JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Milliardtap for PostNord:

Post Danmark og svenske Posten ble slått sammen i 2009. Nå kan det gå mot splittelse

Store ulikheter i postsektoren i Sverige og Danmark skaper problemer for PostNord. Nylig kom rykter om konkursfare. Flere danske og svenske partier vil sette strek og splitte selskapet.
Det ligger grå skyer over fremtiden til PostNord-selskapet. Både blant svenske og danske politikere er det stadig flere som tar til orde for å splitte virksomheten, og gå tilbake til nasjonale postselskaper i Sverige og Danmark.

Det ligger grå skyer over fremtiden til PostNord-selskapet. Både blant svenske og danske politikere er det stadig flere som tar til orde for å splitte virksomheten, og gå tilbake til nasjonale postselskaper i Sverige og Danmark.

Øystein Bråthen

alf@lomedia.no

PostNord ble dannet i 2009, da Post Danmark AS og den svenske Posten AB ble slått sammen.

Selskapet har 30.000 ansatte i fem land. 20.000 av disse arbeider i Sverige.

PostNord har også logistikkvirksomhet i Norge, men de økonomiske problemene skal ikke ha konsekvenser for den norske driften.

Mareritt-prosjekt fra starten

Daværende næringsminister i Sverige, Maud Olofsson (C) var pådriver for sammenslåingen av den danske og svenske Posten. Prosjektet utviklet seg raskt til et mareritt for de svenske politikerne. Det ble nemlig tidlig klart at det ikke var noen velstående virksomhet man hadde slått seg sammen med. Den danske Posten blødde betydelig - økonomisk sett.

p

Elleve år etter at PostNord ble etablert - hvor den svenske staten eier 60 prosent, mot danskenes 40 prosent - er problemene langt fra løst. Snarere tvert i mot.

Problemene er størst i Danmark, og store ulikheter innen postsegmentet mellom Danmark og Sverige som bidrar til den vanskelige situasjonen. Det skriver den svenske nettavisen DinaPengar.se

Saken fortsetter under bildet.

Roy Ervin Solstad

Milliardtap og konkursfare

For få dager siden ble det hevdet at økonomien i selskapet var så svekket at det var reell fare for konkurs i PostNord, og blant svenske politikere i regjering og Riksdagen er det stadig flere som krever at selskapet må deles opp i nasjonale virksomheter - slik det var før sammenslåingen.

p

Bakgrunnen for bekymringene er underskudd på 3 milliarder kroner over de tre siste årene, og 2018-underskuddet på 855 millioner kroner skal i følge DN nesten utelukkende ha vært forårsaket av den danske nedgangen i brevpost.

I en hemmeligstemplet rapport fra utgangen av 2018 - utført på oppdrag fra svenske og danske myndigheter - skal en av konklusjonene være at store statlige tilskudd er nødvendig, og at selskapet kan være i konkursfare dersom tilskudd ikke innvilges.

Ulike grad av digitalisering

Flere partier tok til orde for en oppsplitting av selskapet da næringskomiteen i den svenske Riksdagen diskuterte saken denne uken, under et møte der både ansvarlige ministre og PostNords ledelse var tilstede.

Mattias Bäckström fra Sverigedemokratene (SD) tok initiativ til å utrede en oppdeling av selskapet.

– Vi må få belyst fakta i forhold til hvordan selskapet kan deles opp, sier Bäckström.

Selv om problemene i Danmark med nedgang i brevposten også i noen grad rammer Sverige, mener Sverigedemokratene at det er vesentlige forskjeller i situasjonen for de to nabolandene.

– Den danske og svenske postsektoren har helt ulike forutsetninger og påvirkes av ulik grad av digitalisering. I tillegg er det ulike regelverk og politiske innganger i synet på virksomhetens fremtid, sier Bäckström.

Utredning unødvendig

Vänsterpartiet (V) ønsker også å dele opp PostNord, og mener behovet for dette er så tydelig at en utredning synes unødvendig.

p

– Vi ønsker å kutte båndene med Danmark i denne saken så fort det lar seg gjøre, sier Jens Holm i Riksdagens trafikkomitè.

– Da sammenslåingen ble vedtatt, gikk vi i mot denne, og vi ser nå med smertelig tydelighet at dette var et feilgrep helt fra starten. Om man sier at den svenske Posten har økonomiske problemer er det en stor underdrivelse i forhold til situasjonen i Danmark, sier Holm til DinaPengar.se.

Regjeringen er avventende

Selv om Socialdemokratene var sterke motstandere av sammenslåingen da den skjedde i 2009, stiller det største regjeringspartiet seg nå avventende til forslaget om å splitte opp virksomheten. Det sier næringsminister Ibrahim Baylan.

– Jeg var leder av trafikkomiteen i Riksdagen da beslutningen om sammenslåingen skjedde i 2009 etter initiativ fra den daværende borgerlige regjeringen. Jeg syntes vedtaket var et feilgrep. Men nå er vi i kommet til et punkt der digitaliseringen vil fortsette uansett eierstruktur. Om noen tror utfordringene rundt dette kan løses ved å splitte selskapet, tror jeg de lurer seg selv. Antallet brev som sendes vil fortsatt minske, og dermed kommer vi til å måtte håndtere de samme spørsmålene uansett, sier Baylan.

Saken fortsetter under bildet.

SKEPTISK: – Vi gikk i mot sammenslåingen da vedtaket om å etablere PostNord ble gjort i 2009. Men nå er vi kommet dit at digitaliseringen i samfunnet skyter fart, og det vil ikke løse våre utfordringer om selskapet splittes, mener næringsminister Ibrahim Baylan i Sverige.

SKEPTISK: – Vi gikk i mot sammenslåingen da vedtaket om å etablere PostNord ble gjort i 2009. Men nå er vi kommet dit at digitaliseringen i samfunnet skyter fart, og det vil ikke løse våre utfordringer om selskapet splittes, mener næringsminister Ibrahim Baylan i Sverige.

Wikipedia commons

Danskene utreder splittelse

Danske politikere skal også være åpen for å splitte selskapet.

– Tiden har løpt fra dette samarbeidet. Den posten som er i Danmark må vi håndtere internt i landet, sier Hans Kristian Skibby i Dansk Folkeparti, som er det nest største opposisjonspartiet i Folketinget til Jyllands-Posten - som også melder at det danske Transportministeriet innen utgangen av mars skal utrede konsekvensene av å trekke Danmark ut av PostNord.

– Jeg er ikke sikker på at den nåværende konstruksjonen er den beste for fremtiden, sier Kristian Pihl Lorentzen i det ledende opposisjonspartiet Venstre.

Transportminister Benny Engelbrecht fra regjeringspartiet Socialdemokratiet ønsker foreløpig ikke å kommentere en mulig skilsmisse fra dansk side. Ferske regnskapstall presentert denne uken gir rom for noe optimisme.

AVVENTENDE: Danskenes transportminister Benny Engelbrecht ønsker ikke å kommentere en mulig skilsmisse i PostNord-saken foreløpig.

AVVENTENDE: Danskenes transportminister Benny Engelbrecht ønsker ikke å kommentere en mulig skilsmisse i PostNord-saken foreløpig.

Alf Ragnar Olsen

Kort om PostNord

PostNord ble dannet i 2009, da Post Danmark AS og den svenske Posten AB ble slått sammen.

Selskapet har 30.000 ansatte i fem land. 20.000 av disse arbeider i Sverige.

PostNord sliter med store underskudd, har tapt 3 mrd siste tre år.

Selskapet eies av den svenske stat og den danske stat.

Svenskene har majoritet med 60 prosent eierandel.

PostNord har også logistikkvirksomhet i Norge.

De økonomiske problemene skal ikke ha konsekvenser for den norske driften.

Omsetningen i Norge økte fra 4,2 milliarder svenske kroner til 4,5 milliarder SEK i 2019.

På konsernnivå omsatte selskapet for 38,3 milliarder svenske kroner i 2019, en økning på 0,6 prosent.

Annonse
Annonse

Kort om PostNord

PostNord ble dannet i 2009, da Post Danmark AS og den svenske Posten AB ble slått sammen.

Selskapet har 30.000 ansatte i fem land. 20.000 av disse arbeider i Sverige.

PostNord sliter med store underskudd, har tapt 3 mrd siste tre år.

Selskapet eies av den svenske stat og den danske stat.

Svenskene har majoritet med 60 prosent eierandel.

PostNord har også logistikkvirksomhet i Norge.

De økonomiske problemene skal ikke ha konsekvenser for den norske driften.

Omsetningen i Norge økte fra 4,2 milliarder svenske kroner til 4,5 milliarder SEK i 2019.

På konsernnivå omsatte selskapet for 38,3 milliarder svenske kroner i 2019, en økning på 0,6 prosent.