Verkstedarbeiderne i Mantena stålsetter seg foran neste anbud: – Verst er det med de eldre arbeidstakerne

MORTEN HANSEN

morten.hansen@lomedia.no

I løpet av sommeren skal Jernbanedirektoratet etter planen avgjøre hvem som vinner anbudet på «Trafikkpakke 2 Nord». I dag er det NSB som trafikkerer Dovrebanen, Raumabanen, Rørosbanen, Trønderbanen, Meråkerbanen, Nordlandsbanen og Saltenpendelen. Mantena har vedlikeholdet på togene.

Nå er det usikkerhet som preger mange av dem som jobber hos Mantena på Marienborg i Trondheim.

– Usikkerheten er det som sliter mest på folk. Å skru på et togsett er omtrent det samme om det står Mantena eller Stadler – eller noe annet – på ryggen. Men å ikke vite om man har jobb, eller hvilke arbeidsvilkår man får, det er tungt, sier Jomar Kvitland, leder av Statsbanenes Verkstedforening i Trondheim.

Han konstaterer at denne usikkerheten preger verkstedarbeiderne på mange forskjellige måter. Verst er det for de eldste arbeidstakerne.

– De som er unge, er nok ikke så bekymret. Men for de som har passert 50, og ikke er de mest attraktive på arbeidsmarkedet, er det bekymring. Det hjelper ikke om politikerne sier at seniorene skal jobbe mer og lengre. Det er dessverre ikke sånn det fungerer, sier Kvitland.

LES OGSÅ: NSB dropper Mantena, velger sveitsiske Stadler for vedlikehold av Flirt-togene

Forlater skipet tørrskodd

En av dem som ikke orker å kjenne på usikkerheten, er Bjørn Storvold. Han konstaterer at det er nye tider på Marienborg.

– Vi ser jo at det er en anbudskonkurranse på gang. Det skal være mer og mer effektivt, samtidig som folk som slutter, ikke blir erstattet, sier Storvold.

Han fyller snart 62 år. I juni blir han AFP-pensjonist.

– Jeg ser ikke noe poeng i å fortsette lenger. Man vet jo ikke noe. Si at Mantena ikke vinner anbudet om ett år. Får man lov til å fortsette i et nytt selskap, og får man beholde AFP? I verste fall må jeg stå i jobben til jeg er 67 år. Da gjelder det å forlate skipet mens man ennå kan gå tørrskodd, sier Storvold.

Saken fortsetter under bildet.

NOK JOBB: I juni går Bjørn Storvold (t.h.) av med pensjon. Da får Kjell Arne Melhus mer enn nok å gjøre. – Vi er en avdeling med to stykker. Og har mer enn nok å gjøre. Det skal man jo ikke klage over, smiler Melhus.

Morten Hansen

Orker ikke usikkerheten

Kvitland forteller at flere tenker i samme baner som Storvold. At de enten har bestemt seg for å gå av med AFP, eller i alle fall teller på knappene. De tør ikke vente for å se hva som skjer.

– De orker rett og slett ikke mer usikkerhet. De som velger å fortsette, eller ikke er gamle nok for AFP, er spente på hva som vil skje. Vinner Mantena, eller blir det noen andre? Og hvis det siste skjer; blir det virksomhetsoverdragelse? Mange lurer på hva som da vil skje med lønns- og arbeidsbetingelsene. Og så er det mange som tenker på om de i det hele tatt vil ha en jobb å gå til, sier Kvitland.

Kompetanse forsvinner

Selv om Mantena skulle vinne anbudet på vedlikeholdet av togene, er det ingen automatikk i at det er nok jobb til alle.

– Jeg antar at Mantena regner så lav pris som teoretisk mulig. Det vil kanskje gå ut over antallet medarbeidere vi har i dag. Vi må i alle fall være forberedt på det, konstaterer Kvitland.

Klubblederen på Marienborg liker ikke situasjonen. For det er ikke bare arbeidsplasser som blir borte. Kvitland er redd både kompetansen og arbeidsmiljøet blir skadelidende.

– Og så handler det også om hvordan man jobber. For alle som jobber med vedlikehold her, ligger det i ryggmargen at man fikser toget før man sender det ut. I en anbudshverdag fikser man det som står i anbudspapirene – ikke mer. Det er klart at det gjør noe med arbeidsmiljøet. Det er det ingen tvil om, fastslår Kvitland.

LES OGSÅ: 1400 jernbaneansatte skilles ut av Bane Nor: – Det eneste vi vet er at vi har en ny direktør på millionlønn

Tenker ikke langsiktig

Olav Haugen jobber på diagnosestasjonen på Marienborg. Der modifiserer, oppgraderer og tester de blant annet motorene som sitter i diesellokomotivene.

– Vi har motorer som skal gå i kanskje 40 år. Da er det lurt å være i forkant – og bruke litt ekstra penger på å forbedre materiellet. Og det er klart det koster ekstra. Bare utstyret vi bruker til å teste og søke etter feil, koster flere millioner. Før var det ikke noe problem. Da skjønte man at man sparte penger på sikt. Nå er det mye vanskeligere å få det til, sier Haugen.

Han har i flere tiår hatt ansvaret for at materiellet som Mantena sender fra seg, er best rustet til å motstå slitasjen som oppstår. Så anerkjent er det lille diagnosemiljøet på Marienborg, at Haugen var med på å teste partikkelfiltrene som ble brukt på bussene under OL i London.

Men snart takker Haugen for seg. Når han fyller 65 år, tar også han AFP.

– Nå er det kun det som står i anbudspapirene som skal utføres. Det er tungt å jobbe i et sånt system, konstaterer Haugen.

ph

Ser ikke sammenhengen

Kvitland sier at han og kollegaene hans merker at kompetanse blir borte – både fagarbeidere og ingeniører.

– Det er sikkert flere grunner til det. Men jeg vet at mange av fagarbeiderne som har funnet seg andre jobber, begrunner det med at de ikke liker utviklingen. Det er ikke med på å skape et positivt miljø. Og det er synd, for nå har vi nok av jobb her, sier Kvitland.

Han mener politikerne ikke skjønner godt nok hvordan jernbanen henger sammen.

– Vi hører at politikerne lover dobbelt så mange avganger i framtiden. Samtidig sier de at de gamle togene skal ut. Nå får vi riktignok nye Flirt-tog. Men vi vet jo ikke hvordan de vil fungere på de strekningene og i det klimaet vi har. Hvordan vil vedlikeholdet fungere når alt dette skal skje samtidig? Vi frykter at det vil ende med materiellmangel. For regnestykkene går ikke opp, mener Kvitland.

Saken fortsetter under bildet.

DIAGNOSESTASJONEN: Olav Haugen (fra høyre), Bjørn Lundemo og Håkon Kulbotten jobber i diagnosestasjonen på Marienborg. – Før skjønte man at det var lønnsomt på sikt å bruke penger på tester og modifisering. Sånn er det ikke lenger, sier Haugen. Snart takker han for seg og går av med AFP.

Morten Hansen

Varslet utrygghet

Klubblederen er også skuffet over hvordan de som jobber i Mantena blir behandlet av politikerne. At verkstedarbeiderne ikke har blitt hørt når de har bedt om virksomhetsoverdragelse.

– Det er jo dette vi har stått foran Stortinget og fortalt. At folk er usikre. At viktig kompetanse kan bli borte. Den usikkerheten vi som jobber her har nå, er ikke noe som kommer som lyn fra klar himmel. Dette er varslet.

Kvitland mener litt politisk velvilje hadde gjort arbeidsplassen og tilgangen på togvedlikeholdet sikrere.

– Man kan si mye om virksomhetsoverdragelse. Men det oppleves nå i alle fall som en trygghet for arbeidsplassen. Vi får nye klær og ny ledelse, men vi beholder jobbene våre. Det betyr også mye for de eldste arbeidstakerne. De som føler mest usikkerhet. Det betyr at de beholder muligheten til å gå av med AFP. Det betyr også at de kan velge å jobbe lenger, fordi de ikke risikerer å miste et gode. Det betyr for eksempel at en 59-åring ikke risikerer å gå åtte år som arbeidsledig, fordi han ikke fikk jobben han søkte på. Den jobben som han i dag har. Det var dette vi prøvde å forklare politikerne. Men det er tydelig at ideologien er viktigere enn oss på Marienborg, sier han.