I 2016 privatiserte Solberg-regjeringen renholdet i Forsvaret. I Hurdalsplattformen fem år senere lovte Støre-regjeringen at renholdet i Forsvaret igjen skal utføres av ansatte i Forsvarsbygg. Den prosessen er godt i gang, og renholderne i Forsvarsbygg i Rogaland og Agder er først ute. 11. desember i år får de staten som arbeidsgiver. Hele prosessen skal fullføres i løpet av 2024. 

Høyre er ikke fornøyd. «Hvorfor mener statsråden det er fornuftig pengebruk å påføre forsvarssektoren om lag 100 millioner årlig i ekstrakostnader til renhold, når det er dokumentert et betydelig behov for økte bevilgninger til andre formål i Forsvaret», spurte forsvarspolitiske talsperson, Hårek Elvenes, forsvarsministeren i fjor. 

Et halvt år senere viste leder i Utenriks- og forsvarskomiteen Ine Marie Eriksen (H) til tall fra Forsvarsdepartementet, som viser at Forsvaret har spart om lag 610 millioner kroner på å konkurranseutsettingen av renholdet. 

Men hvem det er som har betalt prisen, sier Høyre-representantene ingenting om. 

Siden renholderne gikk fra stat til privat, fikk de nye pensjonsordninger. I Statens pensjonskasse blir det satt av 5,7 prosent til pensjonssparing. Mens loven om obligatorisk tjenestepensjon (OTP) i det private sier at arbeidsgiver plikter å betale et beløp tilsvarende minst to prosent av de ansatte sin lønn til pensjonssparing. Så vidt vi vet finnes det ingen renholdsselskap som betaler mer pensjon enn den lovpålagte minstesatsen. 

I tillegg gir statens pensjonsordning utbetaling resten av livet, mens OTP-en er begrenset til de 10 første årene som pensjonist. 

Forsvaret har altså spart store summer på at renholderne får dårligere pensjon. 

I tillegg ble privatiseringen en tragedie for de eldre renholderne. For å få AFP i det private, må en ha jobbet i en privat bedrift med AFP i sju av de siste ni årene De som var 55 år eller eldre da ISS overtok renholdet, mistet dermed retten til å gå av med privat AFP. Renholderne gikk helt høyesterett for å beholde den offentlige AFP-en de hadde før konkurranseutsettingen, men tapte. 

Det er under to år til neste stortingsvalg, og det er ikke usannsynlig at det blir regjeringsskifte. Hårek Elvenes sier i en e-post til Arbeidsmanden at det er viktig for Høyre å få mest mulig kampkraft ut av hver krone som brukes i forsvarssektoren. «Nøyaktig hvordan vi vil organisere dette ved et regjeringsskifte må vi få komme tilbake til», skriver han.

At vi trenger et sterkt forsvar i Norge er det vel mindre debatt om enn noensinne. Men børen med å styrke Norges forsvarsevne må ikke legges på renholdernes rygg! 

Ane Børrud

Ansvarlig redaktør i Arbeidsmanden