JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Fra fangst til familie

For 90 år siden var Svalbard «terra nullius», et land som ingen eide. Historikeren og Svalbard-eksperten Thor Bjørn Arlov har gitt Arbeidsmanden en gjennomgang av øygruppas historie fram til i dag.



15.11.2011
10:51
16.12.2013 17:36

På slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet var det liten interesse for Svalbard, eller Spitsbergen som det het den gang. Bortsett fra fiskere og fangstfolk, var det få som brydde seg om øygruppa der oppe i nord.

– Kravet om norsk suverenitet på Svalbard var en del av nasjonsbyggingen på slutten av 1800-tallet og fremover, forteller historiker Thor Bjørn Arlov.

Tidlig på 1900-tallet ble det startet opp bergverksvirksomhet på øya, og flere land fikk næringsinteresser, blant annet USA, Sverige og Nederland.

– Før første verdenskrig var det helt urealistisk å tro at Norge skulle få suverenitet på Svalbard. Selv det at Norge skulle få en særstilling, var urealistisk. Men første verdenskrig endret forholdene, forklarer historikeren.

Under krigen trakk nemlig alle de utenlandske aktørene seg ut, mens norske selskaper kjøpte seg inn.

– Det var private selskaper som kjøpte seg opp på Svalbard, men det var vel tilrettelagt fra statens side. Ønsket om norsk suverenitet lå hele tiden som et bakteppe for norsk politikk på øyene. Blant annet ble Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS etablert i 1916, etter at selskapet kjøpte opp det amerikanske Arctic Coal Company, forklarer Arlov.

Traktaten og suvereniteten

9. februar 1920 ble Svalbardtraktaten underskrevet. Artikkel 1 slår fast «Norges fulle og uinnskrenkede høihetsret over Spitsbergen-øgruppen».

– Dette er veldig viktig! Først slås det fast at Norge har full suverenitet, og deretter kommer det ni artikler som modifiserer, setter betingelser og forteller hva suvereniteten består i, sier han.

Likevel har betydningen for Norge av å ha denne suvereniteten gått i bølger.

– Da Svalbardtraktaten ble underskrevet i 1920, skapte det begeistring. Men da teksten ble kjent, ble det en skuffelse. Det var etterkrigstid og dyrtid, og den økonomiske krisen gjorde at mange ikke var så lystne på å bruke penger på Svalbard, fortsetter Arlov.

I perioden fra traktaten ble underskrevet til Norge overtok suvereniteten 14. august 1925, brukte staten mye penger på å subsidiere norske selskaper i nord. Men etter at avtalen ble ratifisert, ble det slutt på mye av dette. Fram til russerne begynte å kjøpe seg opp.

– Etter at russerne kjøpte Barentsburg av et nederlandsk selskap, og startet opp kulldrift i 1932, ga staten Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS lån til å kjøpe Svea-gruva av svenskene.

Statens avtale med Store Norske Spitsbergen Kulkompani (Store Norske) i forbindelse med refinansiering av selskapet og lån til å kjøpe opp Svea-gruva blir kalt «1933-avtalen».

– Staten forbeholdt seg rettigheten til å ha to av fem styremedlemmer i Store Norske. Samtidig ble det en klausul om at bedriften ikke kunne selge til andre uten statens samtykke. Store Norske ble det viktigste instrumentet for staten til å oppfylle suvereniteten på øya, understreker historikeren.

Fra privat til statlig

Store Norske var fortsatt et privat selskap utover på 1960-tallet.

– Men det ble mer og mer en anakronisme. Selskapet måtte få store subsidier. Dette var ren suverenitetspolitikk, forklarer Arlov.

I 1976 kjøpte staten aksjene i selskapet. På 1980-tallet gikk bedriften dårlig. Det var lite effektiv gruvedrift, med små uttak og lave priser. Og fram til da hadde bedriften drevet hele lokalsamfunnet. På slutten av 1980-tallet skilte Store Norske ut selskaper for samfunnsdrift og næringsutvikling. Heretter skulle Store Norske konsentrere seg om kjernevirksomheten: Kulldrift. Veien videre for øygruppa, staket ut i Stortingsmelding 50 (1990-91), var en mer allsidig næringsstruktur, med fokus også på reiseliv, høyere utdanning og forskning.

– På 1990-tallet var det nærmest som om en demning brast. Staten gikk inn med store midler, og det gikk over all forventning. Longyearbyen vokste.

Store Norske fikk en ny ledelse, som la fram «Sentralfeltprosjektet», med ny giv i Svea. En forutsetning var at de fikk fjernet produksjonstaket. Til gjengjeld skulle Store Norske bli bedriftsøkonomisk lønnsom. Miljøvernbevegelsen var sterkt imot prosjektet, men Bondevik-regjeringen bestemte at Store Norske skulle få tilskuddene de trengte til en prøvestoll. Funnene var overbevisende, og i oktober 2001 ga Stoltenberg-regjeringen klarsignal til regulær drift i Svea Nord, samtidig som selskapet fikk ny aksjekapital.

– Det var motstand mot åpning av Svea Nord. Men alle som var involvert i gruvedrifta direkte eller indirekte, ville at gruvedriften skulle fortsette. At kulldrifta fortsatt trengtes, fikk politisk gjennomslag, forteller Arlov.

Så ikke konsekvensene?

Nå, ti år etter, er det snart tomt for kull i Svea Nord.

– Min hypotese er at det Stortinget trodde de sa ja til, var lavere produksjon og lengre drift enn det det ble. Men – de hadde jo gått med på å fjerne produksjonstaket, sier historikeren.

Han stiller spørsmål ved klokskapen i å drive så hardt på ressursene i Svea Nord,

– Det er jo ikke sånn at staten trenger disse pengene i dag. Ved å ta ut så mye kull så fort, kom tidspunktet da Store Norske måtte ha en ny kullressurs veldig fort.

Lunckefjell og Svalbard-samfunnet

Det Arlov sikter til er debatten om åpning av en ny kullgruve i Lunckefjell. Som historiker vil han ikke uttale seg om Store Norske bør få tillatelse eller ikke.

– Men det er jo mulig jeg vil skrive om det når saken er blitt historie, ler han.

Likevel viser han stor forståelse for argumentet om kulldriftas betydning for Longyearby-samfunnet.

– Lokalsamfunnet er dobbelt så stort nå som for tjue år siden, men samfunnet vil bli et helt annet uten kulldrifta. Den relative betydningen av kulldrifta har blitt mindre, men samfunnet har også utviklet seg de siste ti–tjue årene.

For Longyearbyen er nå et moderne familiesamfunn. Hvis man får seg en jobb på Svalbard, kan man ta med seg familien. Ungene kan gå i barnehage og på skole. Det er stor sannsynlighet for at partneren også kan få seg en jobb.

– Longeyarbyen-samfunnet har fått en bredde og kvalitet som man lett kan bli vant til. Hvis man tar vekk om lag 40 prosent av befolkningen, vil samfunnet få en helt annen kvalitet, avslutter Arlov.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
15.11.2011
10:51
16.12.2013 17:36



Mest lest

MOR: – Jeg vil bruke det lille jeg har av energi på sønnen min. Det må Nav skjønne. Han er det aller viktigste for meg, sier Linn Henriksen. Her sammen med bunkene av papirer fra over ti år i Nav-systemet.

MOR: – Jeg vil bruke det lille jeg har av energi på sønnen min. Det må Nav skjønne. Han er det aller viktigste for meg, sier Linn Henriksen. Her sammen med bunkene av papirer fra over ti år i Nav-systemet.

Yngvil Mortensen

Alenemamma Linn (32) føler Nav ikke tror henne: – Jeg har aldri følt meg dårligere

Colourbox

Hotell-tilsette gjekk på tips-tap: Arbeidsgivarar kan ta delar av pengane, slår tingretten fast

Sp og statsministerkandidat Trygve Slagsvold Vedum fosser fram på ny måling etter to målinger på rad med tilbakegang.

Sp og statsministerkandidat Trygve Slagsvold Vedum fosser fram på ny måling etter to målinger på rad med tilbakegang.

Jan-Erik Østlie

Sp slår tilbake på ny måling. Nå merker partiet Vedum-effekten igjen

Transportselskapet Girteka Logistics anklages for å bedrive sosial dumping og lønnstyveri mot sine ansatte i en dokumentar publisert av produksjonsselskapet Laisves TV.

Transportselskapet Girteka Logistics anklages for å bedrive sosial dumping og lønnstyveri mot sine ansatte i en dokumentar publisert av produksjonsselskapet Laisves TV.

Stein Inge Stølen

IKEA renvasker dumping-anklaget transportbedrift

Ble permitterte da koronaen traff:

Ole Palmstrøm/Teknisk museum/Katharina Dale Haakonsen

For én er «ha-det-gøy-kontoen» helt tom. En annen har funnet drømmejobben

På tirsdag ble Rødts forslag om en tannhelsereform nedstemt i Stortinget. Men Rødt-leder Bjørnar Moxnes tror tannhelse kan bli en viktig sak under høstens valgkamp.

På tirsdag ble Rødts forslag om en tannhelsereform nedstemt i Stortinget. Men Rødt-leder Bjørnar Moxnes tror tannhelse kan bli en viktig sak under høstens valgkamp.

Jan-Erik Østlie

Rødt og SV fikk ikke flertall for tannhelsereform: – De andre har det i kjeften, sier Bjørnar Moxnes

Trygve Ingstad (t.v.) Eirik Leverås (t.v.) og Trygve Ingstad kan tenke seg å bli vernepleiere. De har jobbet i åtte og ti år i Hjemmetjenesten i Levanger, i omsorgsbolig for en mann med utviklingshemming.

Trygve Ingstad (t.v.) Eirik Leverås (t.v.) og Trygve Ingstad kan tenke seg å bli vernepleiere. De har jobbet i åtte og ti år i Hjemmetjenesten i Levanger, i omsorgsbolig for en mann med utviklingshemming.

David Engmo

De to arbeidskameratene vil bli vernepleiere, men kan ikke med dagens utdanningsløp

– Det er alvorlig av en arbeidsminister som selv unnlater å fortelle hele sannheten, sier Fagforbundets leder Mette Nord.

– Det er alvorlig av en arbeidsminister som selv unnlater å fortelle hele sannheten, sier Fagforbundets leder Mette Nord.

Jan-Erik Østlie

Du kan tape opptil 70.000 kroner årlig i pensjon når regjeringen endrer særaldersgrensa, ifølge Fagforbundet

ØVELSE: Her fra en samøvelse mellom politi og fengselsbetjenter i Trondheim fengsel i 2017: Politifolkene kledd i rosa vester spiller oppviglere og gyver løs på fengsels- og politibetjenter med kraftige spark. De skriker og kaster tennisballer mot veggen av skjold som kommer mot dem. Betjentene bak skjoldene er bevæpnet med øvelseskøller. Kommer oppviglerne nærme nok, slår de til. Ingen kom til skade.

ØVELSE: Her fra en samøvelse mellom politi og fengselsbetjenter i Trondheim fengsel i 2017: Politifolkene kledd i rosa vester spiller oppviglere og gyver løs på fengsels- og politibetjenter med kraftige spark. De skriker og kaster tennisballer mot veggen av skjold som kommer mot dem. Betjentene bak skjoldene er bevæpnet med øvelseskøller. Kommer oppviglerne nærme nok, slår de til. Ingen kom til skade.

Ole Palmstrøm

Lovfester forskjellsbehandling ved yrkesskade: – Skammelig, sier NFF-leder Asle Aase

Aps Sverre Myrli ønsker i tillegg å få vurdert muligheten for å gi Vy kontraktene som er tildelt Go-Ahead og SJ gjennom å kjøpe dem ut.

Aps Sverre Myrli ønsker i tillegg å få vurdert muligheten for å gi Vy kontraktene som er tildelt Go-Ahead og SJ gjennom å kjøpe dem ut.

Eivind Olai Kristiansen

De rødgrønne vil la Vy kjøre tog i Oslo-området

KUNDENE VURDERER: Var den ansatte smilende, imøtekommende eller kunnskapsrik? Det kan kundene krysse av for etter et besøk hos Jysk.

KUNDENE VURDERER: Var den ansatte smilende, imøtekommende eller kunnskapsrik? Det kan kundene krysse av for etter et besøk hos Jysk.

Jysk

Jysk oppfordrer kundene til å evaluere enkeltansatte: – Alt står og faller på kundens dagsform, sier HKs nestleder

Bakgrunn: Ole Palmstrøm

Unge har fått dårligere oppfølging etter at Nav-reformen ble innført, konkluderer forskere

Senterpartiet og leder Trygve Slagsvold Vedum har vedtatt nytt partiprogram for stortingsperioden 2021-2025.

Senterpartiet og leder Trygve Slagsvold Vedum har vedtatt nytt partiprogram for stortingsperioden 2021-2025.

Jan-Erik Østlie

Se lista: Her er de viktigste sakene fra Sps landsmøte

KRITISK TIL LOVENDRING: Gustav Landsverk har jobbet som kokk på sjøen siden han var 16 år. Som ansatt i Kystverket har han rett og plikt til å gå av med pensjon når han er 60 år, etter dagens regelverk.

KRITISK TIL LOVENDRING: Gustav Landsverk har jobbet som kokk på sjøen siden han var 16 år. Som ansatt i Kystverket har han rett og plikt til å gå av med pensjon når han er 60 år, etter dagens regelverk.

Tri Nguyen Dinh

Skipskokken er opprørt etter at Stortinget stemte for endring av særalder-reglene: – Kan bli starten på slutten

PROTEST: Jørn Davidsen og Glenn Lauvik (t.h.) reiste fra Bergen til dagens markering foran Stortinget. De kaller gavepakken fra regjeringen for glanspapir uten innhold.

PROTEST: Jørn Davidsen og Glenn Lauvik (t.h.) reiste fra Bergen til dagens markering foran Stortinget. De kaller gavepakken fra regjeringen for glanspapir uten innhold.

Fagforbundet

Snart kan røykdykkere jobbe til de er 70, etter at krav om tidligpensjon fjernes

JAKT: Demonstrantar jaktar på kontraktarbeidarar som har gøymd seg på Menstad laste- og losseplass.

JAKT: Demonstrantar jaktar på kontraktarbeidarar som har gøymd seg på Menstad laste- og losseplass.

Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

90 år sidan Menstadslaget: Her er historia om eit vendepunkt i norsk arbeidsliv

Brannfare ved et avfallsanlegg i Fredrikstad førte til at arbeidsminister Torbjørn Røe Isaksen (bildet) grep inn mot Unios streik i kommunesektoren. Mandag ble også Unios streik i Oslo stanset. (Arkivfoto)

Brannfare ved et avfallsanlegg i Fredrikstad førte til at arbeidsminister Torbjørn Røe Isaksen (bildet) grep inn mot Unios streik i kommunesektoren. Mandag ble også Unios streik i Oslo stanset. (Arkivfoto)

Leif Martin Kirknes

Uklart om regjeringen får flertall for streikestans

VALGKAMP: Vi har et valg å vinne, var LO-leder Peggy Hessen Følsvik til LOs representantskapsmøte. Her sammen med sin statsministerkandidat, Arbeiderpartiets Jonas Gahr Støre.

VALGKAMP: Vi har et valg å vinne, var LO-leder Peggy Hessen Følsvik til LOs representantskapsmøte. Her sammen med sin statsministerkandidat, Arbeiderpartiets Jonas Gahr Støre.

Erlend Angelo

LO-lederen: – Erna Solberg har klart å få fram skillet mellom høyre og venstre i politikken

FORHANDLERE: Ragne Opsahl og Bente Opheim Sving tror alt skal gå bra på Ullersmo, men savner bedre styring med flyttinga.

FORHANDLERE: Ragne Opsahl og Bente Opheim Sving tror alt skal gå bra på Ullersmo, men savner bedre styring med flyttinga.

Eirik Dahl Viggen

Forhandlinger om ny turnus og lengre reisevei tærer på kreftene for tillitsvalgte ved Ila fengsel

PLAN FRA 2015: – Min beslutning om å sitte fram til 2023 har vært planen fra jeg ble valgt i 2015, sier forbundsleder Jan Olav Andersen.

PLAN FRA 2015: – Min beslutning om å sitte fram til 2023 har vært planen fra jeg ble valgt i 2015, sier forbundsleder Jan Olav Andersen.

Knut Viggen

Jan Olav Andersen går av som forbundsleder i 2023


Flere saker