JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Hva skjer på landsmøtet til Arbeidsmandsforbundet? Her er høydepunktene

Onsdag 10. mai åpner landsmøtet til Arbeidsmandsforbundet. Fram til søndag 14. mai skal kursen for nye fire år stakes ut.
Åpningen av landsmøtet i Arbeidsmandsforbundet i 2019.

Åpningen av landsmøtet i Arbeidsmandsforbundet i 2019.

Øyvind Aukrust

ane.borrud@lomedia.no

Andre påskedag 1895, den 13. april, kom tolv vei- og jernbanearbeidere sammen i et lite rom i Kristiania Arbeidersamfunn. At det var i påsken, var ingen tilfeldighet.

De store høytidene egnet seg best til å holde landsmøter og andre større sammenkomster. Hvis de hadde samlet seg i eller etter arbeidstid, ville de blitt stemplet som oppviglere, og fått sparken.

De stiftet Det norske vei- og jernbaneforbund. To ganger byttet forbundet navn, for å favne de nye gruppene. I 1900 ble navnet Norsk Arbeidsmandsforbund.

128 år etter skal 209 landsmøtedelegater møtes på Kongressentret i Oslo, og åpne forbundets 40. ordinære landsmøte. Landsmøtet tema er «Medbestemmelse gir frihet».

Valgthriller

Den store overraskelsen til årets landsmøte er at det blir kamp om ledervervet mellom nåværende leder Anita Johansen og nestleder Brede Edvardsen.

Uansett hvem av dem som vinner, vil det antakelig komme en ny nestleder. Det er lite sannsynlig at Edvardsen vil fortsette som nestleder dersom han taper kampen om ledervervet.

De fire forbundssekretærene Trine Wiig, Terje Mikkelsen, Arne Presterud og Frode Engen har alle sagt ja til å stille til gjenvalg.

Trine Wiig er 55 år, og ble valg inn som forbundssekretær på landsmøtet i 2019. Før hun ble forbundssekretær jobbet hun som renholder i AB Solutions på Gardermoen, og renholderne er en av bransjene hun er ansvarlig for i forbundet.

Terje Mikkelsen er 55 år, og har vært forbundssekretær siden 2015. Han begynte som vekter i midten av 20-åra, og ved årtusenskiftet ble han hovedtillitsvalgt for vekterne i Securitas. Han er blant annet ansvarlig for vekterne i forbundet.

Arne Presterud er 57 år, og ble valg inn som ny forbundssekretær på det forrige landsmøtet i 2019. Før det jobbet han som anleggsarbeider i Veidekke, og har de fire siste årene hatt ansvaret for blant annet anleggsarbeiderne i forbundet.

Frode Engen er den ferskeste i forbundssekretær-kvartetten. Han kom inn som forbundssekretær i 2021, og tok over etter Steinar Rindhølen som døde i en ulykke. Engen er 47 år, og er blant annet ansvarlig for maskinoverenskomsten i forbudet.

Også den 49 år gamle organisasjonslederen Jonny Olafsen stiller til gjenvalg. Han har bakgrunn fra Hydro på Raufoss, både som studieleder, klubbleder, avdelingsnestleder til slutt konserntillitsvalgt. Etter åtte år som konserntillitsvalgt i industrien, ble han distriktssekretær i Arbeidsmandsforbundets avdeling 5 Innlandet, som dekker i Oppland og Hedmark. I november 2109 ble han valgt som organisasjonsleder av landsstyret, da landsmøtevalgte Trond Karlsen fikk ny jobb som personalsjef.

Medbestemmelse

Men valgene skjer ikke før på lørdag. Før den tid skal dagene fylles med politikk og organisasjon.

Arbeidsmandsforbundet har tradisjon med å ha en temasesjon på landsmøtet der man hever blikket og ser på de lange linjene.

For fire år siden var temaet «Forbundet og fremtiden», og blant annet hadde fire forskere fra Fafo sett på utviklingstrekk som kunne ventes å påvirke arbeidslivet i Norge og Norden de kommende tiår.

Første del av torsdagen under årets landsmøte er viet en temaet «medbestemmelse».

Hvordan står det til med det lokale bedriftsdemokratiet på arbeidsplassene i forbundets bransjer? Hvordan påvirker nye organisasjonsstrukturer og eierforhold tillitsvalgtes mulighet for innflytelse? Og hvordan påvirker nye former for HR og personalbehandling de tillitsvalgtes rolle?

Det har forskere ved Arbeidsmiljøinstituttet spurt lokale tillitsvalgte i NAFs ulike bransjer om. Svaret kommer i form av en rapport som legges fram i løpet av denne temasesjonen.

Oversikt: Klikk her for å lese heleprogrammet for landsmøtet

Det interne først

Etter temasesjonen om medbestemmelse, er det vedtektene som står for tur.

Vedtekter er forbundets interne regler for hvordan organisasjonen skal drives. Vedtektene er delt i tre deler: forbundets vedtekter, avdelingens vedtekter og klubbvedtekter.

At det er 209 delegater på landsmøte, for eksempel, det er ikke tilfeldig. For i vedtektene står det: «Landsmøtet består av 180 valgte delegater fra avdelingene og av landsstyrets medlemmer».

Det står også i vedtektene at det skal være 14 i forbundsstyret, og at landsstyret består av forbundsstyret pluss 15 representanter til. Og 180 pluss 14 pluss 15 er: 209.

Før landsmøtet har det vært en prosess der alle medlemmene gjennom sine klubber og grupper har vært invitert til å sende inn forslag til endringer i de vedtektene som ble vedtatt for fire år siden.

Så har avdelingene gått gjennom forslagene, og videresendt til forbundsledelsen med sine innstillinger.

Deretter har forbundsledelsen innstilt til forbundsstyret, som har innstilt til landsstyret – som legger fram vedtekten med forslag til sine endringer for landsmøtet.

Ny organisering av ungdomsarbeidet?

I dag står det i vedtektene at landsmøtet skal «velge forbundets ledelse bestående av leder, nestleder, organisasjonsleder, 4 forbundssekretærer og en ungdomssekretær. Som ungdomssekretær er ingen valgbar etter fylte 31 år.»

Det er sendt inn mange forslag på en ny ordning for ungdomssekretær til landsmøtet. Flere av dem kommer fra det sentrale ungdomsutvalget (DSU) som ønsker en annen organisering av ungdomsarbeidet.

Istedenfor at det skal velges en ungdomssekretær på landsmøtet, ønsker DSU at ungdommen selv skal velge et sentralt ungdomsutvalg på sin egen ungdomskonferanse, og at leder og nestleder skal frikjøpes på fulltid.

Disse skal ha kontorplass i sin avdeling, og ikke sitte sammen med ledelsen i forbundet i Grubbegata.

Landsstyrets innstilling til landsmøtet kommer DSU delvis i møte. Landsstyret innstiller på at DSU velges på en egen sentral ungdomskonferanse, men at ett årsverk fordeles mellom leder og nestleder for å drifte DSU.

Landsstyret innstiller også på at DSU velger en representant til forbundsstyret som tiltrer med fulle rettigheter.

Streikestønad

Det er også forslag om å endre streikestønaden.

I vedtektene i dag er det en grunnsats på 4.890 kroner per uke, pluss et forsørgertillegg på 699 kroner. Satsene blir lønnsindeksregulert årlig.

Det har kommet inn flere forslag om å endre stønaden til en prosentsats av lønna.

Landsstyret innstiller på at streikebridraget skal utgjøre 60 prosent av brutto lønn, med en minimumssats på 5.000 kroner i uka og en maksimumssum på 7.500 kroner i uka.

Øke aldersgrensa

I dagens vedtekter står det at ingen som skal velges til forbundets ledelse er valgbare etter fylte 62 år. Landsstyret innstiller på at aldersgrensa heves til 65 år.

Begrunnelsen er at alle blir anbefalt å stå lenger i arbeidslivet, samtidig som det er «urimelig å kaste ut unge og fullt arbeidsdyktige fungerende valgte inn i forbundsledelsen på grunn av våre vedtekter».

LO-kongressen gjorde samme manøver i fjor, da den vedtok å heve aldersgrensa for å bli valgt inn i LO-ledelsen fra 60 til 65 år.

Peggy, Jonas og Kirsti

Fredag 12. mai er dagen for de politiske debattene.

Først ut er LO-leder Peggy Hessen Følsvik, som åpner landsmøtet med sin innledning om den faglige situasjonen. To timer etter er det leder i Arbeiderpartiet, Jonas Gahr Støre sin tur. Og etter lunsj er det SV-leder Kirsti Bergstø som holder sin innledning.

Det er satt av tid til debatt etter hver innledning, så her blir det muligheter for landsmøtedelegatene å ytre sin mening.

Statlig eierskap og atomenergi

Landsmøtet skal vedta nytt handlingsprogram, og dette er på dagsordenen fredag ettermiddag og lørdag formiddag.

Det er handlingsprogrammet vedtatt på landsmøtet som forbundsstyret lager sine årlige handlingsplaner ut fra, og som avdelingene skal bruke som rettesnor for sitt arbeid.

Forslaget til nytt handlingsprogram er delt opp i fire hefter under landsmøtet: Organisasjon, samfunn, næring og arbeidsliv.

Kort oppsummert kan forslaget til nytt handlingsprogram og de innsendte forslagene til endringer på dette oppsummeres slik: Stø kurs.

Landsstyret tiltrer forslag om at det innføres krav om landsdekkende tariffavtale ved offentlig anbud.

Samferdselsprosjektene må tilpasses sånn at de bilr aktuelle for seriøse, norske anleggsbedrifter. Etterslepet i vedlikehold på vei og bane må reduseres, og det må øremerkes midler til flom- og rassikring.

Forbundet vil ha nasjonalt eierskap til fellesskapets verdier, og at det opprettes et statlig mineralfond for å sikre nasjonale interesser. Landets mineralressurser må kartlegges – både til lands og til havs.

Men nytt i forslag til handlingsprogrammet er at utbygging av atomenergi må utredes som et alternativ i omleggingen fra fossil energi til fornybare energi.

Ut med forbundsløst LO?

Det mest overraskende er kanskje at forslaget fra avdeling 3 Møre og Romsdal om å slette punktet om forbundsløst LO i handlingsprogrammet tiltres fra landsstyret.

Begrunnelsen for nå å fjerne dette punktet, er at det ikke er noen andre forbund som jobber for dette, og at heller ingen tillitsvalgte i avdelingen er opptatt av spørsmålet.

Arbeidsmandsforbundet har vært en ensom svale i LO-familien, og fremmet dette forslaget på kongress etter kongress, uten noensinne å få gehør.

Også på LO-kongressen fjor gikk forbundets representant, Knut-Johannes Berg, opp på talerstolen og fremmet forsalget fra forbundet.

Berg hadde ingen forhåpninger om at forslaget blir vedtatt.

– Men vi mener det. Og vi sier det på kongress etter kongress. LO må bli forbundsløst. Og det vil vi fortsette å si, sa han til Arbeidsmanden den gangen.

Prosjekt «Grønn Mand 2030»

Et av de nye forslagene i handlingsprogrammets hefte om næring, er prosjekt «Grønn Mand 2030».

Fram til 2030 – året da klimamålene skal være nådd – er forslaget at forbundet skal bruke tiden på «å gjøre egen organisasjon til en samling av medlemmer og tillitsvalgte som forstår klimatrusselen, som vil bidra til å bremse økningen i den globale temperaturen bl.a. ved å gjøre egen organisasjon til en samling av medlemmer og tillitsvalgte som forstår klimatrusselen, som vil bidra til å bremse økningen i den globale temperaturen bl.a. ved å gjøre seg faglig-politiske klimatalspersoner, som vil forme en helhetlig faglig politikk for den grønne framtida og selv er villige til å gjøre de endringene som må til.»

I utkastet til handlingsprogrammet står det at det skal utarbeides en styrende prosjektbeskrivelse med budsjett, at prosjektet skal ha en egen prosjektansvarlig, og tilby tillitsvalgte, klubber, avdelinger og styrende organer kunnskap, «for eksempel i form av opplæring, innledninger eller kurs, innføring i klimaspørsmål med en faglig innfallsvinkel.»

Landsstyrets innstilling er at det ikke skal stå at prosjektet skal ha eget budsjett, ei heller egen prosjektansvarlig.

Faktaboks om forbundet

Stiftet i 1895, og er en av en av Norges eldste fagforeninger.

Antall medlemmer: 36.000, hvorav nærmere nesten 29.000 er yrkesaktive.

Bransjer: Anleggsarbeidere, asfaltarbeid og veivedlikehold, bergindustrien, fornøyelses- og fritidstilbud, miljøvirksomhet, renholdere, service og vedlikehold (vaktmestere, skadesanering og skadedyrsbekjempelse), skianlegg, statlig sektor (NVE anlegg, Statens vegvesen og Kystverket), trafikkdirigenter, tunnel-, bom og bruselskaper og vektere. 

Dette er en sak fra

Vi skriver om og for arbeidsfolk i blant annet anlegg, vakt, renhold, asfalt og bergverk.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse

Faktaboks om forbundet

Stiftet i 1895, og er en av en av Norges eldste fagforeninger.

Antall medlemmer: 36.000, hvorav nærmere nesten 29.000 er yrkesaktive.

Bransjer: Anleggsarbeidere, asfaltarbeid og veivedlikehold, bergindustrien, fornøyelses- og fritidstilbud, miljøvirksomhet, renholdere, service og vedlikehold (vaktmestere, skadesanering og skadedyrsbekjempelse), skianlegg, statlig sektor (NVE anlegg, Statens vegvesen og Kystverket), trafikkdirigenter, tunnel-, bom og bruselskaper og vektere.