Stig H. Christensen/LO-Aktuelt

stig.christensen@lomedia.no

Skift- og rotasjonsordningene florerer i det fleksible arbeidslivet. I Norge er 37,5 timers uke det vanlige, men det fins en rekke unntak. I denne artikkelen skal vi konsentrere oss om rotasjonsordninger innen offshore og anlegg på land.

Fagforeninger (forbund) med over 10 000 medlemmer kan inngå avtale om avvikende arbeidstidsordninger utover arbeidsmiljølovens bestemmelser. På denne bakgrunn har seks forbund i LO inngått en felles avtale om turnusordninger innen anlegg og store prosjekter knyttet olje og gass. For Arbeidsmandsforbundets (NAF) del gjelder det stort sett for private anlegg og maskinentreprenører. De andre forbundene er Fellesforbundet, EL & IT, FLT (Forbundet for ledelse og teknikk), IE (Industri- Energi) og Transport. Utenom 12 – 9 rotasjon, har forbundene blitt enige om krav til 12 – 16, 14 – 21, offshorerotasjon og andre ordninger.

Oljevirksomheten har en snau 40-årig historie i Norge. Det ble raskt etablert tolv timers arbeidsdag i Nordsjøen. Men lengden på friperioden/plattformperioden har variert. Det har vært 7 – 7, 8 – 8, 10 – 10 osv. Men helse, familieforhold og sosialt liv har mer og mer blitt satt på dagsorden, og nå har Industri Energi tariffestet to uker på jobb, fire uker fri, som den normale ordningen. Ifølge forbundet har tolv timers arbeidsdager nærmest vært «opplest og vedtatt » fra dag en.

En gruppe har ikke like stabile forhold, nemlig de ca 5 000 personene som jobber i oljeservice. Der er det såkalt disponible ordninger. Arbeiderne står i større grad til disposisjon for arbeidsgiver og har ingen fast rotasjon. De som jobber i to uker og har fire uker fri har derimot en tariffestet ordning med 1 460 timer i året, 122 timer i måneden eller 28,18 timer i uka. Denne ordningen har de «kjøpt seg» med et lønnstrekk på 7,7 prosent. Likevel er lønna høy i Nordsjøen.

Et aktuelt spørsmål er om man skal overføre 12-timers skiftene til virksomhet på land. Dette er aktuelt for særlig Arbeidsmandsforbundet, Fellesforbundet og El & IT, og forbundene er ikke nødvendigvis enige. Lenger fremme i dette bladet er det en reportasje fra Kjøsnesfjorden Kraftverk, der tunnelarbeiderne jobber 12 – 9, med ti timers arbeidsdag. Tunnelarbeidernes talsmann mener ti timer om dagen er nok. I løpet av de tolv døgnene på arbeidsstedet har man fri søndagen midt i perioden, noe som blir ansett som svært verdifullt i et helsemessig perspektiv.

Helt konkret ser arbeidsperioden slik ut:

Mandag klokka 17 – 02, tirsdag til torsdag 16 – 02, fredag 11 – 22, lørdag 06 – 16, søndag fri, mandag til torsdag 06 – 16 og fredag 06 – 11.

Alternativet er 12 – 16, tolv dager på jobb og 16 dager fri, noe som innebærer arbeidsdager på tolv timer. Dette har vært diskutert i NAF, men avvist, ikke minst av helsemessige årsaker. Rovdrift på kroppen fører til slitasje og i så måte er det viktig å begrense arbeidsdagens lengde. Men mange unge arbeidere vil heller kjøre hardt den tiden de er på anlegget og så ha en lengre friperiode. Sånn sett går det et skille mellom yngre og eldre arbeidstakere. Overlege ved Arbeidstilsynet, Ebba Wergeland, synes tolv timers skift er en ekstrem arbeidstidsordning, og mener det er skremmende hvis dette blir akseptert av flere miljøer på land. Ved Kjøsnesfjorden er det nettopp eksempler på at unge mennesker heller vil jobbe lange skift. De tenker på bonusen og står i fare for å bli utslitt før de fyller 50 år, ifølge den lokale tillitsvalgte. Fra Arbeidsmandsforbundets side blir det påpekt at det er mye tungt arbeid innen anlegg. En jernbinder kan bære mellom 10 – 13 tonn om dagen, noe som sliter på kroppen. Da holder det med ti timers arbeidsdag. Tunnelarbeidere, forskalingssnekkere, tømrere og tilsvarende grupper har i stor grad muskel- og skjelettplager.

Det har vært et press for å flytte oljeskiftordninger til landbaserte arbeidsplasser. Ebba Wergeland understreker i Arbeidsmiljø 5/2007 at 12-timers skift ble innført på oljeinstallasjonene i Nordsjøen dels for å unngå alt for mange transporter til og fra plattformene av sikkerhetshensyn, og dels fordi det ikke var plass til så mange arbeidstakere om bord som en normal arbeidstidsordning ville ha krevd. Arbeidstakerne offshore er nøye utvalgt gjennom grundige helsesjekker og representerer sånn sett den sunneste delen av den norske arbeidsstyrken. Til tross for dette er det mange som ikke får fornyet helsesertifikatet sitt lenge før de er 60 år. Wergeland viser til en evaluering av arbeidstidsordningene på Ormen Lange og Melkøya med tolv timers arbeidsdager. Hun påpeker at det er de lange friperiodene som gjorde at det store flertallet var positive. Lange arbeidsdager representerer både et sikkerhetsproblem og et helseproblem Både norsk og utenlandsk forskning knytter lange arbeidsdager og redusert søvn til ulike typer helseproblemer. Arbeidstilsynets praksis har vært å tillate ti timers skift. Industri- og anleggsarbeid er risikofylt og tungt, og risikoen for helseskader blir store med lengre arbeidsdager. Tommelfingerregelen er at hvis arbeidsdagen må strekkes, skal den likevel stanse ved ti timer.

Norsk Arbeidsmandsforbund er nøye med ikke å godkjenne for belastende ordninger. De viser til at 14-21 ordningen består av lange arbeidsdager uten fri i perioden. Dermed er det en rotasjon de tar avstand fra.

Mens Arbeidsmandsforbundet har 12 – 9 rotasjon med ti timers arbeidsdag nedfelt i tariffavtale, sverger Fellesforbundet og flere med dem til ordninger med både 12 – 16 og 14 – 21. Fellesforbundet viser til Melkøya, der 14 – 21 ble godt mottatt av alle parter. Ikke minst de eldre var positive til denne rotasjonsordningen. Arbeidsuka der er 33,6 timer, noe som innebærer en arbeidstidsforkortelse på 11,61 prosent i forhold til normaluke. Folk ønsker lengre friperioder, noe de får med begge disse ordningene. Dessuten varierer det hvor fysisk tungt arbeidet er. Både LO-leder Roar Flåthen og Fellesforbundet har mottatt e-post aksjoner mot 12 – 9 ordningen. Både 12 – 16 og 14 – 21 har tolv timers arbeidsdager.