Therese flyttet 200 mil for å få jobb
Både Therese Wessel og samboeren var maskinførere i Sydvaranger Gruve. Da bedriften gikk konkurs, mistet begge jobben. Nå har de slått seg ned i Vestfold.
Flytte: Fra å kjøre svære dumpere i bruddet i Bjørnevatn i Syd-Varanger kommune, kjører Therese Wessel i dag mye mindre maskiner i Vestfold.
Tri Nguyen Dinh
På morningen onsdag 18. november i 2015 fikk Therese Wessel en e-post hun godt kunne ha vært foruten. Der sto det at Sydvaranger Gruver er konkurs.
– Det kom uten forvarsel. Vi trodde på at det skulle komme på plass en ny investor. Alle sa det, sa Wessel til Arbeidsmanden den gang.
Les også: Fagorganiserte har høyere lønn
Fast jobb
Nå har det gått et drøyt år. Therese og samboeren Morten har flyttet til Vestfold. Hun har fått seg fast jobb. Men samboeren leter fortsatt etter arbeid.
– Det er ikke så lett å få seg jobb her nede. Det går mye på nettverk og jungeltelegrafen. I tillegg må man ha mer papirer, for eksempel hvis man skal jobbe langs en vei. Jobbene her er ikke på et innelukket område, sånn som på Bjørnevatn i gruva i Sør-Varanger, forklarer hun.
Selv har hun fått fast jobb hos den lokale entreprenøren Carl C. Fon, og er veldig fornøyd med det.
– Jeg trives veldig godt! Det er veldige ålreite folk å jobbe med, og det virker som en trygg jobb.
I Sydvaranger Gruve kjørte hun maskiner på mellom 100 og 270 tonn. Nå kjører hun en maskin på åtte tonn.
– Det er annerledes i forhold til det jeg er vant til, men veldig artig. Nå kan jeg kjøre helt inntil husvegger, og driver blant annet med drenering.
Savn: Therese trives veldig godt i den nye jobben, men savner likevel tiden som maskinfører i Bjørnevatn.
Tri Nguyen Dinh
Vær forberedt
At jobben hos Carl C. Fon er trygg, er viktig for Therese. Så hun slipper å oppleve det samme igjen.
Hennes råd til andre som jobber i bedrifter som sliter økonomisk er å forberede seg godt før konkursen er et faktum.
– Vi visste jo at Sydvaranger ikke gikk så bra, men var ikke så kjappe med å finne ut hva vi skulle gjøre. Plutselig sto vi der begge to uten jobb. Vi hadde levd litt for høyt i håpet om at bedriften også skulle komme seg gjennom den siste knipa. Det gjorde den jo ikke.
Vil du har nyhetsbrev fra Arbeidsmanden? Meld deg på her
Tungt
Tiden etter konkursen var tung.
– Det har vært tøft. Vi mistet begge inntektene på en gang. Men nå har vi kommet oss ganske godt opp. Nå vet vi at jeg har fast jobb og en stabil inntekt.
At de havnet i Vestfold var kanskje ikke helt tilfeldig. Therese er opprinnelig fra Sandefjord , og har familie der. Samboeren var også positivt innstilt til å flytte fra Kirkenes. Etter konkursen var det mange om beinet på ledige stillinger.
Trygt: Dersom Therese skal flytte tilbake til Kirkenes for å jobbe i Sydvaranger Gruve, vil hun være 100 prosent sikker på at jobben er trygg.
Tri Nguyen Dinh
Tilbake?
Men de har likevel lyst til å reise tilbake til Kirkenes – om noen år.
– Jeg savner Sydvaranger ekstremt mye. Det var en flott arbeidsplass.
Innimellom kommer det drypp av positive nyheter fra Sydvaranger Gruve. I januar sa kommunen ja til å starte opp igjen drift i gruva. Bedriften må også ha konsesjon og utvinningstillatelse fra Direktoratet for mineralforvaltning, men kommunens ja er et viktig skritt i retning gjenåpning.
Likevel. Therese kommer ikke til å hoppe på første fly til Kirkenes hvis det blir utlyst ledige stillinger i dagbruddet.
– Det må komme investorer med veldig mange penger for å få gruva i gang igjen. Jeg har ikke lyst til å begynne å jobbe der uten å vite at det er 100 prosent stabilt og en sikker arbeidsplass, avslutter hun.
Les også:
• Stortinget reddet sluttvederlagsordningen, men Svenn Erik (60) venter fremdeles
Dette er en sak fra
Vi skriver om og for arbeidsfolk i blant annet anlegg, vakt, renhold, asfalt og bergverk.
