TORGNY HASÅS

torgny@lomedia.no

For et år siden vedtok Stortinget regionreformen som innebærer at antall fylker blir redusert til 11 i stedet for 19. Stortinget vedtok også å overføre den regionale veiadministrasjonen fra Statens Vegvesen til fylkene.

Vegvesenet mener vedtaket er mulig å gjennomføre, men kan føre til «varige økte kostnader, kompetansetap og redusert kvalitet i oppgaveløsningen».

Statens Vegvesen trekker konklusjonene i en utredning som vurderer konsekvensene av forslaget og Stortingets vedtak, lagt fram i mai. Dette skjer i etterkant av Stortingets vedtak i fjor, som ble fattet uten en forutgående utredning.

• Rapporten «Fra sams og samling»

Jobber for både stat og fylke

Veinettet i Norge er delt inn i tre nivåer: riksveier, fylkesveier og kommunale veier. Statens vegvesen har ansvaret for riksveiene, men utfører oppgaver også på fylkesveiene.

De rundt 4000–4500 ansatte i Statens vegvesen utfører rundt 1600 årsverk på fylkesveiene, viser en beregning i Vegvesenets rapport.

Dette viser at svært mange av de ansatte i Statens Vegvesen utfører oppgaver både med riksveier og fylkesveier.

Ordningen kalles «sams vegadministrasjon» og har vært lovregulert i 125 år. Fylkeskommunene bruker Statens Vegvesen til å utføre de fleste av oppgavene på fylkesveiene.

For mye ressurser

Hvis veimyndighetene i hvert fylke skal ha den samme kompetansen som Statens Vegvesen, må den overføres fra Statens Vegvesen.

– Vi mener at dette kan føre til at fylkene må skaffe seg mer ressurser enn de trenger, sier vegdirektør Terje Moe Gustavsen til Frifagbevegelse.no.

Han illustrerer dette med et eksempel på brøyting.

– Det er rasjonelt at en bil som brøyter riksveien, også brøyter fylkesveien. De fleste av dagens driftskontrakter omfatter både riks- og fylkesveier.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Direktør i Statens vegvesen, Terje Moe Gustavsen.

Katharina Dale Håkonsen (arkivfoto)

Svekker trafikksikkerheten

LO-forbundet Forbundet for ledelse og teknikk (FLT) har mange medlemmer som jobber i Statens Vegvesen og støtter fullt ut arbeidsgiverens syn på reformen.

– I Norge er det et smalt fagmiljø innen veisektoren, og det vil være skadelig for dette miljøet og splitte det ytterligere opp, forklarer, Alf Edvard Masternes, som er leder av FLT Statens vegvesen.

Han er også opptatt av konsekvensene for de ansatte som mulig må flytte som en følge av reformen, hvis de skal beholde jobben.

– Jeg oppfatter at dette forslaget er et sjansespill og at det også kan gå ut over trafikksikkerheten, sier Masternes.

Han mener det var uansvarlig av Stortinget å vedta en så stor reform uten noen form for utredning på forhånd.

• Mening: Hva skjer med vegmyndighetene?

På høring hos fylkene

Stortinget har vedtatt at oppgavene skal overføres til fylkene fra 1. januar 2020.

Statens vegvesen mener at selv om de øvrige oppgavene overføres fra dette tidspunktet, bør spørsmålet om driftsoppgavene utsettes for å kunne utredes nøyere.

Nå er rapporten ute på høring blant annet hos fylkeskommunene. Det er høringsfrist i juni, og det er ventet at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med flere forslag i forbindelse med statsbudsjettet for 2019.

Onsdag 13. juni skal Stortinget behandle kommuneproposisjonen i den forbindelse har Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, fremmet er forslag: «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget senest innen 15. oktober 2018 med en egen sak med samlet vurdering av oppgaveoverføringene til de nye fylkeskommunene basert på ekspertutvalgets utredning.»

Statens vegvesen er ikke omfattet av denne behandlingen siden. Stortinget allerede har fattet et vedtak om at oppgaver skal overføres.

• Les flere saker om fagbevegelsen, arbeidsliv og politikk på vår forside