Merete Holtan

merete.holtan@lomedia.no

Fensfeltet i Nome kommune i Telemark har det som etter all sannsynlighet er Europas største forekomst av sjeldne jordartsmetaller.

Disse er helt nødvendige for å produsere alt fra mobiltelefoner og elbiler til teknologi innenfor medisin og forsvar, og er ettertraktet verden over.

I dag har Kina så godt som full kontroll på all produksjon av metallene, og Europa har et akutt behov for å utvinne og produsere dem selv.

Derfor ber Nome kommune om hjelp fra staten for å sikre at ressursene forblir på norske hender.

– Kommunestyret vil at staten skal få på plass et statlig mineralselskap som kan redusere risikoen rundt de verdifulle metallene i bakken i Nome, sier Fens-koordinator i Nome kommune Kirsti Arvesen Nesheim.

Langt igjen til første spadetak

Det er to private, norske selskap som i dag har fått rett til å bore etter sjeldne jordartsmetaller på Fen.

Det er altså ikke Nome kommune som skal drive gruve, men kommunen har styringa over prosessen. Den skal sørge for at alle aktører – gruveselskaper, innbyggere og myndigheter – samarbeider godt.

Kommunen bestemmer også hvilke arealer som skal settes av til gruve og hvor fabrikken – det som på fagspråket kalles prosessanlegget – skal ligge. Denne avgjørelsen er ventet før sommeren.

Deretter må gruveselskapene søke om tillatelse fra myndighetene til å drive gruve, og skaffe investorer.

Her er det ikke snakk om småpenger – en underjordisk gruve på Fen kan nemlig koste mellom to og tre milliarder kroner.

Det er her et statlig mineralselskap kan komme inn i bildet.

Nome kommune mener at en investering fra det offentlige vil gjøre prosjektet tryggere.

– Disse metallene har stor politisk og internasjonal oppmerksomhet fordi Europa må sikre sin egen forsyning av strategisk viktige råvarer. Og et privat selskap kan selges ut av landet, sier Kirsti Arvesen Nesheim.

– Hvilke nasjoner er dere spesielt bekymret for?

– Mange snakker om den kinesiske dominansen og det er vel også det som har vært mest fremme i den nasjonale debatten. For folk her i Nome handler det nok aller mest om hva man kan risikere å tape.

– Trygghet for lokalsamfunnet

Nome kommunestyre har gjort to vedtak som skal sikre nasjonal kontroll over ressursene på Nome. Noe av årsaken er at kommunen skal få noe igjen for at de rundt 6.000 innbyggerne får ei gruve og en fabrikk i sitt nærmiljø.

– Vi må sikre oss at noen av de verdiene som skapes, kommer oss til gode i form av skatter og avgifter, sier Kirsti Arvesen Nesheim.

Hun forklarer at metallene som ligger i jorda på Fen egentlig er eid av fellesskapet. Det ble slått fast i bergloven i 1540, der den såkalte regalretten sikrer Kongen – altså staten – rett til metaller og malm.

– Det er viktig at vi erkjenner at naturressursene er vårt felles eie og må håndteres med varsomhet og omtanke, sier Arvesen Nesheim.

Nome kommune mener derfor at staten må inn med investeringer.

– Ei gruve vil gjøre et enormt inngrep i naturen i Nome. Skulle private selskaper på Fen selge ut eller gå konkurs, sitter folk her igjen med ingenting annet enn et enormt område som er ødelagt. Det er en av de virkelig store bekymringene lokalt.

– Vil et statlig mineralselskap gjøre folk tryggere?

– Ja. Det er det inntrykket vi får. Et statlig engasjement vil være med å dempe risikoen, og offentlig kontroll må nok på plass for at folk skal akseptere at det blir gruvedrift på Fen. Trygghet kommer fordi folk har en grunnleggende opplevelse av tillit. Her er det avgjørende at at folk opplever at naturressursene er ivaretatt og sikret i et langsiktig perspektiv.

Forbundssekretær: – Vil vi at kineserne skal eie alt?

Frank Toks, forbundssekretær for bergverk i Norsk Arbeidsmandsforbund, har i flere år sagt at staten bør gå inn i mineralnæringa. Behovet er ikke mindre nå, mener han.

Tall fra Norsk Bergindustri viser at Europa bare produserer mellom tre og fem prosent av de mineralene vi forbruker, og at Kina kontrollerer en høy prosentandel av disse.

Når det gjelder sjeldne jordartsmetaller kontrollerer Kina mellom 85 og 100 prosent. Det viser tall fra US Geological Survey (USGS).

– Det store bildet er at Europa må bli mer selvforsynte med kritiske mineraler, og at vi må bidra med dette i Norge. Det er strategisk viktig, sier Toks.

Han lister opp flere fordeler med et statlig mineralselskap. Den første er at staten vil kunne gå inn med kapital for å få i gang viktige prosjekter.

Her nevner forbundssekretæren Finnish Minerals Group som en god modell. Det er er et 100 prosent statseid selskap som spytter inn hele eller deler av eierandelen i ulike prosjekter, og etter hvert kan velge å selge seg ut.

Med samme modell i Norge vil norske investorer kunne gå inn når staten går ut, mener Frank Toks – med mindre risiko enn da prosjektet var i oppstarten.

– Kapital fra private aktører for å investere i gruvedrift, henger ikke så løst i Norge. Her vil investorene ha kjappere penger, mens land som Kina tenker mer langsiktig. Og vil vi at kinesiske selskaper, eller den kinesiske stat, skal eie all gruvedrift i Norge? spør Toks.

Forbundssekretæren peker også på Norge vil kunne høste fra mineralnæringa gjennom et statlig selskap og få inntekt fra prosjektene de investerer i, på samme måte som med olja.

Klokkeklar om Fen

Frank Toks mener at Fensfeltet er et klart eksempel på at staten bør gå inn og sikre at kritiske metaller forblir på norske hender.

Han trekker også fram Nussir i Repparfjord i Finnmark. Der har gruvedirektør Øystein Rushfeldt jobbet i årevis for å få starte med å ta ut kobber.

– Med all elektrifiseringen har verden et stort behov for kobber i dag, sier Toks.

Han kommer med et lite notabene til diskusjonen om statlig mineralselskap. På hans gamle arbeidsplass Titania tas det ut ilmenitt. Nå skal det startes opp ei ny gruve i Egersund, Norge Mineraler, som har ilmenitt som biprodukt. Dette vil kunne ta andeler fra Titania i et allerede overfylt marked.

Toks mener derfor at et statlig mineralselskap burde ha et blikk på om prosjektene de investerer i kommer i konkurranse med mineraluttak vi allerede har i Norge – og om det er mineraler markedet trenger.

Det er tilfellet med Fensfeltet, påpeker forbundssekretæren:

– Sjeldne jordarter er strategisk viktig for Norge å ta ut. De blir ikke produsert i Europa i det hele tatt.

LO: – Staten må inn

I handlingsprogrammet til Norsk Arbeidsmansforbund vedtatt på landsmøtet i 2023, slås det fast at «det må opprettes et statlig mineralselskap for å ivareta norske mineralverdier.»

LO er mer vag om statlig eierskap i sine uttalelser.

På LO-kongressen i 2017 ble det vedtatt at LO skal jobbe for å få på plass et statlig mineralselskap. Under innstillingen til kongressen i 2022 sto det ingenting om temaet, og Arbeidsmandsforbundet foreslo å ta inn et nytt kulepunkt i næringspolitisk uttalelse:

«LO vil jobbe for å etablere et statlig mineralselskap som skal ha som oppgave å bidra med kapital, forvalte og videreforedle de store verdiene som finnes på norsk territorium».

Kongressen svarte med en variant som kan leses på flere måter, blant annet med disse formuleringene:

«Statlig eierskap sikrer langsiktig og demokratisk forankret styring av sektorer som er sentrale for samfunnet. Det er særlig viktig at selskaper som forvalter naturressurser, sentral infrastruktur, beredskapsmessig viktige systemer eller sentrale tjenester eies og styres av fellesskapet.»

Og: 

«Strategisk viktige bedrifter må ha en sterk forankring i Norge. Et sterkt statlig eierskap er viktig for å beholde hovedkontor i Norge. Det bidrar til norskbasert virksomhet og et nasjonalt eierskapsmiljø.»

Vi kontakter LO-sekretær Are Tomasgard for å høre hvor LO står i dette spørsmålet i dag.

– At staten må tungt inn på Fen og i andre lovende norske mineralforekomster, er vi veldig klare på, begynner han.

– Staten må inn med virkemidler, for eksempel i form av et selskap som kommer inn med kapital og demper risikoen i en innledende fase. Det kan være med på å løse ut privatkapital fra store investorer som kan utvikle prosjektet, sier Tomasgard, og legger til:

– Dette må være seriøse aktører som har ryddige forhold – det er vi opptatt av i fagbevegelsen.

LO-sekretæren understreker at det ikke er en modell for et statlig engasjement:

– Det handler om å bruke statens muskler og ressurser og kompetanse på en god måte. Dempe risikoen og få de rette investorene med.

Næringsdepartementet: – Til vurdering

Regjeringen sier i sin mineralstrategi fra 2023 at privat eierskap er hovedregelen i norsk næringsliv, men at det kan gjøres unntak når det handler om «samfunnssikkerhet og beredskap, energi og naturressurser, tilrettelegging for bærekraftig omstilling, tildelte rettigheter og fellesgoder».

Mineralstrategien slår fast at regjeringen vil «vurdere om det skal opprettes et eget statlig mineralselskap eller fond for å sikre lønnsom og bærekraftig utvikling av kritiske råvareressurser».

Det er gått omtrent ett år siden strategien ble kjent. Hva mener regjeringen nå?

I en e-post svarer næringsdepartementet at «dette er til vurdering». 

I mai 2023 sa daværende næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) sa til NRK at han ikke ser for seg et statlig eierskap på Fen.

– Vi er opptatt av å mobilisere privat kapital til det grønne skiftet, sa Vestre.

Vi har spurt departementet om næringsminister Cecilie Myrseth ser for seg et statlig eierskap på Fen, men ikke fått noe svar.