Eirik Dahl Viggen, Guro Gulstuen Nordhagen, Morten Hansen, Alf Ragnar Olsen, Anders Hauge-Eltvik og Ole Palmstrøm

aktuell@lomedia.no

Et drøyt år etter at regjeringen tiltrådte med en fersk plattform og blikket rettet framover etter pandemien, er situasjonen fundamentalt annerledes.

Krig, inflasjon, strømpriskrise, dyrtid og voksende fattigdom har preget denne høsten. Og det er ikke over ennå.

På samme tid har oppslutningen om regjeringspartiene stupt til stadig nye bunnrekorder på meningsmålingene.

Neste høst er det lokalvalg og to år etter dét nytt stortingsvalg.

Hurdalsplattformen er oppskriften

Kjersti Barsok, leder av Norsk Tjenestemannslag (NTL), poengterer at en del av utfordringene regjeringa har i dag, er arvet fra den forrige.

Hun synes statsbudsjettet for neste år er en god start, men er ikke i tvil om at det må tas større grep mot den økende fattigdommen og for å styrke de sosiale sikkerhetsnettene.

– Strømstøtte er jo bra, men det er langsiktige grep som må til. Omfordelingspolitikk er en viktig del av det, sier Barsok.

Hun tror regjeringa vil komme langt i å gjenvinne tilliten dersom de lykkes med å gjennomføre Hurdalsplattformen. For eksempel ved at folk kjenner at arbeidslivet har blitt tryggere.

– Vi ser jo når Høyre legger fram sitt alternative statsbudsjett at det ville vært mye verre med et annet styre.

Selv om handlingsrommet i budsjettet er mindre, mener Barsok det er mange viktige tiltak som kan gjennomføres uten at det koster penger. Hun nevner innføring av tillitsreformen, endring av statsansatteloven og opprettelse av en statssky.

– Statsansatteloven er jo gratis å endre. Å innføre en tillitsreform som avvikler unødvendige kontrollsystemer, vil spare en god del penger. Opprettelse av en statssky vil også spare penger, i tillegg til at det er riktig for beredskapen, sier hun.

– Må få hjelp nå

Gerd Øiahals, leder i Fagforbundet Post og finans, understreker at regjeringa har gjort mye for å hjelpe de som merker prisøkningene på mat og energi.

Hun peker på at Norge har den rauseste strømstøtteordninga i Europa og et statsbudsjett som utjevner. Men mener det bare må være starten.

– Det er bra, men vi trenger mer. De som har det aller vanskeligst, må få hjelp nå, sier hun.

Selv om behovet er omfattende, minner hun om at det viktigste er å styre stødig gjennom denne krisa.

– Det er særlig viktig å føre en økonomisk politikk som hindrer at renta øker mer enn nødvendig og ikke fører til økt arbeidsløshet, sier Øiahals.

Hun spår at det kommer til å betale seg for regjeringa å gjennomføre politikken i Hurdalsplattformen.

– Regjeringa er i full gang, og vi ser det særlig på arbeidslivsområdet, sier hun.

Som eksempel peker hun på at det har blitt billigere å være fagorganisert, at retten til hele stillinger er styrket og at det skal bli vanskeligere å bruke selvstendig næringsdrivende i stedet for fast ansatte.

– Det er en viktig lovendring som betyr at det blir vanskeligere for useriøse aktører å vinne i konkurransen med de seriøse, blant annet i transportbransjen.

Fikk alt på én gang

Jane B. Sæthre, forbundsleder i Norsk Jernbaneforbund, mener budsjettforliket viser en riktig retning.

– Regjeringa har fått alt i fanget på én gang, med økte renter, strøm- og matpriser. Dette er ikke lett å velge bort for folk. Budsjettforliket med SV er et forsøk på omfordeling fra de som har mest til de som har minst, som var det de gikk til valg på, sier hun.

Samtidig peker hun på at de som står utenfor arbeidslivet, minstepensjonister og syke må prioriteres høyere. Hun tror det blir krevende å snu trenden fram mot neste valg.

– De gikk høyt ut i valgkampen og skulle endre samfunnet. Gapet mellom rik og fattig skulle reduseres, og de høye boligprisene skulle dempes. Det er fortsatt pengemakta som rår, og det virker som en umulig oppgave å snu, konstaterer hun.

Sæthre legger til at en lovfesta rett til heltid vil bety mye for folks trygghet og økonomi om den raskt får effekt. De jernbaneansatte står samtidig midt i en skarp strid om jernbanetrafikken på Østlandet. Sæthre sier det er stor skuffelse over at dette ble en kamp.

– Som leder av Jernbaneforbundet mener jeg bestemt at regjeringa har malt seg opp i et hjørne. Forklaringer om utredninger om sammenslåing, at det er statseide selskaper og at de har hindret utenlandske selskap i å komme inn, holder ikke. Det er flaut og oser av løftebrudd, sier hun.

Vil finne veien sammen

Asle Aase, forbundsleder i Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF) poengterer at mye bra gjøres, som strømstøtte og at kommunene får dekket utgiftene de hadde til koronapandemien.

Han forstår at pengebruken må begrenses. Men:

– For oss i statlig sektor er det likevel krevende at vi ikke får kompensert for økte strømpriser og husleie.

Forbundet er opptatt av å gjenreise kriminalomsorgen. De vil få fram hvilke konsekvenser politikken som føres, har for medlemmene. Der ser han flere grep som kan tas.

– De bør raskt ta tak i rapporteringsregimet og sammen med oss finne en ny vei slik at vi får meningsfylt rapportering. Og så må de sørge for at også ansatte i kriminalomsorgen får yrkesskadeerstatning under trening, sier han.

– Det haster å endre kursen

Torbjørn Bongo, leder i Norges offisers- og spesialistforbund (NOF), er bekymret for at den lave oppslutningen skal bite seg fast.

Han mener det må tas kraftfulle grep. Og det raskt.

– En del av Arbeiderpartiets problem er ledelse, inkludert partilederen selv. Det er ikke bare håndtering av vanskelige saker. Dette må lederen og ledelsen diskutere, og nødvendige justeringer må gjøres. Hvis de ikke gjør det, bør partiet diskutere om vi har den rette ledelsen, sier Bongo.

Bongo, som har hatt flere verv i Ap lokalt og regionalt, mener det er vist dårlig håndverk i flere saker det siste året.

– Fattigdom, dagpenger, strøm, drivstoff, matpriser. Lista er lang. Folk mister tilliten til oss. Da må vi lytte og vise at vi har løsningene, sier Bongo.

Flere av disse sakene har heller ikke blitt håndtert etter partiets verdier, mener Bongo.

– Vi viser en manglende vilje til å styre markedet, og når vi kutter i rettighetene til de svakeste, følger ikke det partiets verdier, sier han.

Vil gjenreise sosialhjelpen

Mimmi Kvisvik, leder i Fellesorganisasjonen (FO), påpeker at det trengs en ekstraordinær innsats på sosialhjelp i dagen situasjon.

– Kriser rammer alltid hardest for de som har det vanskelig fra før. Køene vokser utenfor matsentralene. Når de fattige heller står i kø for gratis mat framfor å be om hjelp fra det offentlige, så har det offentlige feila. Velferdsstaten vi har bygd, kommer til kort, sier Kvisvik.

Hun mener politikerne har strammet for hardt til over flere år, med lavere ytelser, høyere krav, strengere arbeidslinje og et utilgjengelig Nav.

– Det er et stort lerret å bleke. Men vi må få sosialhjelpen til å bli det sikkerhetsnettet den var ment å være. Folk har ikke tid til å vente, sier hun.

Bekymring i LO

Sissel M. Skoghaug, nestleder i LO, maner til mobilisering fra fagbevegelsen.

– Mange opplever at hverdagen er tøff. Da må vi levere politikken som skal til i en usikker situasjon.

Skoghaug sier det er alvor nå og peker fram mot valget til høsten.

– Jeg er dypt bekymra over at vi i LO ikke klarer å mobilisere mer for dagens regjering. Dypt bekymra for at vi på målingene ikke har en sterk nok venstreside i norsk politikk, og at dette landet om under et år har kommune- og fylkestingsvalg der landet kan males mørkeblått. Det vil få konsekvenser for alle LOs medlemmer, sier hun.