Ane Børrud" />

Her må Nasjonalmuseet-vekteren passe ekstra godt på

På en mykest mulig måte tar vekteren Amin Shahbazi imot barn som løper mot kunstverket på Nasjonalmuseet.
Amin Shahbazi er en av 300 vektere som vokter over Norges kunstskatter på det splitter nye Nasjonalmuseet.

Amin Shahbazi er en av 300 vektere som vokter over Norges kunstskatter på det splitter nye Nasjonalmuseet.

Ole Palmstrøm

02.01.2023
12:36
31.01.2023 11:53

ane.borrud@lomedia.no

Å forklare at denne veggen er kunst, og ikke til å leke i, er en av oppgavene til vekterne på Nasjonalmuseet.

Kunstverket «Escalade Beyond Chromatic Lands» er laget av Sheila Hicks, og er 6 meter høyt og 16 meter langt. Det er ett av 6.500 kunstverk som publikum kan nyte i Nordens største kunstmuseum, Nasjonal­museet.

– Det er ikke bare barn som har lyst til å løpe inn i den veggen, ler Amin Shahbazi.

Norges nye kultur-stolthet åpnet 11. juni, og Amin begynner å få erfaring med hvor han må passe ekstra godt på publikum.

I det nye museet er kunsten som tidligere var utstilt på Nasjonalgalleriet, Museet for samtidskunst og Kunstindustrimuseet samlet under samme tak. Allerede 3. januar begynte Amin Shahbazi opplæringen som vekter ved Nasjonalmuseet.

– Jobben min er 1: Service. 2: sikkerhet, 3: sikkerhet og 4: sikkerhet.

Nasjonalmuseet er Securitas‘ største objekt, med rundt 300 vektere.

– Jeg kjenner ikke alle 300 vekterne, men jeg kjenner 200. Og selv om jobben vår er seriøs, er det lov å tulle med kollegaer – det er morsomt, smiler Amin.

Han har blitt interessert i kunsthistorie etter først å ha jobbet på Blaafarveværket, og nå Nasjonalmuseet. Derfor har han begynt å lese seg opp på kunsten i hjemlandet sitt, Iran.

Etter det skal han lese seg opp på den norske kunsthistorien.

Nasjonalmuseet har 86 rom, og det er mange vektere som passer på kunsten. Hver vekter har et område som de passer på, og disse rullerer.

Amin Shahbazi er 38 år, og har vært vekter i to år. På Nasjonalmuseet jobber han som vaktleder, resepsjonist og i varemottak.

Som vaktleder går Amin rundt og snakker med de andre vekterne og sjekker om de har det bra eller trenger en pause.

Ole Palmstrøm

Skrik, malt at Edvard Munch i 1893, er kanskje det mest berømte maleriet til Nasjonalmuseet.

– De dagene vi har flest besøkende, er dager det er dårlig vær. Men i Munch-rommet er det alltid veldig travelt, og her er det bestandig to vektere på jobb, forteller Amin.

De besøkende kan sitte og betrakte kunstverkene så lenge de vil.

– Hvis en person vil sitte å se på «Skrik» hele dagen, så vær så god!

Ole Palmstrøm

«Familefrokost» av Gustav Wentzel fra 1882 er et av Amirs favorittbilder.

– Det er også utrolig detaljert. Man opplever at man selv er en gjest ved frokosten, sier Amin. 

Foran bildet er det en strek på gulvet. Det er ikke lov for de besøkende å trå over den, og det er ikke lov å røre bildene.

– Det er oftest folk som ikke tenker seg om, som vil vise noe, som går for nære, forteller Amin.

Ole Palmstrøm

«En begravelse om bord» av Carl Sundt-Hansen er et annet favorittbilde. 

– Det ser ut som et fotografi. Se så mange detaljer det er! For eksempel gutten på bakerste rad som biter i lua si. Bildet er malt i 1890, men ser ut som om det er nymalt, sier han. 

Ole Palmstrøm

Amin går rundt langt hver dag på jobb. Han synes det er bedre å gå enn å stå stille.

Med 25.000 skritt per dag på jobb er det viktig å ha gode sko.

Ole Palmstrøm

Vekterne på Nasjonalmuseet får mange spørsmål fra de besøkende om kunsten.

– Hvis jeg ikke er 100 prosent sikker, så svarer jeg ikke. Da tilkaller jeg vertene som jobber her. De kan mye mer om kunstverkene enn meg, forklarer Amin.

Ole Palmstrøm

I rom 86 er både skriften på veggen og bordet med benker kunst. Bordet er en nøyaktig kopi av at møbel fra en spisesal i et amerikansk fengsel. Her må vekterne passe spesielt godt på.

Det er ikke alle som skjønner at benkene ikke er til å sitte på.

Ole Palmstrøm

I kafeteriaen er veggmaleriet Wall Drawing #839. Det ble opprinnelig laget til forsikringsselskapet Storebrands hovedkontor i Oslo på slutten av 1990-tallet.

I 2017 ble verket gitt i gave til Nasjonalmuseet. Men hvordan flytter man et over 30 meter langt kunstverk som er malt direkte på en vegg?

Kunstneren opererte med instruksjoner – et såkalt sertifikat – som forklarte hvordan verket skulle lages, før han overlot hele male- og tegnearbeidet til andre. Dette sertifikatet gir også eieren rett til å flytte verket.

Det er et sånt sertifikat – og ikke en fysisk vegg – museet har fått i gave av Storebrand.

Siden verket ikke kan finnes i to versjoner samtidig, ble veggen i Storebrands lokaler malt over, da veggen her i museet sto ferdig.

Ole Palmstrøm


Det er kunst i alle slags størrelser på Nasjonalmuseet. Jordballong er laget av Ingrid Karlsen, og er fra 1952.

Ole Palmstrøm

I Søylerommet vises internasjonale kunstverk fra de siste 100 årene. Verkene som stilles ut er hentet fra The Fredriksen Family Collection, som består av verk som Kathrine og Cecilie Fredriksen har samlet til minne om moren, Inger Astrup Fredriksen.

Det skapte furore i kunstmiljøet da det for noen år siden ble kjent at Nasjonalmuseet hadde inngått denne avtalen med søstrene Fredriksen, døtrene til milliardæren John Fredriksen. 

Ole Palmstrøm

Denne neste kunst-installasjonen starter med en trang trapp, og du kommer opp i et lite, varmt rom med et sterkt lys.

Ifølge kunstneren Per Inge Bjørlo kan betrakteren tre inn i en språkløs, sanselig og påtrengende verden.

Det er bare lov å være en person om gangen inne i installasjonen. Amin og hans kollegaer passer på at kunstnerens instruksjoner blir fulgt.

Ole Palmstrøm