JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
KULTURPUBEN PÅ LILLESTRØM: Deler av Vålerenga mannskor synger Rudolf Nilsen-tekster

KULTURPUBEN PÅ LILLESTRØM: Deler av Vålerenga mannskor synger Rudolf Nilsen-tekster

Jan-Erik Østlie

Arbeidersang

Vålerenga mannskor synger Rudolf Nilsen på hjemme- og bortebane

En gategutt fra Vålerenga på besøk i Lillestrøm. Er’e mulig? Ja, for Vålerenga mannskor er alt mulig.

jan.erik@lomedia.no

Hvem var Rudolf Nilsen? Jo, han var så mye og mangt – han var kommunisten og bestekompisen til Arne Paasche Aasen, lyriker, gategutt, bohem og revolusjonær sovjetvenn – men hva ville han ha sagt om han hadde fått møte Stalin?

– Det vet vi ikke, sier Leif Høghaug som skriver biografi om Rudolf Nilsen.

Tuberkulosen tok ham

Rudolf Nilsen døde av tuberkulose 23. april 1929 i Paris. Da hadde han vært på reise i Europa sammen med to kamerater. De var pengelense, men ikke rådville. Skjønt, sykdommen – den grusomme sykdommen arbeiderklassen på Nilsens tid fryktet mer enn noe annet, tuberkulosen, den ble hans bane.

Han hadde akkurat rukket å bli 28 år og nesten to måneder gammel. Hjemme i Oslo, hans elskede by, satt Ella Qvist, senere skuespiller Ella Hval, og ventet på sin ett år yngre ektemann som etter hvert kom hjem, men altså da ikke var i live.

Fikk du med deg denne? Fra arbeiderkamp til fotballstadion: Allsangens blodige alvor

He want lay down

Men Rudolf Nilsen, Rulle blant venner, døde egentlig aldri helt. For diktene hans er seinere blitt allemannseie, i hvert falt blant arbeiderklassen og de politiske vennene hans på venstresida – Lars Klevstrand, Lillebjørn Nilsen, Kari Svendsen, Steinar Ofsdal, Jon Arne Corell, Carl Morten Iversen, Moddi – og alle vi andre.

Og ikke å forglemme Vålerengas mannskor fra Oslos mest kjente bydel, bydelen hvor Rudolf Nilsen faktisk ble født 28. februar 1901.

Videoen: Vålerenga mannskor synger «Kjærlighet» (Rudolf Nilsen / Eva Holm Foosnæs):

Vålerenga mannskor

Vålerenga kjerke i LSK-land

Jeg møter Bjørnar Nørstebø, sanger og kontaktperson for mannskoret. Vi er på Kulturpuben i Lillestrøm, det er onsdag kveld 4. mai. 1. mai var koret og sang for ei fullstappa Vålerenga kirke, 418 i alt, dagen etter sang de på Håndverkeren i Drammen.

Nå er det bønda i stasjonsbyen som skal få gleden av de om lag 30 koristene som skal synge 14 sanger, der 13 av dem har tekster av Rulle.

Sang nr. 14 heter Vålerenga kjerke, og det er temmelig tøft at de i det hele tatt tørr å framføre denne beryktede hymnen bare et steinkast fra Storgata i LSK-land.

Men de gutta her kan mer enn å synge. Torsdag 5. mai sang de også i Grorud samfunnshus.

Samfunnshuset: Sissel og Line ville se hva Folkets Hus brukes til i dag. Nå har 53 ulike besøk blitt bok

Øver to timer i uka

Vålerenga mannskor ble dannet allerede i 1921, og ble reetablert igjen i 2019.

– Da var vi 14-15 mann, men vi har hele tida siden blitt flere og flere, forteller Nørstebø, i dag er de om lag 45, og han legger til at du trenger ikke være så jævlig god til å synge for å være med. De øver to timer hver eneste uke. Dirigenten for koret heter Synnøve Sætre Hveem.

– Hvorfor har dere valgt et repertoar med så mange Rudolf Nilsen-tekster?

– Han er jo en byforfatter med flotte tekster da, og bodde sine første år på Vålerenga, sier han.

To diktsamlinger

Koret opptrer imidlertid ikke aleine. De har hyra inn forfatteren Leif Høghaug som skriver på en biografi om Rulle.

Etter et par-tre sanger, snakker Høghaug litt om hvem Nilsen var. Blant annet at hans mellomnavn var William, antagelig oppkalt etter William Booth, grunnleggeren av Frelsesarmeen hvor Rulles mor var svært aktiv.

Det var skrive Rulle ville. Og hadde det ikke vært for hans korte liv, hadde det nok blitt langt mer enn de to diktsamlingene han fikk gitt ut – På Stengrunn i 1925 og På Gjensyn i 1927.

Tro og håp

Rudolf Nilsen trodde på noe, forteller Høghaug, han hadde et håp. Om et bedre liv for arbeidsfolk både i gråbeinsgårdene på Oslos østkant og i landet for øvrig.

To ganger, i 1926 og 1927, fikk han besøkt Sovjetunionen, landet han elsket nesten like høyt som sitt eget.

Høghaug understreker imidlertid på det sterkest at dette landet var noe helt annet enn dagens Russland.

Hjemve

Rulle bodde en kort periode i ei hytte på Lørenskog sammen med sin kone Ella, men ingen av dem trivdes her – for det var jo i byen han hørte hjemme, ikke i skauen blant trær og kongler. I Lørenskog fikk han hjemve, og skrev et dikt om det også – et dikt mannskoret har på repertoaret.

Saken fortsetter under bildet.

Vålerenga mannskor

Drømmen om Sovjetunionen

Rulles dikt rommer det meste, tematisk og stilistisk. Politikk og kjærlighet, morsomt og sarkastisk. Dessuten skrev han mange petiter.

Diktet «På Stengrunn», som koret også synger – du vet det som åpner med «De unge bjerkene i svarte byen» - fikk Rulle 1000 kroner for. Og drakk opp alt sammen med gode venner.

Høghaug forteller at Rulle var seg bevisst klassekampen, den som hadde ført det russiske folket fram til sin revolusjon i 1917. Den glemte Rudolf Nilsen aldri, den var selve drømmen.

Internasjonalen

Da mannskoret stemmer i med den fjortende sangen som heter "Ferdig med alt", trodde de fleste av oss at koret mente det, men applausen ville ingen ende ta i det gamle trehuset vis av vis Lillestrøm stasjon.

Det var tid for ekstranummer. "Opp alle jorden bundne treller, opp I som sulten knuget har ..." og så videre, da Internasjonalen fylte lokalet var det nesten så de kunne høre musikken helt opp til Strømmen, og det gikk en engel gjennom rommet.