Sofie Prestegård, Dagsavisen

Unge bør få redusert minstenivået sitt for arbeidsavklaringspenger. Det er et forslaget til sysselsettingsutvalget, som la fram sin utredning til arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie i dag.

– For mange av de unge som er på AAP er ikke helse den viktigste årsaken til at de er uten jobb. De kan ofte ha diffuse og sammensatte problemer. Da kan AAP gi et uheldig fokus på helse og svekke muligheten til å komme i arbeid, sier Steinar Holden, som har ledet utvalget.

I utredningen skriver utvalget at det er grunn til å tro at mange av de unge som i dag er på AAP ikke har helseproblemer, men primært andre utfordringer. I utredningen viser utvalget til en Sintef-rapport fra 2015. Rapporten peker på at de unge på AAP ofte har psykiske symptomer, mestringsproblemer og problemer med dårlig selvtillit.

Utvalget mener at den økte bruken av AAP blant unge kan være uttrykk for at «hendelser og tilstander som ikke har en helsebegrunnelse omgjøres til medisinske problemer».

p

30 prosent høyere inntekt

For unge mellom 18 og 24 år er medianinntekten for de som mottar trygd 30 prosent høyere enn for de som ikke mottar trygd. Dette er den eneste aldersgruppen hvor det er slik. Dagens system gir uheldige insentiver for de unge, mener Holden.

– Er det riktig å sammenligne personer med vidt forskjellige utgangspunkt for å mestre å stå i arbeid bare fordi de er i samme aldersgruppe?

– Jeg tenker at det er riktig å sammenligne folk i samme aldersgruppe. Fattigdom er et relativt begrep i et rikt land som Norge. Er du 23 år bør inntekten du skal få gjennom trygd, vurderes opp mot hva andre 23-åringer får. Kanskje kan ikke en 23-åring flytte hjemmefra til den standarden som han eller hun vil ønske, men det er det mange friske 23-åringer som heller ikke kan, sier Holden.

Han understreker samtidig at forslaget innebærer at bosituasjonen til den unge skal vurderes:

• 23- og 24-åringer som bor hjemme vil få 65.000 mindre i minstesats. Det samme vil de mellom 20 og 22 år.

• For de yngste under 20 kuttes satsen med 120.000 kroner.

Utvalget anslår at staten vil spare 600 millioner kroner på AAP-kuttet.

Foreslår endringer i sykelønnsordningen

Utvalget foreslår også endringer i sykelønnsordningen. Målet med omleggingen er å få flere til å ta ut sykepengene gradert, for å flere til å jobbe mer.

– Vi foreslår å endre sykelønnsordningen for å gi bedre motivasjon for arbeidsgiver og arbeidstaker til å ta i bruk gradert sykemelding. Det vil si at du jobber noe mens du er syk.

Forslaget innebærer at hvis du er 100 prosent sykemeldt vil sykelønnen bli kuttet til 80 prosent av lønnen etter et halvt år.

– Men hvis man er 60 prosent sykemeldt kan man være sykemeldt i 18 måneder i stedet for 12 måneder, sier Holden.

Samlet sett innebærer ikke forslaget at arbeidsgiver skal betale en større andel inn til sykelønnsordningen enn i dag.

– Men for arbeidsgivere med stort omfang av langvarig sykefravær blir det en økt kostnad. Hensikten er at arbeidsgiver skal gjøre tiltak for å få lavere sykefravær på arbeidsplassen.

For staten vil forslaget innebære en innsparing på hele 5 milliarder kroner.

p

Sykelønnsordningen fredet – inntil videre

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) er spent på hvordan arbeidslivets parter reagerer på forslagene. De inviteres nå inn i utvalget og skal jobbe sammen med dem i et år, før regjeringen skal ta stilling til de endelige forslagene.

Hauglie ønsker foreløpig ikke å avvise noen av forslagene fra sysselsettingsutvalget, og ser med interesse på den foreslåtte omleggingen av sykelønnsordningen.

– Kutt i sykelønnen er blitt foreslått før, men ikke en slik utvidelse av ordningen. Det synes jeg er interessant, sier statsråden til Dagsavisen.

– Er det en mer spiselig måte å kutte i sykelønnsordningen på?

– Jeg kan ikke utelukke det, men det er ikke aktuelt å gjøre noe med sykelønnsordningen denne stortingsperioden, uansett, sier Hauglie.

– Jeg ser frem til å lese rapporten grundig. Den kommer nok til å vekke debatt. Det er bra, og helt nødvendig. Det er store grupper som står utenfor arbeidsmarkedet som sliter med å komme med, og det er viktig for bærekraften til velferdssamfunnet.