Simen Aker Grimsrud

simen@lomedia.no

Betsy Finseth (60) hadde lyst til å flytte til hjemplassen i Trøndelag, etter mange år i Nordland. Da det ble lyst ut en stilling som postbud i Kolvereid, bestemte hun seg for å søke. Hun ville hjem til barn og barnebarn.

Finseth tok en telefon og spurte om hvilke kriterier som ble lagt til grunn for ansettelsen.

– Da fikk jeg beskjed om at de la vekt på kvalifikasjoner og ansiennitet. Jeg trodde jeg skulle få stillingen, sier Finseth, som har 39 år i Posten bak seg.

Ble sint

Hun gjennomførte et telefonintervju, og følte at det gikk bra. Noen uker seinere fikk hun beskjed om at en annen hadde fått jobben. Noen begrunnelse fikk hun ikke.

– Det viste seg at en søker uten erfaring hadde fått jobben. Her har jeg jobba og stått på i alle år, så er dette takka? Det er litt sånn jeg føler det. Når du blir 60 har de liksom ikke bruk for deg lenger. Jeg ble sint, sier Finseth.

Vi møter henne ved Postterminalen i Bodø. Til daglig jobber hun i Fauske, men har tatt turen til nabobyen for å snakke med Posthornet. Her er det nemlig flere eldre postansatte med lang fartstid som føler seg dårlig behandlet.

Var sikker på jobb

Hans-Petter Løksti (57) har båret Postens uniform i 40 år i Bodø og omegn. Som postbud har han hatt alle rutene i området.

Han har pendlet fra hjemplassen Saltstraumen – en snau time unna Bodø – i alle år. Når det åpnet seg en stilling som landpostbud nærmere hjemplassen, bestemte han seg for å søke.

Løksti ble ikke en gang innkalt til intervju.

– Jeg skjemtes. Egentlig er jeg litt overrasket over at jeg ikke gikk ut i krigen, men jeg trakk meg tilbake. Det gikk veldig inn på meg, innrømmer det erfarne budet.

– Jeg har hatt lite fravær gjennom alle år, og er sprek og rask. Jeg var sikker på at jeg skulle få jobben. Jeg måtte spørre meg selv hva som er feil med meg. Heldigvis fikk jeg mye støtte fra kollegaer.

Dropper jubileumsmiddag

I september skulle han deltatt på en jubileumsmiddag sammen med andre postansatte som har jobbet i Posten i 25 og 40 år. Den velger Løksti nå å droppe.

– Jeg orker ikke høre på festtalene om hvor viktige ressurser vi som har vært her lenge er. Det er bare store ord, mener han.

Han har ristet av seg den verste skuffelsen, og vil på ingen måte klage på sin nåværende arbeidsplass ved Postterminalen i Bodø.

– Jeg trives veldig godt her i Bodø, det er et veldig godt miljø her. Men jeg tenkte at tiden var kommet for å spare inn litt på reisevei og bompenger. Det var ingen artig opplevelse å få avslag, fastslår Løksti.

Mistet troen på ny jobb

De to fauskeværingene Guri Kristiansen (59) og Laila Hernes (46) jobber i dag ved postsentralen i Bodø. De ble med på flyttelasset da Postreklamesenteret flyttet fra Fauske. Til sitt nye arbeidssted bruker damene halvannen time hver vei med buss. Da et fem måneders vikariat, en deltidsstilling, ble utlyst i Fauske, var de snare med å søke. Ingen av dem ble ansett å ha gode nok kvalifikasjoner for jobben.

– Det føltes som et slag i ansiktet. Når jeg ikke en gang får et vikariat på en deltidsstilling, får jeg i hvert fall ikke en fast stilling et annet sted. Nå kommer jeg nok ikke til å søke ny jobb igjen, sier Kristiansen.

Vurderer tidlig pensjon

De fire postansatte Posthornet møter i Bodø snakker varmt om Posten som arbeidsplass, men føler seg alle dårlig behandlet. De kunne tenkt seg å stå i jobb til de blir 67, men nå er de mer usikre.

– Høyst sannsynlig går jeg av når jeg er 62. Men i utgangspunktet kunne jeg tenkt meg å jobbe lenger, og jeg søker igjen hvis det dukker opp noe, sier Finseth.

– Den lange pendlerveien har uten tvil mye å si helsemessig og for hvor lenge vi holder i jobben, mener Kristiansen.