalitetsbildet endrer seg jo over tid. Det som tidligere var hvitsnippforbrytere, er blitt mye mer internasjonalt organisert og mer profesjonalisert. Det betyr også at metodene for å ta dem må endre seg. Det vi har vært opptatt av i dag, er at etatene vi har ansvar for, jobber godt sammen, sier Sanner.