Jan-Erik Østlie

jan.erik@lomedia.no

Senterpartiets og Res Publicas seminar om Norge og den internasjonale finanskrisen ble arrangert samme dag som Barack Obama ble innsatt som amerikansk president. Kanskje var det inspirasjonen fra denne historiske begivenheten som fikk foredragsholder Erik Reinert, professor i teknologi- og utviklingsstrategier ved Universitetet i Talinn til å uttale følgende:

– Obama er som Clinton: en mann med gode intensjoner. Men kapitalismen er ikke et system med gode intensjoner.

Markedet som verktøy

Og det skulle handle mye om kapitalismen og hvordan den fungerer. For å overvinne den og erstatte den med noe annet, var ikke tema denne gangen heller.

– Hva gikk galt? spurte Reinert. Og svarte sjøl:

– Vi mistet forståelsen av hva kapitalismen er. Hvis markedet ikke blir forstått ut fra sin oppgave som kun et verktøy og blir seg sjøl godt nok, da er det fare på ferde, mente professoren.

Styring

Og så sto de fram, den ene internasjonale økonomiske eksperten etter den andre og var enige om at de fattigere blir fattigere og de rikere blir rikere. At kasinoøkonomi ikke er bra og at markedsfundamentalisme er like skadelig for økonomien i dag som statsfundamentalismen var på 1970-tallet. Så vel arbeiderpartipolitiker Marianne Aasen som økonomiprofessor Carlota Perez snakket varmt om statlig og politisk styring av økonomien.

Kritikere

Blant de over 100 frammøtte deltakerne, de fleste menn og godt over halvveis i livet, var også to markante kritikere av kapitalismen som system. Begge to hadde et litt annet syn på finanskrisen enn Lundteigen og hans annerledestenkende økonomieksperter.

<img src="http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/02374/Kleiv_Fiskvik_150p_2374898a.jpg" border="0" align="left">

Sosialisme best

– Finanskrisa er en alminnelig overproduksjonskrise. Når du ikke får tilstrekkelig profitt eller avkastning på produktene dine, skjer dette. Og når i tillegg størrelsen på finanskapitalen blir unormalt mye større enn den alminnelige kapitalen. Dette gapet må reguleres sånn at balansen gjenvinnes. Finanskapitalen må skrives ned fordi den er kunstig oppblåst, sier Kleiv Fiskvik, leder av LO i Oslo.

– Så også du mener at kapitalismen skal reguleres?

– Kapitalismen kan reguleres, men da er den ikke noe ordentlig kapitalisme. Det beste er sjølsagt å regulere den mest mulig.

– Fins det ikke noe annet alternativ?

– Løsningen er et sosialistisk system. Da må vi avskaffe privatkapitalismen. Det er jo det aller beste, men sovjetøkonomi er heller ikke bra. Derfor må det finnes en sosialistisk markedsøkonomi, sier Fiskvik.

– Vil du ha en sosialistisk økonomi?

– Jeg er for alle reguleringer som gjør finanskrisa mindre og går for at vanlig folk beskyttes mest mulig.

– Gjør den rødgrønne regjeringen nok?

– Det er helt nødvendig med sånne redningspakker som kommer 26. januar sjøl om jeg ikke kjenner innholdet i den.

– Hva med skattelette?

– Nei, det vil jeg ikke ha. Jeg håper på en reduksjon av arbeidsgiveravgiften.

– Hvorfor det?

– Fordi dette kan være med å holde arbeidsledigheten nede, sier Kleiv Fiskvik.

<img src="http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/02374/Nils_Christie_150p_2374897a.jpg" border="0" align="left">

Hersketeknikk

En annen seminardeltaker med et avvikende syn var kriminologiprofessor Nils Christie. Han unskyldte seg med at han er legmann på dette området, men er jo meningsberettiget likevel.

– Den eneste kapital jeg kan noe om er capital punishment, som altså betyr dødsstraff, sier Christie smilende.

– Hvorfor drar du på et seminar som dette?

– Jo, skal vi få til et Norge basert på solidaritet, må vi finne ut av det som er solidaritetsødeleggende, sier Christie, den milde professoren som innrømmer han ble ganske forbannet over mye av det han hørte på seminaret. Ikke minst hisset han seg opp over at foredragsholderne snakket et språk og en fagsjargong han sjøl ikke forsto altfor mye av.

– Det er jo en hersketeknikk det også, sier han.

Globalisert økonomi

Christie trakk fram to ting som ikke ble nevnt på seminaret. For det første må vi se på hvor mye fri flyt av saker og ting mellom ulike stater i et globalt system vi kan akseptere før vi totalt mister kontrollmekanismene. Christie viser til den økonomiske situasjonen på Island, en situasjonen som for øvrig også var et av temaene på seminaret.

– Dette er et politisk spørsmål. Hvorfor spør ingen om det ikke snart er på tide å begrense den internasjonale kapitalen? sier han.

Nå må vi dele

Det andre momentet Christie trekker fram er tanken om at vi skal utvikle oss materielt for enhver pris.

– Dette regnes som et underliggende premiss når økonomi diskuteres. Men hvor langt skal vi utvikle oss? Er ikke landet vårt fint nok som det er? Vel, vi kan perfeksjonere oss, det er en masse å gjøre. Men å utvikle landet mer materielt har jeg ikke noe tro på.

– Hvilken tiltro har du nå til at den rødgrønne regjeringen kan redde oss ut av finanskrisa?

– Ingen. Men jeg hadde jo ikke noe tro på den før regjeringen tiltrådte heller. Nei, nå må vi beholde alle solidaritetsmekanismer. Og i disse krisetider dele på det vi har, sier Nils Christie som ikke er særlig imponert over arbeiderbevegelsens krav om stadig mer og mer materielle goder.