Dom i Arbeidsretten:
Vekterne vant i Arbeidsretten - har krav på fast månedslønn
Nokas endret utbetaling av månedslønn fra fastlønn til lønn basert på antall timer vekterne jobbet forrige måned. Det fant ikke Magne Heggstad seg i, og saken havnet til slutt i Arbeidsretten. Der vant vekterne saken.
Magne Heggstad
Privat
ane.borrud@lomedia.no
Vekterselskapet Nokas AS har vokst seg stort gjennom oppkjøp av andre selskap. Dette har ført til ulike måter å betale ut lønn på, og bedriften har villet endre dette ved å samle avlønningstypene for alle ansatte tilknyttet vekteroverenmskomsten, sånn at alle får betalt lønna basert på antall timer arbeidet forrige måned.
Arbeidsmandsforbundet mente bedriften ikke kunne gjøre dette, med bakgrunn i § 2 i vekteroverenskomsten (se faktaboks). Forbundet krevde at vekterne i Nokas skal ha fast månedslønn, og ikke varierende månedslønn basert på antall timer vekterne jobbet forrige måned.
I dag kom slutningen fra Arbeidsretten:
«Vekteroverenskomstens § 2 er slik å forstå at ansatte har krav på fast månedslønn i henhold til avtalt stillingsstørrelse angitt i den ansattes arbeidsavtale»
Jippi!
– Jippi, utbryter Magne Heggstad. Dette viser nok en gang at Norsk Arbeidsmandsforbund sender over godt vurderte og gjennomtenkte saker til Arbeidsretten. Og at styringsretten til arbeidsgiverne ikke er like sterk som arbeidsgiverne tror.
Han er en av vekterne som ikke ville gå over til månedslønn basert på antall timer han jobbet forrige måned.
Heggstad begynte i vaktbransjen i 2004 i Hafslund Sikkerhet. I 2007, da firmaet het Hafslund Infratek, fikk han fastlønn. Selskapet ble solgt til Vakt Service i 2009, og fastlønnen fulgte med. Året etter byttet konsernet navn fra Vakt Service AS til Nokas AS, og Heggstad hadde fastlønn i Nokas fram til oktober 2015. Da ble han innkalt til drøftelsesmøte, der arbeidskontrakten skulle endres fra fast månedslønn til månedslønn basert på antall timer han jobbet forrige måned.
– Jeg oppfattet det som om spørsmålet var oppgjort og vedtatt, at det egentlig ikke var et tema å argumentere mot, forteller han.
Men Heggstad godtok ikke premisset om at hvordan lønningene skal utbetales var noe bedriften kunne bestemme innenfor styringsretten.
– Jeg mener at fastlønn er en opparbeidet rettighet og at den er kontraktfestet i kontrakten. Det gir en stabilitet for min økonomi når jeg vet hva jeg skal få utbetalt i grunnlønn hver måned, sier Heggstad.
Kjempebra!
Kevin Adjete
Privat
– Dette er kjempebra. Nå ble jeg glad. Det er veldig, veldig gode nyheter, sier Kevin Adjete.
Han jobbet som vekter ved Coast Center Base i Bergen for Securitas. For 18 måneder siden vant Nokas anbudet på vaktholdet, og Adjete ble med over til Nokas ved virksomhetsoverdragelse. I Securitas hadde han fast månedslønn. Etter noen måneder i Nokas ble han kalt inn til drøftelsesmøte med bedriften, om endring av lønnsutbetaling fra fastlønn til lønn basert på arbeidede timer forrige måned. Det ville ikke Adjete, og han var en annen av vektere som ikke ville godta en endring av lønnsutbetalingene.
Og i dag kom altså dommen. Den blir lagt ut på arbeidsrettens hjemmesider i begynnelsen av neste uke.
Nokas har ikke fått lest dommen enda, og ønsker ikke å kommentere den før de har lest den.
• Få nyhetsbrev fra Arbeidsmanden
Dette er saken:
§ 2 i vekteroverenskomsten sier blant annet dette om ansettelsesvilkår:
«Alle ansettes i selskapet med skriftlig arbeidsavtale hvor minste månedlige timetall er angitt.
Det foreligger lønnsplikt overfor alle ansatte etter lovens og dennes overenskomsts bestemmelser om arbeidstid og arbeidstakerne har tilsvarende arbeidsplikt.»
Tvisten er et spørsmål om de ansatte kan lønnes etter faktisk utførte timer den enkelte måned, eller om de ansatte etter vekteroverenskomsten har rett på fast månedslønn i henhold til kontrakt.
Arbeidsmandsforbundet mener at overenskomsten må tolkes dithen at en vekterne skal ha en fast månedslønn, mens Nokas mener at bedriften kan betale ut lønn basert på antall timer vekterne jobbet forrige måned.
Det ble skrevet uenighetsprotokoller i bedriften, og saken ble løftet videre. Først prøvde Norsk Arbeidsmandsforbund og NHO Service å bli enige i slutten av november 2015. Da dette ikke gikk, ble saken sendt videre til LO og NHO. Heller ikke disse partene ble enige da de møttes i mars 2016, og LO/Arbeidsmandsforbundet stevnet NHO/NHO Service for Arbeidsretten. Der var saken oppe i midten av august i år.
Dommen kom 6. oktober:Et flertall på fem av dommere ga LO medhold, og dommens slutning er at Vekteroverenskomstens § 2 er slik å forstå at ansatte har krav på fast månedslønn i henhold til avtalt stillingsstørrelse angitt i den ansattes arbeidsavtale. Mindretallet på to dommere kom frem til at NHO må frifinnes.
• Vektere opplever grovere vold på jobb
• Marius og kollegaene hans reddet 285 liv i fjor
• Les flere saker om fagbevegelsen, arbeidsliv og politikk på vår forside
Om Arbeidsretten:
Arbeidsretten er en særdomstol med sete i Oslo, og hele landet som rettskrets.
Retten behandler rettstvister mellom arbeidslivets organisasjoner om tariffavtaler og andre kollektivarbeidsrettslige spørsmål.
Det er som utgangspunkt arbeidslivets organisasjoner som er parter i saker for Arbeidsretten.
Kort skissert har Arbeidsretten domsmyndighet
• i tvist om en tariffavtales gyldighet, forståelse og eksistens
• i tvist om en arbeidskamp er i strid med den tariffestede fredsplikt eller fredsplikt etter arbeidstvistloven
• i spørsmål om erstatning for brudd på tariffavtale eller den lovbestemte fredsplikten.
På de nevnte områder har Arbeidsretten eksklusiv domsmyndighet, og er første og siste instans. Dette innebærer at søksmål om slike spørsmål ikke kan bringes inn for de alminnelige domstoler. Arbeidsrettens dommer er endelige og kan, med svært få unntak, ikke ankes.
Dette er en sak fra
Vi skriver om og for arbeidsfolk i blant annet anlegg, vakt, renhold, asfalt og bergverk.
Flere saker
Om Arbeidsretten:
Arbeidsretten er en særdomstol med sete i Oslo, og hele landet som rettskrets.
Retten behandler rettstvister mellom arbeidslivets organisasjoner om tariffavtaler og andre kollektivarbeidsrettslige spørsmål.
Det er som utgangspunkt arbeidslivets organisasjoner som er parter i saker for Arbeidsretten.
Kort skissert har Arbeidsretten domsmyndighet
• i tvist om en tariffavtales gyldighet, forståelse og eksistens
• i tvist om en arbeidskamp er i strid med den tariffestede fredsplikt eller fredsplikt etter arbeidstvistloven
• i spørsmål om erstatning for brudd på tariffavtale eller den lovbestemte fredsplikten.
På de nevnte områder har Arbeidsretten eksklusiv domsmyndighet, og er første og siste instans. Dette innebærer at søksmål om slike spørsmål ikke kan bringes inn for de alminnelige domstoler. Arbeidsrettens dommer er endelige og kan, med svært få unntak, ikke ankes.
