Camilla Yndestad

camilla.yndestad@lomedia.no 

Ann Jeanette Westrum er renholder og regiontillitsvalgt i ISS. Hun frykter for konsekvensene dersom det blir Høyre og FrP-regjering til høsten.

– Da tenker jeg at det fort kan bli innført karensdager sånn som i Sverige, forteller renholderen.

For hos vårt naboland i øst har de lang erfaring med karensdag – eller mer presist en karensavgift.

Karensavdraget er et avdrag i sykelønna tilsvarende 20 prosent av det du tjener på en uke.

– Det er ikke sånn at man blir friskere av lite penger. Jeg tror heller ikke at det å gå på jobb om man er syk er noe bra. Man kommer jo til å smitte dem rundt seg, sier Westrum.

Kan bli vanskelig å betjene lånet

Arbeidsmanden har tidligere fortalt historien om hvordan Ann Jeanette Westrum i 2019 fikk påvist en kreftsvulst på hjernen.

Svulsten påvirket blant annet taleevnen, og behandlingen ga henne fatigue.

Midt oppi dette måtte hun kjempe for å få utbetalt sykepenger fra Nav.

Etter fire måneder på sykepenger stoppet nemlig utbetalingen fra Nav opp etter kluss i systemet, og renholderen måtte gå to måneder uten lønn.

– Det er ikke noe artig å ringe banken og spørre om å få stoppet lånet, og si: «Jeg vet ikke når jeg har penger til å betale igjen», fortalte renholderen den gangen.

Om det blir endringer i sykelønna, frykter Westrum at flere enn henne kommer til å måtte ta samme vanskelige telefonsamtalen til banken.

– Det vil føre til flere fattige i landet. Politikerne skal spare penger, og så ser de at sykefraværet er høyt. Det siste kan jeg være enig i, men det å ta pengene fra folk er ikke måten å gjøre det på, sier hun.

Ny IA-avtale

En av vårens store politiske kamper handlet om hvorvidt sykelønnsordningen skulle fredes i fire år eller ikke, i IA-avtalen (avtale for inkluderende arbeidsliv).

I den gamle IA-avtalen sto det at «Regjeringen vil ikke foreslå endringer i sykelønnsordningen i denne avtaleperioden, verken for arbeidsgivere eller arbeidstakere, med mindre partene er enige om det.»

Denne setningen ga arbeidslivets parter en slags vetorett mot endringer i sykelønnsordningen. LO ønsket å ha den med i en ny, fireårig avtale, men vant ikke fram.

I den nye IA-avtalen er denne setningen fjernet.

I stedet står det at partene «viser til at endringer i sentrale velferdsordninger baseres på brede forlik.»

Partene i arbeidslivet og regjeringen ble i den nye IA-avtalen også enige om å bruke 2025 og 2026 på en bred kunnskapsinnhenting om sykefraværet, for å finne tiltak for å få det ned.

Det betyr at sykelønna ikke er fredet på samme måten som den var.

Hva vil da skje dersom høyre-siden får flertall ved høstens stortingsvalg?

Dette sier partiene

En kjapp titt innom ulike partiprogram viser at Arbeiderpartiet går inn for full lønn under sykdom, uten kutt i dagens sykelønnsordning.

I Frp sitt partiprogram står det at partiet vil ha «en god sykelønnsordning som i likhet med dagens ordning sikrer den enkelte en trygg og forutsigbar inntekt ved sykdom. I tillegg må Nav få muligheten til å innrette arbeidet slik at flere får arbeidsrettet tiltak tidligere.»

Både SV og Rødt mener at sykelønnsordningen er en av de viktigste bærebjelkene i den norske velferdsstaten, og Senterpartiet «vil slå ring om viktige velferdsytelser som sykelønn, alderspensjon og uføretrygd.»

Høyre skriver i sitt partiprogram at de ikke ønsker kutt i sykepengene folk får utbetalt, men å få ned sykefraværet. Partiet etterlyser mer gradering av sykmeldinger, og en omlegging av arbeidsgiverperioden i sykelønnen. 

Krysser fingrene for Jonas

Ann Jeanette Westrum er klar på at hun skulle ønske at den nye IA-avtalen hadde vernet om sykelønn på lik linje som den gamle avtalen.

Hun ser hva partiene på høyre-siden sier om at sykelønna skal bestå, men er likevel ikke trygg på at sykelønna vil bli fredet dersom det blir en høyre-regjering.

– De er ikke å stole på, de sier en ting og gjør noe annet. Høyre-siden kutter velferden med et pennestrøk. Om de ønsker at sykelønna ikke skal røres, hvorfor trekker de fram karensdager og reduksjon i sykelønn i utgangspunktet, spør Westrum.

Selv krysser hun fingrene for at Jonas Gahr Støre får fortsette ved roret også etter høstens stortingsvalg.

– Nå er det viktig at vi kjemper og får beholde Arbeidspartiet ved makta, sier hun.

Dette svarer Høyre og FrP

Dagfinn Henrik Olsen, stortingsrepresentant og arbeidspolitisk talsperson for FrP, mener at sykelønna står tryggere med FrP i regjering enn med Arbeiderpartiet.

– Når Ann Jeanette Westrum mener at IA-avtalen som Tonje Brenna (Ap) fremforhandlet ikke lenger freder sykelønnsavtalen, så er det Arbeiderparti-politikk hun er redd for, ikke FrP-politikk, sier Olsen.

Han forteller at FrP har vært tydelig på at de ikke har planer om karensdag, eller kutt i sykelønna.

– Tvert imot har vi forslag om å utbedre sykelønnsordningen på en måte som vil komme Westrum og andre som sliter med langvarig sykdom til gode. Vi mener sykelønnen burde omgjøres til en pott hvor det ene året med full sykelønn omgjøres til en tidskonto hvor man kan ta ut sykelønnen gradert over opp til to år, sier Olsen.

Han legger til:

– Vi vet at det å jobbe litt er til hjelp for mange, og ønsker med dette å oppmuntre til det, samtidig som vi anerkjenner at mange sykdomsløp tar lengre tid.

Anna Molberg fra Høyre forteller at Westrum ikke trenger å frykte for sykelønna dersom Høyre vinner valget.

– Høyre vil at dagens kompensasjon for arbeidstakere skal beholdes. Sykdom kan ramme oss alle og da skal man få god hjelp. For den som er syk er det belastende å være utenfor jobb lenge, og bedriftene våre trenger sine ansatte for å få hjulene til å gå rundt, sier Molberg.

Hun forteller videre at Høyre ser med stor bekymring på det høye sykefraværet, og at partiet derfor er opptatt av at man må lære mer om hva som faktisk virker for å få folk tilbake i jobb raskere.

– Vi tror løsningen ligger i et bedre samspill mellom den sykmeldte, arbeidsgiver, Nav og lege, sier Molberg.