Merete Holtan (tekst)

merete.holtan@lomedia.no

Denne uka er LO samlet til kongress i Oslo, hvor organisasjonen bestemmer politikken for de neste fire årene. På plass i Oslo kongressenter er blant annet delegater fra Norsk Arbeidsmandsforbund.

Tirsdag gikk to av disse på talerstolen og ba folk i salen støtte et forslag om å på plass et statlig mineralselskap.

– Vi bygde opp Statoil og skapte det norske oljeeventyret. Det la grunnlaget for den velferdsstaten vi har i dag. Nå er det mineralene sin tur, sa Margrethe Hadland, maskinfører og delegat fra Arbeidsmandsforbundet.

– Vi må ivareta norske interesser så de ikke havner i utenlandske hender, sa Stian Ollila. Han jobber i bergverk og er medlem i NAF, men er på kongressen som delegat fra LO Rogaland.

Forslaget om å opprette et statlig mineralselskap kommer både fra Arbeidsmandsforbundet og LO Rogaland, men er ikke tiltrådt av LOs sekretariat. På kongressen reiste derfor Hadland og Ollila forslaget på nytt.

Sammenlignet med olja

I sin tale til delegatene sammenlignet Margrethe Hadland landets mineraler med olja.

– I dag står vi ved et veiskille. Akkurat som på 70-tallet da Norge tok et grep og sa: «Olja, den skal vi eie selv!» åpnet hun.

Hun minnet om at mineraler trengs i dagens teknologiske samfunn, de finnes i blant annet i mobiltelefoner, i elbiler og vindturbiner. Deretter presiserte hun at Norge bør ta ut de nødvendige mineralene selv.

– Vi er altfor avhengige av Kina og andre land med korrupsjon og dårlige arbeidsforhold. Kina investerer tungt i gruver over hele verden, også her i Norge. Så spørsmålet er: Hvem skal tjene på dette? Hvem sine lommer skal fylles? spurte hun.

– Sannheten er at Norge sitter på enorme verdier i fjellet. På 70-tallet vedtok Stortinget det vi kaller de ti olje-bud. Det var klare regler om sikret at verdiene kom fellesskapet til gode, ikke bare noen få rike. Det samme må gjelde for mineralene.

Hadland påpekte at både Finland og Sverige har modeller der staten eier hele eller deler av landets mineraler.

– Våre naboland har forstått det, sa hun, og fortsatte:

– Vi trenger også en statlig aktør. En som sikrer nasjonal kontroll, bygger opp norsk teknologi og kompetanse og sørger for at verdiene blir igjen her i landet. Kamerater: Dette handler om trygghet, arbeidsplasser og rettferdig fordeling.

– Trenger hjelp til investering

Stian Ollila understreket i sitt innlegg at det ikke nødvendigvis bør dreie seg om et statlig selskap som eier alle ressurser. Hans ønske er at det opprettes et selskap som kan komme inn og spytte inn penger i nye prosjekter sammen med private.

– Det må opprettes et statlig mineralselskap som en investeringsmodell eller fond, der den norske stat er medeier, sa han til salen.

Målet er at Norge er at Norge skal ha kontroll over sine egne ressurser.

– Bergverk er en voksende industri og potensielt en gullgruve for Norge, sa Ollila.

Trump og trumfkort

Margrethe Hadland og Stian Ollila har merket seg at USA og Donald Trump har skaffet seg fortrinnsrett til Ukrainas mineraler gjennom en ny avtale. Den kan blant annet gi Ukraina støtte i krigen mot Russland.

Det er et eksempel på at mineraler brukes i internasjonal politikk og at det haster å få på plass et statlig mineralseselskap, mener de to. Fra talerstolen understreket Stian Ollila at et slikt selskap ikke bare vil være en gullgruve i kroner og øre.

– Det er også et trumfkort i internasjonal politikk, sikkerhetspolitikk og handelsavtaler med andre land.

De to er også kjent med Fensfeltet i Nome kommune i Telemark, som er rikt på såkalte sjeldne jordarter. Kina i dag så godt som full kontroll på all produksjon av disse sjeldne jordartene, og Europa har et akutt behov for å utvinne og produsere dem selv.

I en sak i Arbeidsmanden har Nome kommune tidligere bedt om hjelp fra staten for å sikre at ressursene forblir på norske hender.

Under kongressen talte LO Telemark for at statlig kontroll ikke nødvendigvis bør dreie seg om et mineralselskap, men et fond som kan gi økonomiske garantier for å komme i gang med å ta ut mineralene.

Det innlegget støttet Stian Ollila fra talerstolen.

LOs forslag: – Gir ingen garantier

Arbeidsmandsforbundet har i flere år jobbet for et statlig mineralselskap, og fikk i 2017 LO-kongressens støtte på å få dette inn i handlingsprogrammet.

Men ingenting skjedde, og under innstillingen til kongressen i 2022 ble ikke ordet «statlig mineralseselskap» nevnt. Arbeidsmandsforbundet protesterte, og kongressen svarte med en tekst som kunne leses på flere måter, uten å bruke ordet «statlig mineralselskap».

Slik er det også i år. Sekretariatet formulerer seg vagt i forslaget til næringspolitisk uttalelse:

«Statlig eierskap sikrer langsiktig og demokratisk forankret styring av sektorer som er sentrale for samfunnet. Gitt den sikkerhetspolitiske situasjonen er det særlig viktig at selskaper som forvalter naturressurser, sentral infrastruktur, beredskapsmessig viktige systemer eller sentrale tjenester, eies og styres av fellesskapet.» 

Margrethe Hadland og Stian Ollila mener budskapet ikke er tydelig nok.

– Dette gir ingen garantier, sier de to, og konstaterer: – Staten må inn på eiersiden som et investeringsselskap eller fond.

Ollila mener at et slikt fond også kan komme eksisterende bergverksbedrifter til gode, ikke bare prosjekter i oppstartsfasen.

– Det kan også støtte grønn og teknologisk utvikling, og bidra med penger til bedrifter som for eksempel går fra diesel til hydrogen på maskinene sine.

Dette svarer LO

Arbeiderpartiet har tatt standpunkt til temaet i sitt partiprogram. Der står det at «staten skal spille en aktiv rolle i etablering av nye mineralprosjekter ved å etablere et statlig mineralselskap eller mineralfond».

Arbeidsmanden har tatt kontakt med LO og spurt hvorfor ikke organisasjonen med tydelige formuleringer sier de vil jobbe for å etablere et statlig mineralselskap.

– Vi har lagt oss på et litt overordnet nivå, men her kan det komme endringer etter innlegg i salen. LO kommer til å jobbe for en løsning uansett, sier LO-sekretær Are Tomasgard.

– Hvorfor ikke bare bruke ordet «statlig mineralselskap»?

– Grunnen til at vi ikke vil låse det helt til det ordet, er at det kan finnes andre løsninger enn et AS for at staten kan komme inn og bidra med sine muskler. Det er ikke sikkert at det er et AS vi skal ha, men det kan bli det også.

I en e-post har Tomasgard gitt en lengre forklaring:

«Selv om LO i handlingsprogrammet eller den næringspolitiske uttalelsen ikke eksplisitt nevner etablering av et statlig mineralselskap eller mineralfond, betyr ikke det at vi er imot slike løsninger for å få fart på norsk mineralnæringen. I dokumentene er vi tydelige på at mineralressurser er strategisk viktige for det grønne skiftet og nasjonal forsyningssikkerhet, og understreker betydningen av tålmodig kapital og forutsigbare rammebetingelser for å utvikle ny industri i Norge.»

LO peker også på at statlig eierskap og styring er viktig i sektorer som forvalter naturressurser. Det er viktig for LO å sikre at norske mineralressurser utvinnes, prosesseres og gjenvinnes nasjonalt. Slik reduseres avhengigheten av ustabile markeder og geopolitiske risikofaktorer knyttet til import fra andre land. Det gjør oss også til en pålitelig leverandør til Europa, som er vår viktigste handelspartner.»