Ane Børrud

ane.borrud@lomedia.no 

Monica Hauge Aarsund er 48 år. Hun begynte å arbeide da hun var 18 år. Hun har hatt forskjellige jobber gjennom livet. Nå jobber hun i renholdsbransjen og er hovedtillitsvalgt i Toma Facility Norge.

Om 15 år skal hun gå av med pensjon. Eller 17. Eller 20. Det kommer an på om helsa holder, og når hun har råd til å gå av. 

Siden Aarsund jobber i en bedrift som har tariffavtale, kan hun få avtalefestet pensjon (AFP). Det er bare dem som jobber i en bedrift som har tariffavtale som har denne pensjonsordningen. 

Men dagens AFP-ordning har svakheter. Man må oppfylle en del krav den dagen man fyller 62 år, og den datoen du vil begynne å ta ut AFP. 

Hvis du ikke oppfyller kravene, så får du ikke AFP.  

Hvis Aarsund går av med pensjon når hun er 65 år, og kvalifiserer til å få AFP, vil hun få rundt 84.000 kroner i året fra den avtalefestede pensjonen. Det er nesten 20 prosent av den totale pensjonen. 

Siden utbetalingene fra AFP er hele av livet, kan hun risikere å miste langt over en million kroner fra AFP hvis hun ikke oppfyller kravene. 

LO vil at færre skal miste AFP

LO vil endre dagens AFP-ordning, sånn at færre mister retten til AFP på tampen av arbeidslivet. 

I mai i år vedtok LO-kongressen hva slags AFP-ordning LO vil kjempe for.

– Det betyr helt klart at det er vedtatt en opptjeningsordning på sikt, sa LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad.

Det som skiller en opptjeningsordning fra dagens kvalifikasjonsordning, er at du får pensjon gradvis basert på hvor lenge du har vært i ordningen, i stedet for dagens «alt eller ingenting»-modell.

Men én ting er at forbundene i LO har blitt enige om en ny AFP-ordning. 

For at det skal komme en ny AFP-ordning på plass, må LO bli enige med Unio og NHO. Og flertallet på Stortinget.

I dag betaler staten 1/3 av utgiftene til AFP. Og hvis flere skal få AFP, vil den koste mer penger. 

Fagbladet har spurt partiene på Stortinget om de vil at staten fortsatt skal finansiere en tredjedel av ordningen. 

Disse partiene sier klart ja: Arbeiderpartiet, Sosialistisk venstreparti (SV), Rødt, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne. 

Kristelig Folkeparti sier ja – med et lite forbehold, mens Høyre, FrP og Venstre sier nei. 

– Dette viser at valget til høsten kan bli et veiskille. Hvis høyresiden vinner valget, da er jeg bekymra slår Aarsund fast. 

Hun mener det er kjempeviktig at venstresiden vinner valget.

– Da ha vi regjeringen med på laget, og har mye bedre forutsetninger for god dialog og å finne gode løsninger. 

– Jeg må jo jobbe til jeg er 70

For Aarsund kommer pensjonen kommer tre steder: Alderspensjon fra staten, pensjonsavtaler fra jobb, og AFP. 

Alle de tre pensjonene beregnes ut fra hvor mye du har hatt i lønn i arbeidslivet. Jo høyere lønn, jo mer pensjon. 

På min pensjon på Nav sine sider, kan man få en oversikt over hvor mye man omtrent vil få i pensjon. Alle summene er før skatt. 

Aarsund har sjekket sin pensjon. Hvis hun går av med pensjon etter å ha jobbet i 45 år, det vil si når hun er 63 år, vil hun få rundt 380.000 kroner i året i pensjon. Av dem kommer 77.000 fra avtalefestet pensjon (AFP). 

Hvis hun står i jobb til hun er 65 år, øker pensjonen til 436.000, og AFP vil utgjøre nesten 84.000 kroner i året. 

Dersom hun står i jobb til hun er 67 år, øker pensjonen til 488.000 kroner i året. Da vil AFP gi henne 73.000 kroner i året.  

Og skulle hun klare å jobbe til hun er 70 år, vil hun akkurat bikke 600.000 kroner i pensjon i året. 85.000 krone kommer da fra AFP. 

– Jeg må jo jobbe til jeg er 70, skal jeg klare dette, sier hun lakonisk. 

– Viser hvor viktig AFP er

For Aarsund er tallene en vekker. 

– De viser hvor viktig AFP-en er. 

Hvis Aarsund står i jobb til hun er 67 år, men ikke skulle kvalifisere seg til AFP, vil hun få om lag 415.000 kroner i året i pensjon. Med et skattetrekk på 33 prosent vil hun få utbetalt om lag 26.500 kroner i måneden. 

Men får hun AFP, vil hun få nesten 5.000 kroner mer utbetalt i pensjon hver måned. 

– Tallene viser også hvorfor det er så viktig at AFP blir en opptjeningsordning, slår hun fast. 

Hun mener AFP-en rett og slett er nødvendig for at arbeidsfolk som aldri har vært høytlønte skal få en pensjon de kan leve av. Og at hullene i ordningen må tettes, sånn at flere av dem som jobber i en AFP-bedrift faktisk får pensjonen. 

 – Hvor mange renholdere kjenner du som klarer å jobbe til de er 67 år? 

– Det er ikke mange! Det er lenge siden jeg har vært borte i noen som klarer å jobbe til de er 67 år. Ytelsene for renholderne i privat sektor blir tøffere og tøffere. Det blir mer og mer digitalt utstyr, og det kan være vanskelig for dem som er eldre. 

Hun understreker at bedriften har tilretteleggingsplikt.

– Men det blir ikke tatt høyde for dette i anbudene. Dermed blir det vanskelig både for bedriftene og de ansatte. 

– Sliterne blir taperne

Når LO skal i gang med å forhandle med Unio og NHO om en ny AFP-ordning, håper Aarsund at de skal finne en bedre løsning enn den som er i dag. 

– Men jeg er bekymra. Jeg er jo det. Jeg er mest bekymra for at ingen vil ta kostnadene. NHO har vært tydelige på at de ikke ønsker å betale mer inn til en reformert AFP-ordning enn det de gjør i dag. Det samme har Høyre, FrP og Venstre. 

– De som har god råd er ikke så avhengig av pengene fra AFP. De kan også spare til pensjon selv, fortsetter hun. 

For det er en fjerde måten å få mer penger i pensjon. Du kan spare selv i Individuell Pensjonssparing (IPS). Det er en ordning der du kan spare til pensjon og få skattefordeler på det du sparer. 

Eller du kan spare penger i banken, kjøpe aksjer og fond eller investere i bolig, så du har penger å spe på pensjonen med. 

– Når du nesten ikke har råd til middag på bordet, da har du ikke råd til å spare til pensjon. Det er sliterne som blir taperne hvis vi ikke får en ny AFP-ordning på plass, slår Aarsund fast.