GURO GULSTUEN NORDHAGEN

guro.gulstuen.nordhagen@fagbladet.no

– Læreren min kalte meg dum da jeg fortalte ham at jeg ville søke meg inn på en yrkesfaglig linje, sier Ann-Kristin Birkelund (19).

Fagbladet møtte henne på utdanningsmessa på Hellerudsletta. Der stod hun og hundrevis av andre på stand for å vise faget sitt til usikre tiendeklassinger som snart skal søke linje på videregående skole.

Se video med Ann-Kristin her:

Ann-Kristin Birkelund (19).

Trosset andres forventning

Ann-Kristin var toppelev i klassen på ungdomsskolen. Hun hadde 5,6 i karaktersnitt i 10. klasse, og både lærere og klassekamerater forventet at hun kom til å velge studiespesialisering og realfag på videregående. Slik ble det ikke.

– Jeg syntes ikke skolen var utfordrende nok – jeg ville jobbe praktisk. Foreldrene mine er begge yrkesfaglig utdannet, så jeg fikk god støtte hjemmefra, men klassekamerater og lærere ble veldig overrasket, sier hun.

Etter ungdomsskolen trosset hun lærerens forventninger, og medelevers antatte fordommer om at alle som går yrkesfag er late, og startet på linjen Service og samferdsel.

Etter et år på Service og samferdsel fikk hun lærlingplass som kontorfagarbeider hos Studieforbundet AOF, og tar fagbrev neste høst. Hun angrer ikke på valget hun tok.

Hun forteller om en variert arbeidsdag med mye ansvar. Blant annet arrangerer hun alle samlinger og konferanser, har ansvar for alle praksiselevene i alle bedrifter, holder foredrag og skriver blogg om hvordan det er å være lærling. Den kan du lese her.

(Saken fortsetter under bildet.)

Yrkesfag øker mest

Høsten 2018 var det 3.468 nye elever ved førsteåret på Service og samferdsel, ifølge utdanning.no. Etter et år kan man velge Salg, service og sikkerhet og gå et år på skolen med det og to år som lærling i kontor- og administrasjonsfag i bedrift. Man kan også gjøre som Ann-Kristin og ta tre år som lærling etter førsteåret på videregående.

– Da jeg fikk vite at jeg kunne begynne å jobbe etter førsteåret, ble jeg kjempeglad! Jeg ville jobbe praktisk, for det var mye mer utfordrende for meg enn teori, sier Birkelund.

Flere søker yrkesfag og færre søker studieforberedende på Vg1 sammenlignet med i fjor. På yrkesfag er det en økning på 1.200, mens det på studieforberedende er en nedgang på 900. Denne endringen gjør at det nå er omtrent like mange søkere til yrkesfag og studieforberedende på Vg1.

(Saken fortsetter under bildet.)

– Bare tapere går yrkesfag

Ann-Kristin forteller at hun føler det blir sett ned på å gå yrkesfag og tror det kommer av uvitenhet. Sondre Bosaaen (20) som er lærling i kjemi- og prosessfag har også møtt på fordommer for/mot å gå yrkesfag.

– Jeg tror mange er redd for yrkesfag og har fordommer fordi folk med lave karakterer velger det. Jeg tror det er derfor mange kan tenke at det bare er tapere som går det, sier han.

Torgeir Nyen har blant annet forsket på overgangen mellom ungdomsskole og yrkesfag og kvalitet i fag- og yrkesopplæringen. Han tror fordommene kommer av at folk ikke vet eller forstår hvilke muligheter det gir å gå yrkesfag.

Foreldrene må inn

Lærlingene på studiemessa forteller at messa er åpen for foreldre også, men at det er veldig få som møter opp.

– I går var det en gutt som fortalte meg at foreldrene ble sure da han sa han ville gå yrkesfaglig linje og jobbe med IKT, sier Ann-Kristin Birkelund.

Til det svarte hun at gutten måtte invitere foreldrene til messa og ga ham e-posten sin, så de kunne få info over e-post. Hun påpeker at foreldrene må inn og engasjere seg mer for å endre holdninger.

Torgeir Nyen mener foreldrene ikke må være så redde for at barna velger yrkesfag, og at det er en fordel å velge en utdanning man er interessert i.

– I Oslo er det en høy andel foreldre med høyere utdanning som vil at barna skal gå studiespesialiserende linje. Det er en geografisk forskjell her. Men uansett hva man velger blir det lettere å ombestemme seg, og man kan også ta studiekompetanse etter å ha tatt fagbrev, sier han.