Arbeidsforhold
Tunnelarbeidere puster inn livsfarlig eksos: Nå får de bedre vern
Nye regler skal beskytte Norges mest utsatte arbeidere.
På prosjektet Rogfast i Rogaland brukes det allerede flere elektriske anleggsmaskiner, blant annet piggemaskin, sprøyterigg og lastedumper inne i tunnelen. Bildet viser piggemaskinen som Implenia/Stangeland bruker.
Øyvind Ellingsen/Statens vegvesen
Saken oppsummert
- Nye regler for dieseleksos skal beskytte arbeidere mot lungekreft og luftveissykdommer.
- Tunnelarbeidere er blant de mest utsatte for dieseleksos i Norge.
- Hovedtillitsvalgt Kenneth Jensen mener de nye kravene gjør arbeidsgivers ansvar tydeligere.
- Gruveindustrien er bedre forberedt på strengere krav enn tunnelbransjen.
oystein@lomedia.no
– Det er bra at arbeidsforholdene blir løftet opp, og at vi får bedre forhold.
Det sier Kenneth Jensen (59) til Arbeidsmanden. Han er tunnelarbeider og hovedtillitsvalgt i entreprenørbedriften Implenia Norge.
Nå kommer de strengeste kravene om grenseverdier for dieseleksos hittil. Kravet er innført for å beskytte mot lungekreft og luftveissykdommer.
Utsatte bransjer
Arbeidere som jobber med ferdigstilling av tunneler er en av yrkesgruppene som er mest utsatt for dieseleksos i Norge, ifølge STAMI.
Tunnel regnes som et av de mest utsatte arbeidsmiljøene fordi eksosen blir stående i lufta.
Arbeidstilsynet skjerper nå grenseverdiene for dieseleksos i tunnel.
Gruve-, tunnel- og bergverksdrift har hatt unntak frem til 21. februar 2026. I andre bransjer trådte grenseverdien i kraft allerede i 2023.
Nå må bransjen ned på 0,05 mg dieseleksos per kubikkmeter luft. De nye reglene gjelder fra 21. februar.
Dieseleksos er en aktuell problemstilling i alle bransjer hvor det brukes kjøretøy, maskiner og utstyr med dieselmotorer.
Dette kan være i anleggsvirksomhet, bergverksdrift, transport, jordbruk og skogbruk, industri og sjøfart.
– Arbeidsgiver må følge bedre med
Kenneth Jensen har jobbet i tunnel i tre tiår. Han er glad for de nye, strengere kravene, men understreker:
– Arbeidsforholdene har blitt mye, mye bedre de siste årene, sier han.
Jensen mener den nye grenseverdien gjør ansvaret tydeligere.
– Arbeidsgiver må følge bedre med og holde seg innenfor kravene, sier han.
Tunnelarbeider Kenneth Jensen (59) ønsker strengere eksoskrav velkommen: – Vi får bedre forhold.
Jan-Erik Østlie
Han beskriver en bransje som allerede har bedre luft enn før, med renere motorer og mer elektriske maskiner.
Jensen tror at i alle fall de store riksentreprenørene vil følge kravene.
– Gruve er en helt annen verden
John Magne Hansen, prosjektleder i Fauskebygg, har erfaring fra jobb både i tunnel og i gruve.
– Dieselproblematikken er ikke stor, spesielt ikke i gruve. Der er maskinene ordentlig tilpasset i dag, med mye elektrisk. Det er en helt annen verden enn i tunnel, sier han.
Han understreker at gruvebransjen er godt forberedt på strengere krav.
– Vi var kommet ganske langt i gruveverdenen før denne nye grenseverdien.
Får støtte fra Vegvesenet
Hansens vurderinger deles av Per Fjeldal i Statens vegvesen, som har ansvar for elektrifiseringen av anleggsplassene i Vegvesenet.
– Vi kan konstatere at gruveindustrien har kommet lenger enn tunnelbransjen, og det er naturlig å følge deres eksempel, sier Fjeldal i en pressemelding.
Han peker på at elektriske maskiner gjør det mulig å fjerne eksosproblemet nesten helt.
Kan gi raskere utskifting av dieselmaskiner
Nå som teknologien er moden og tilgjengelig, bør det å nærme seg nullutslipp ved tunnelproduksjon være et mål, mener Vegvesenet.
De viser også til at Enova har laget en støtteordning som skal gjøre det lettere å gå over til elektriske anleggsmaskiner.
Strengere krav og støtteordninger fra Enova trekker i samme retning: mer elektrisk drift, mindre diesel.
Elektriske rigger, hjullastere og gravemaskiner gjør det lettere å holde seg under den nye grensen – uten enorme ventilasjonsanlegg.
Dette er en sak fra
Vi skriver om og for arbeidsfolk i blant annet anlegg, vakt, renhold, asfalt og bergverk.
Nå: 0 stillingsannonser

