Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

I tidligere tider var det gjerne slik at vi gikk på skole, begynte å arbeide og så sto i denne jobben fram til pensjonisttilværelsen. Slik er det ikke lenger. Nå bytter vi ofte jobber og må innrette oss etter et arbeidsliv i stadig større forandring.

Da er ett av svarene å bygge opp et bedre system for etter- og videreutdanning. Regjeringen har varslet en kompetansereform med overskriften «Lære hele livet». Den legges fram i neste måned. I den forbindelse er det interessant å trekke fram en rapport fra Tankesmien Agenda om en kompetansereform for varehandelen.

Følg oss på Facebook

Varehandelen er i en rivende teknologisk utvikling. Det anslås at 30.000 av de 375.000 arbeidsplassene i varehandelen vil være en saga blott i løpet av få år. Agenda foreslår et spleiselag som tar utgangspunkt i lønnsoppgjørene og hvor staten bidrar. Stikkordet er mer rettferdig fordeling av kompetanse. I dag er det nemlig slik at de med mest utdanning og høyest lønn får mest videreutdanning.

Derfor anbefaler Agenda å snu på flisa, slik at staten bidrar mer økonomisk til kompetanseløft hos lavtlønte. I varehandelen er det behov for korte og fleksible utdanningsløp i tråd med arbeidslivets behov. Arbeidsgiverforeningen Virke og fagforbundet Handel og kontor støtter ideen om et spleiselag basert på samarbeidet mellom arbeidsgiverne, fagbevegelsen og staten. En av fire bedrifter sier de mangler kompetanse.

Meld deg på nyhetsbrevet vårt

Virke-sjef Ivar H. Kristensen og HK-nestleder Bjørn Mietinen er imidlertid forsiktige med å love at deler av lønnspotten skal kunne gå til å finansiere økt kompetanse. De legger i stedet vekt på at staten må bidra betydelig. Talsmenn fra SV og Ap applauderer dette. Men Høyres Mathilde Tybring-Gjedde er mer tilbakeholden og poengterer at partene i arbeidslivet selv må stå for hovedfinansieringen.

Det er opplagt behov for å få på plass en bred kompetansereform. Situasjonen i varehandelen er beskrivende for utfordringene. Varehandelen trekker nå til seg de beste IT-hodene. Samtidig forsvinner kassafunksjonen. På den annen side må de butikkansatte bli flinkere til å veilede og gi eksperthjelp til kundene. Dette krever økt kompetanse på flere hold.

Finansiering og tilrettelegging er avgjørende for å lykkes med en kompetansereform. Ideen om å knytte denne til lønnsoppgjørene kan synes forlokkende, men det er tvilsomt om det er stor streikevilje for kompetansepåfyll. Men mer interessant et det å forbeholde reformen for bedrifter med tariffavtale. Det vil gi stimulans til å styrke det organiserte arbeidslivet. Men det skjer ikke med dagens regjering.