«Det er ikke noen kul følelse å motta penger fra Nav fordi du drømmer om å drive med teater»

Martin G. Slørdal

martin@lomedia.no

Inne på serveringsstedet Olympen i Oslo sitter skuespillerkollegene Liv Bernhoft Osa og Rebekka Jynge. Begge to jobber på Nationaltheatret, og de brenner for yrket sitt. Den største yrkesmessige forskjellen mellom dem er at Bernhoft Osa er fast ansatt, mens Jynge lever av skuespillerlivet på kortere kontrakter.

Usikkert arbeidsliv

Helt fra hun var liten har Rebekka Jynge drømt om å bli skuespiller. Hun fikk i ung alder mange bekreftelser på at hun hadde talent for å stå på scenen. I frykt for en usikker tilværelse i arbeidslivet, la hun skuespillerplanene på hylla i noen år.

– Jeg prøvde meg på mye annet først, men det gikk ikke, sier Jynge, som var ferdig utdannet skuespiller ved Westerdals i 2017.

Under utdanningen på Westerdals gjorde Jynge en workshop med Hanne Tømta, teatersjefen på Nationaltheatret. Det skulle bli nyttig.

Stykkekontrakter

Som nyutdannet fikk Rebekka Jynge få eller ingen oppdrag som skuespiller. Hun ventet på at noen skulle kontakte henne, men telefonene uteble.

– Som skuespiller må du søke og ringe selv på det som finnes av muligheter. Dette er en jobb som må gjøres, sier hun.

Våren 2018 løsnet det for Rebekka Jynge. En skuespiller som var tiltenkt en rolle på Nationaltheatret kunne plutselig ikke ta jobben, og Jynge fikk muligheten i stykkene Ulven og Byggmester Solnes. Dette var på såkalte stykkekontrakter som varer så lenge stykkene pågår. Jynge var sikret jobb og inntekt fra skuespilleryrket i et halvt års tid. Telefoner og søknader til teateret nyttet, og drømmen levde.

– Det var helt fantastisk. Jeg fikk en fot innafor døra på Nationaltheatret. Å ha det på cv-en er gigantisk, sier skuespilleren.

Saken fortsetter under bildet.

FAST OG MIDLERTIDIG: Liv Bernhoft Osa og Rebekka Jynge jobber begge på Nationaltheatre. Osa har vært fast ansatt i 40 år. Jynge går på stykkekontrakter.

Martin Guttormsen Slørdal

Dagpenger og deltidsjobber

Rebekka Jynge forteller at hun kjenner til flere i skuespillermiljøet som blant annet kjører T-bane eller jobber i bar for å holde hjulene i gang. Hun har også tatt andre jobber når telefonene fra teatrene eller produksjonsselskapene har uteblitt, blant annet som assistent i et castingbyrå. Jynge har også vært arbeidsledig, forteller hun.

– Det er ikke noen kul følelse å motta penger fra Nav fordi du drømmer om å drive med teater, sier hun.

Fornøyd med lønna på teateret

Rebekka Jynge sier at på Nationaltheatret er lønna god og til å leve av. Der slurves det ikke med hva skuespillerne har krav på. Verre kan det være å forhandle om lønn med et produksjonsselskap som ber en skuespiller om å komme på audition.

– Du får beskjed om at «dette er lønna». Selv om det er dårlig betalt, så kan du ikke forhandle om noe mer, for da vet du at du risikerer å miste jobben, sier hun.

Jynge forteller at hun har brukt Skuespillerforbundet for å sjekke kontrakter hun har blitt tilbudt i reklamejobber.

– Jeg må tørre å sette spørsmål ved kontrakten, og jeg må også kunne si «vent litt, jeg må ha noen dager på meg før jeg bestemmer meg», sier hun.

Mulighet til å ta permisjon

Liv Bernhoft Osa har vært fast ansatt på Nationaltheatret siden 1979, og er tillitsvalgt i Skuespillerforbundet på teateret. I stykket Ulven spilte Bernhoft Osa bjellesau og Jynge lamunge, noe hun tenker på med en viss symbolverdi.

Saken fortsetter under bildet.

ULVEN: Fra venstre: Skuespillerne Liv Bernhoft Osa, Rebekka Jynge, Trond Espen Seim og Anne Krigsvoll.

Privat

Det at hun er fast ansatt, er ikke noen sovepute for henne, forteller den erfarne skuespilleren. Hun har en uro i seg, noe hun tror følger med yrket.

Muligheten til å utvikle seg slik at hun ikke stagnerer som skuespiller, er viktig, og det skuespillerens ansvar å sørge for dette, sier hun. Derfor har hun hatt mange permisjoner fra Nationaltheatret for å spille i et stort antall roller i TV-serier, i filmer og på andre teatre.

– Det å ha muligheten til å komme tilbake på teateret etter permisjon, det er jeg ydmyk overfor, sier Bernhoft Osa.

– Bare det å kunne vite at du har et yrke å komme tilbake til etter en barnefødsel. Det er ingen selvfølge når du ikke er fast ansatt, sier hun.

Creo foreslår musikerallianse for å gjøre det tryggere å være frilanser

De unge ruler på teateret

Liv Bernhoft Osa tror det var lettere å få en fast ansettelse på et teater i Norge da hun fikk det som 22-åring, enn det er i dag. Hun er glad for at de faste skuespillerne stadig får muligheten til å bli kjent med nye fjes.

Da Bernhoft Osa begynte på teateret «rulet» de eldre skuespillerne.

– Samarbeidet mellom gamle, erfarne skuespillere og de unge er befriende og viktig. Nå er det de unge som «ruler», sier hun og kikker på Rebekka Jynge.

Liv Bernhoft Osa legger til at det er viktig for Nationaltheatret å ha visst antall årsverk med faste ansatte skuespillere.

– Vi skal ha en fast, sterk gruppe med skuespillere på teateret. Hvis ikke blir vi et produksjonsselskap, sier hun.

For mange skuespillere, for få jobber

Både Rebekka Jynge og Liv Bernhoft Osa er enige i at skuespilleryrket er fantastisk, og at Nationaltheatret er en veldig fin arbeidsplass.

Jynge har fått en ny stykkekontrakt og spiller i stykket Harper Regan fram til og med 8. februar. Etter det må hun igjen banke på dørene.

Jynge tenker at grunnen til at en fast ansettelse er langt unna for hennes del, henger sammen med antall skuespillere som utdannes her i landet.

– Skolene tar inn for mange studenter, og det utdannes for mange skuespillere. Det blir for mange om de samme jobbene, mener hun.

Det burde være et behov for å ansette skuespillere i andre deler av arbeidslivet enn på teatrene, og at kunnskapen til en skuespiller kan brukes i andre yrker som i markedsføring eller i omsorgsyrker, foreslår hun.

– Jeg elsker dette yrket, men jeg må ta ett år av gangen, sier Rebekka Jynge.

Bruken av midlertidighet øker

16 prosent av scenekunstnerne i Norge er fast ansatt, ifølge Telemarksforskning. På de sju største institusjonsteatrene i Norge finnes det i dag 152 faste skuespillerstillinger. Dette er et antall som Norsk Skuespillerforbund har vært med på å forhandle fram med teatrene lokalt, sier Knut Alfsen, forbundsleder i Norsk Skuespillerforbund.

– Det kunne vært noen flere etter mitt syn, mener han.

Knut Alfsen sier at mange skuespillere har vanskelig med å få oppdrag, og at oppdragene ofte blir av kortvarig karakter.

– Den største utfordringen for skuespillere i dag er den stadige økende bruken av midlertidighet, sier forbundslederen.

Han er enig med Rebekka Jynge i at det utdannes for mange skuespillere i Norge.

– Mange vil bli skuespillere, og det finnes et privat marked for å bli det. Noen har råd til å betale 80.000 kroner i året for å gå på en skole, sier Alfsen.

Saken fortsetter under bildet.

FLERE MIDLERTIDIGE: – Den største utfordringen for skuespillere i dag er den stadige økende bruken av midlertidighet, sier leder i Skuespillerforbundet, Knut Alfsen.

Gisle Bjørneby

Ikke aktuelt med LO-medlemskap

Hvorvidt Skuespillerforbundet skal bli en del av LO, er noe som står på dagsordenen i forbundet ved jevne mellomrom, forteller Knut Alfsen.

– Det er en nytte-kostvurdering. Hva vinner vi, og hva koster det for oss, sier han.

Han sier at Skuespillerforbundet samarbeider godt med LO i dag, men de har ingen planer om å bli medlemmer.

– Det skjer ikke i umiddelbar fremtid, sier han til LO-Aktuelt.