JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Slår alarm om drikkevannsrørene: Kan gå utover folks liv og helse

Myndighetene har ikke gjort nok for å fornye ledningsnettet for drikkevann, viser en ny undersøkelse fra Riksrevisjonen. 
Ifølge myndighetene er drikkevannet i Norge trygt, men det har lenge vært kjent at store deler av ledningsnettet er i dårlig forfatning.

Ifølge myndighetene er drikkevannet i Norge trygt, men det har lenge vært kjent at store deler av ledningsnettet er i dårlig forfatning.

Colourbox.com

camilla.yndestad@lomedia.no

– Det er så dårlig at du ikke hadde drukket vann på en stund om du hadde sett røra. De er ganske begrodde, av både det ene og det andre, forteller Frode Engen.

I dag er han forbundssekretær i Norsk Arbeidsmandsforbund, men har 15 år bak seg i vann- og avløpsbransjen.

Engen sier det er synd at han ikke har tatt bilder av alt han har vært borti når det gjelder vannledningsnettet i Norge.

– Når det gjelder lekkasjer, så er det ikke bare vann som går ut – det vil også være en risiko for at man får inn forurensing. Dersom vannrørene ligger i samme høyde som kloakkrøra, er det også stor sjanse for at det kommer bakterier inn vannledningen, sier Engen.

Frode Engen er forbundssekretær i Norsk Arbeidsmandsforbund.

Frode Engen er forbundssekretær i Norsk Arbeidsmandsforbund.

Emmie Olivia Kristiansen

Dette, mener riksrevisor Karl-Eirik Schjøtt-Pedersen kan få fatale konsekvenser:

– Det er kritikkverdig og kan gå utover folks liv og helse, sier han.

Det er ikke nytt at 30 prosent av det rensede drikkevannet i Norge lekker ut av rørene.

Slik var det også i 2014, da det kom nasjonale mål om å redusere lekkasjene og fornye vannledningsnettet.

Målet var at lekkasjene skulle være redusert til under 25 prosent i 2020.

Dette målet ble ikke nådd.

– En tredjedel av drikkevannet vårt forsvinner fortsatt ut i grunnen. Det tilsvarer et samlet årlig vannforbruk for 4,4 millioner innbyggere, sier riksrevisor, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i en pressemelding. 

Hele rapporten fra riksrevisjonen: Myndighetenes arbeid med drikkevann

Burde tatt bilder av hvor dårlig det er

Ifølge myndighetene er drikkevannet i Norge trygt, men det har lenge vært kjent at store deler av ledningsnettet er i dårlig forfatning.

Dersom lekkasjene skal reduseres, må vannledningene vedlikeholdes og fornyes. Fra 2015 til 2021 ble kun 0,7 prosent av vannledningsnettet for kommunale vannverk fornyet per år. Det nasjonale målet for fornyelse er på to prosent årlig fram til 2035.

Ifølge Riksrevisjonen går utskiftingen altfor sent og fører til et stort etterslep. Undersøkelsen viser blant annet at en av fem kommuner ikke skiftet ut noe av ledningsnettet i 2020 eller i 2021. Forbundssekretær, Frode Engen, mener tallet er altfor lavt.

– Det som er skummelt her, er at etterslepet bare vil bli større. Ledningsnettet vil også bare bli eldre, sier han

Ifølge en rapport fra bransjeorganisasjonen Norsk Vann fra 2021 vil det koste 167 milliarder kroner å fornye vannledningsnettet i tråd med målet.

– Jo lengre tid som går uten fornyelse, jo større blir risikoen for hendelser som kan gå utover innbyggerne. Her må det tas grep, sier Schjøtt-Pedersen.

Han får støtte fra Engen

– Vi klarer aldri å ta igjen det som er tapt uten at det må en storaksjon til. Det må settes på dagsorden politisk, sier han.

Kommunene har ikke råd

Det er den enkelte kommune som skal sørge for at folk har tilgang til trygt drikkevann, men det er Helse- og omsorgsdepartementet som har det overordnede nasjonale ansvaret. De fleste nordmenn – 83 prosent – får vannet sitt fra et kommunalt vannverk

Ifølge Riksrevisjonens spørreundersøkelse mener kommunedirektørene at finansiering er en av de viktigste hindringene for fornyelse av ledningsnettet.

Kommunene bruker hovedsakelig vanngebyr fra innbyggerne for å finansiere drikkevannstjenester. Gebyrene blir beregnet etter selvkostprinsippet. Det betyr at pengene som hentes inn, skal brukes til en bestemt tjeneste og at beløpet ikke kan overstige kostnadene ved å produsere tjenesten.

– Om det skal på plass en ny hovedvannledning til 30 millioner kroner, så må den dekkes av meg og deg. Vi får en ekstra kostnad, og med dyrtida som rår nå blir det vanskelig for kommunene å kreve inn mer fra innbyggerne, sier Frode Engen.

Riksrevisoren mener selvkostprinsippet er vel og bra, men tror det kan sitte langt inne for mange kommuner å øke vanngebyret – til tross for det store behovet for vedlikehold og fornyelse av ledningsnettet.

– Departementet har for lite kunnskap om hvordan kommunene bruker selvkostordningen. Den kunnskapen mener vi departementene må skaffe seg, sier Schjøtt-Pedersen.

Etterlyser statlig støtteordning

Forbundssekretær Engen mener det er greit at innbyggeren skal betale for den daglige driften og vedlikeholdet av vannledningene, men ved en eventuell utbedring av ledningsnettet vil kostnadene bli så store at staten må ta grep.

– Staten burde gå inn med en dekning som kommunene kan søke om støtte fra, sier han.

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver om og for arbeidsfolk i blant annet anlegg, vakt, renhold, asfalt og bergverk.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse