Leif Sande Forbundsleder Industri Energi

Tolv år etter at han trådde inn i pensjonistenes rekker, er hans nærvær fortsatt sterkt hos dem som opplevde ham. Det er mangt et sagn og flust med historier om den mangfoldige fagforeningskjempen. De krav og resultater han har oppnådd, har satt dype spor langt inn i norsk samfunnsliv. Hans ettermæle vil alltid være en del av norsk arbeiderbevegelses sjel.

Først og fremst handlet Arthur sitt liv om å være stolt av sitt arbeid. Han var stolt av sin hardt arbeidende far og aktive mor. Arthurs yrkesliv begynte tidlig. Som 16-åring arbeidet han på steinhoggeriet hos faren, deretter som sagbruksarbeider og skogsarbeider, og innimellom som anleggsarbeider, vesentlig på bygg. Hele tiden behørig organisert. Hans tilhørighet i LO teller 61 år sammenhengende medlemskap, hvorav 48 av dem i Kjemisk Forbund.

Arthur Svensson ble organisert i Kjemisk Forbund i 1955, da han ble ansatt som boltetrekker ved aluminiumsverket på Sunndalsøra. Arthur fikk raskt ulike tillitsverv i fagforeningen på Sunndalsøra. Først ble han underkasserer og leder for hallgruppa, senere sekretær, nestformann og fra 1963 formann for den kjemiske fagforeningen ved Sunndal Verk.

Arthur ble i seg selv ett begrep. Han er omtalt som «Sir Arthur ». Fathi Arafat, bror til Yassir Arafat, utnevnte han til «professor Arthur». Dagsavisen døpte han til «Kong Arthur». Den opprinnelige rallarsønnen markerte seg kraftig for forbedringer i arbeidsmiljøet, både på aluminiumsverket på Sunndalsøra og senere som en viktig pådriver for den nye Arbeidsmiljøloven som så dagens lys i 1977. Med markante meninger og klar og fast opptreden, har han gjennom alle disse årene gitt Kjemisk Forbund og norsk fagbevegelse et faglig og politisk ståsted medlemmene den dag i dag kan være stolte av.

Som nyvalgt sekretær på landsmøtet i 1968 overtok han ansvaret for den elektrokjemiske bransjen. Enkelte bedrifter hadde på den tiden bare 50 prosent organisasjonsgrad og skiftarbeidere var dårlig lønna og med lav status. Arthur Svensson bidro til ett nytt lønnssystem for disse i 1975. Ikke lenge etter var organisasjonsgraden nær 100 prosent.

I etterkant av landsmøte var Olof Palme invitert til å holde foredrag om nedrustning i Politisk Forum. På møte var det likevel Arthur Svensson som høstet den største applausen da han kritiserte myndighetene for å la Norge fremstå som et lyderike under USA, samtidig som han reiste krav om en folkereisning mot atomvåpenopprustning.

Arthur var også en ivrig forkjemper for rein kraft til rein industri, en av de viktigste kampsakene for norsk industri fortsatt. Han hadde ingen forståelse for de som ville overlate metallproduksjonen til land som forurenset enda mer. Miljøproblemene måtte bekjempes på den globale arena, mente Arthur.

Arthur Svensson vil bli hedret og husket som en entusiastisk internasjonalist. Fred, nedrustning og atomvåpenfrie soner var saker han brant for. Han vil bli husket for å ha tatt initiativet til Jens Evensens berømte foredrag om atomvåpenfrie soner på Kjemisk Forbund sitt landsmøte i 1980. En tale og et felles engasjement som skapte bølger og spenninger hos den politiske ledelsen i USA og langt inn i NATOs korridorer. Arthur var ivrig forkjemper for rettferdighet for palestinerne og internasjonalt solidaritetsarbeid. Arthur kom selv fra fattige kår og sett og erfart hvor urettferdig samfunnet kan være. Han var Initiativtaker for å finansiere palestinske forballag til Norway cup; Bort fra steinkasting og heller sparke fotball, som han sa. Et tiltak vi som forbund viderefører den dag i dag.

For meg personlig var Arthur en heltefigur da jeg engasjerte meg i faglig og politisk arbeid på 70-tallet. Hans stadige markeringer i kampen for forbundsvise forhandlinger, nedrustning og frihet for palestinerne, ga sterkt inspirasjon i mitt engasjement. Det jeg husker best fra mitt første møte i den nordiske industrifagbevegelsen, var at jeg fikk treffe Arthur Svensson og at han ga meg gave med hjem til barna. Det satte jeg utrolig stor pris på.

I sitt avgangsintervju i Fabrikkarbeideren i 1995, får Arthur spørsmålet om han ser fram til å bli pensjonist? Han svarer: Nei. Jeg har vært opptatt av faglig arbeid i en menneskealder. Å kutte brått over føler jeg kan bli vanskelig, sa han. Minnene om Arthur kan ingen kutte brått over. Ingen som har møtt ham, opplevd ham eller hørt om ham, vil glemme den markante lederen. Industri Energi lyser fred over hans minne.