Ane Børrud

ane.borrud@lomedia.no 

I midten av mai i år gikk den første kommersielle lasten med granat fra kaia ved Engebøfjellet i Vestland fylke. 

I følge AT.no forventer bedriften å skipe ut den førte rutillasten etter sommeren.

For det er disse to mineralene som tas ut av fjellet på Engebø: rutil og granat. 

Det må knuses mye fjell for å få tatt ut mineralene. 

Nordic Mining har fått tillatelse av staten til å deponere 170 millioner tonn avgangsmasse i et sjødeponi i Førdefjorden. Deponiet er på omtrent 3 kvadratkilometer. 

Bunnfaunaen under deponiet vil gå tapt så lenge deponeringen pågår.

Men Klima- og miljødepartementet har vurder sannsynligheten for alvorlig og varig skade på marine arter i Førdefjorden som liten. 

Det Naturvernforbundet og Natur og Ungdom uenige i. De mener at gruvedeponi vil ramme livet i fjorden hardt.

Bryter EUs regler?

Naturvernforbundet og Natur og Ungdom mener også at tillatelsen Nordic Mining har fått av staten til å lagre avgangsmassene på sjøbunnen er i strid med EUs regler. 

I 2022 saksøkte organisasjonene Klima- og miljødepartementet for å ha gitt tillatelse til sjødeponi. Naturvernerne tapte saken i Oslo tingrett i januar i fjor. 

Organisasjonene har anket deler av dommen. De mener utslippstillatelsen er i strid med EUs vanndirektiv. 

I 2007 ble dette direktivet en del av Norges regelverk via EØS-avtalen, og det trådte i kraft i 2009.

Vanndirektivets hovedmål er å gjøre vannkvaliteten i Europa bedre. 

Men regelverket har åpning for at statene kan gjøre inngrep i naturen som gjør vannkvaliteten dårligere. Det er da et krav at inngrepet er nødvendig av «tvingende allmenne hensyn», eller «overriding public interest», som det heter i vanndirektivet.

Tirsdag 10. juni møtes partene i Borgarting lagmannsrett. 

Striden står om hvorvidt gruvedrifta på Engebø er så viktig at man kan akseptere at gruveavfallet deponeres i Førdefjorden. 

Borgarting lagmannsrett har bedt EFTA-domstolen om en tolkning av vanndirektivet, og den kom 5. mars i år.

EFTA sin vurdering er ikke juridisk bindende, men er en rådgivende uttalelse Borgarting tar med seg i rettssaken i juni.

Ny vurdering av sjødeponi

23. mai i år kom nyheten om at kongen i statsråd – det vil si regjeringen – hadde gjort en ny realitetsvurdering av utslippstillatelsen fra 2016, i lys av EFTA-domstolens tolkning av vanndirektivet. 

Vurderingen konkluderer med at tillatelsen til gruvedrift på Engebø står seg. Men begrunnelsen for hvorfor, har endret seg. 

I utslippstillatelsen i 2016 var det vektlagt at gruvedriften ville gi inntekter til eiere, ansatte og det offentlige. 

EFTA-domstolen slo fast at fortjeneste i seg selv ikke er en overordnet samfunnsinteresse, og dermed ikke er grunn god nok grunn til å tillate gruvedrift.

I den nye vurderingen legger regjeringen vekt på at Engebø-prosjektet er viktig for sysselsetting og bosetting lokalt og i regionen, og for å sikre tilgangen til titanmineralet rutil. 

«Selv om behovet både for sysselsetting og rutil er omtalt i vedtaket fra 2016, kunne den skriftlige begrunnelsen vært tydeligere. Dagens beslutning gir en mer utfyllende forklaring på hvorfor regjeringen mener tillatelsen ikke bør endres», står det i en pressemelding regjeringens endte ut i forbindelse med det nye vedtaket. 

– Av hensyn til forutsigbarhet for selskapet, er det viktig at det ikke er tvil om hva som er regjeringens syn på gyldigheten av tillatelsene. Selskapet har innrettet seg etter en gyldig tillatelse og investert betydelige ressurser i prosjektet, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen. 

Hvilken tillatelse skal behandles? 

Naturvernforbundet og Natur og Ungdom har gått til sak mot staten fordi de mener utslippstillatelsen fra 2016 ikke er lovlig.

Regjeringsadvokaten mener at siden begrunnelsen for utslippstillatelsen fra 2016 er erstattet med en ny begrunnelse, er det den nye begrunnelsen som eventuelt skal vurderes i retten. 

I et prosesskriv til Borgarting lagmannsrett skriver Regjeringsadvokaten:

«Det er nå beslutningen om å ikke omgjøre tillatelsen ved kongelig resolusjon 23. mai 2025 – og kun den – som de ankende parter har rettslig interesse i å få prøvd gyldigheten av, jf. Rt-2013-1101».

Og: Dersom naturvernorganisasjonene ikke ønsker å trekke den nye beslutningen inn i saken, må ankesaken heves for påstandene om brudd på EUs vanndirektiv. 

Naturvernforbundet og Natur og Ungdom er sterkt uenig.

I sitt svar skriver organisasjonenes advokatselskap at miljøorganisasjonene fastholder at de har rettslig interesse å få dom for alle påstandspunktene i anken, og at påstanden opprettholdes i sin helhet. 

Miljøorganisasjonene vil ikke trekke den nye beslutningen inn i den verserende saken, men tar for ordens skyld forbehold om at det kan bli aktuelt å ta ut et nytt søksmål senere med påstand om at den nye vurderingen av 23. mai 2025 er ugyldig. 

Miljøorganisasjonene bestrider at det er grunnlag for å heve ankesaken.  

Ifølge Rett24 besluttet lagmannsretten 3. juni å gå videre med saken som planlagt, og behandle statens nye begjæring sammen med resten av spørsmålene. 

Hva skjer nå?

Så hva er det egentlig Borgarting lagmannsrett skal behandle til uka?  

– Borgarting lagmannsrett har ikke tatt stilling til staten sine nye påstander om at 2016-vedtaket ikke lenger er relevant, sier professor og forsker på miljørett ved universitetet i Bergen, Sigrid Eskeland Schütz

Lagmannsretten vil høre alle nye og tidligere påstander i saken, og få dem belyst i retten. 

– Dermed er det uvisst om retten vil akseptere at statens nye vurdering fra i år går foran tidligere konsesjonsvurderinger, og «erstatter» disse og retter opp i eventuelle feil som eventuelt ble begått i 2016, fortsetter hun. 

Uansett utfall av Borgarting lagmannsrett, så kan tapende part anke saken til Høyesterett.

Dersom Høyesterett tar saken, og miljøorganisasjonene taper, fortsetter gruvedriften. 

Dersom miljøorganisasjonene vinner, og Høyesterett finner at staten har begrunnet utslippstillatelsen på en måte som ikke er holdbar etter EU-retten, så er vedtaket ugyldig. 

– Konsekvensen av det er da at staten på ny må vurdere grunnlaget for konsesjon, og om det skal gis konsesjon. I den vurderingen vil blant annet dagens endrede geopolitiske situasjon trolig kunne trekkes inn, sier Eskeland Schütz 

Hun mener at dersom naturvernorganisasjonene vinner saken, men det i ettertid blir gitt en ny konsesjon for gruvedrift, så har saken uansett hatt en stor betydning.

– Rundene i retten har gitt en stor opplærlingseffekt. De vil gi en ny og tydeligere forståelse av hva som etter EUs regelverk skal til for at staten skal kunne tillate ny industri som reduserer vannkvaliteten.