JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Fra fangst til familie

For 90 år siden var Svalbard «terra nullius», et land som ingen eide. Historikeren og Svalbard-eksperten Thor Bjørn Arlov har gitt Arbeidsmanden en gjennomgang av øygruppas historie fram til i dag.



15.11.2011
10:51
16.12.2013 17:36

På slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet var det liten interesse for Svalbard, eller Spitsbergen som det het den gang. Bortsett fra fiskere og fangstfolk, var det få som brydde seg om øygruppa der oppe i nord.

– Kravet om norsk suverenitet på Svalbard var en del av nasjonsbyggingen på slutten av 1800-tallet og fremover, forteller historiker Thor Bjørn Arlov.

Tidlig på 1900-tallet ble det startet opp bergverksvirksomhet på øya, og flere land fikk næringsinteresser, blant annet USA, Sverige og Nederland.

– Før første verdenskrig var det helt urealistisk å tro at Norge skulle få suverenitet på Svalbard. Selv det at Norge skulle få en særstilling, var urealistisk. Men første verdenskrig endret forholdene, forklarer historikeren.

Under krigen trakk nemlig alle de utenlandske aktørene seg ut, mens norske selskaper kjøpte seg inn.

– Det var private selskaper som kjøpte seg opp på Svalbard, men det var vel tilrettelagt fra statens side. Ønsket om norsk suverenitet lå hele tiden som et bakteppe for norsk politikk på øyene. Blant annet ble Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS etablert i 1916, etter at selskapet kjøpte opp det amerikanske Arctic Coal Company, forklarer Arlov.

Traktaten og suvereniteten

9. februar 1920 ble Svalbardtraktaten underskrevet. Artikkel 1 slår fast «Norges fulle og uinnskrenkede høihetsret over Spitsbergen-øgruppen».

– Dette er veldig viktig! Først slås det fast at Norge har full suverenitet, og deretter kommer det ni artikler som modifiserer, setter betingelser og forteller hva suvereniteten består i, sier han.

Likevel har betydningen for Norge av å ha denne suvereniteten gått i bølger.

– Da Svalbardtraktaten ble underskrevet i 1920, skapte det begeistring. Men da teksten ble kjent, ble det en skuffelse. Det var etterkrigstid og dyrtid, og den økonomiske krisen gjorde at mange ikke var så lystne på å bruke penger på Svalbard, fortsetter Arlov.

I perioden fra traktaten ble underskrevet til Norge overtok suvereniteten 14. august 1925, brukte staten mye penger på å subsidiere norske selskaper i nord. Men etter at avtalen ble ratifisert, ble det slutt på mye av dette. Fram til russerne begynte å kjøpe seg opp.

– Etter at russerne kjøpte Barentsburg av et nederlandsk selskap, og startet opp kulldrift i 1932, ga staten Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS lån til å kjøpe Svea-gruva av svenskene.

Statens avtale med Store Norske Spitsbergen Kulkompani (Store Norske) i forbindelse med refinansiering av selskapet og lån til å kjøpe opp Svea-gruva blir kalt «1933-avtalen».

– Staten forbeholdt seg rettigheten til å ha to av fem styremedlemmer i Store Norske. Samtidig ble det en klausul om at bedriften ikke kunne selge til andre uten statens samtykke. Store Norske ble det viktigste instrumentet for staten til å oppfylle suvereniteten på øya, understreker historikeren.

Fra privat til statlig

Store Norske var fortsatt et privat selskap utover på 1960-tallet.

– Men det ble mer og mer en anakronisme. Selskapet måtte få store subsidier. Dette var ren suverenitetspolitikk, forklarer Arlov.

I 1976 kjøpte staten aksjene i selskapet. På 1980-tallet gikk bedriften dårlig. Det var lite effektiv gruvedrift, med små uttak og lave priser. Og fram til da hadde bedriften drevet hele lokalsamfunnet. På slutten av 1980-tallet skilte Store Norske ut selskaper for samfunnsdrift og næringsutvikling. Heretter skulle Store Norske konsentrere seg om kjernevirksomheten: Kulldrift. Veien videre for øygruppa, staket ut i Stortingsmelding 50 (1990-91), var en mer allsidig næringsstruktur, med fokus også på reiseliv, høyere utdanning og forskning.

– På 1990-tallet var det nærmest som om en demning brast. Staten gikk inn med store midler, og det gikk over all forventning. Longyearbyen vokste.

Store Norske fikk en ny ledelse, som la fram «Sentralfeltprosjektet», med ny giv i Svea. En forutsetning var at de fikk fjernet produksjonstaket. Til gjengjeld skulle Store Norske bli bedriftsøkonomisk lønnsom. Miljøvernbevegelsen var sterkt imot prosjektet, men Bondevik-regjeringen bestemte at Store Norske skulle få tilskuddene de trengte til en prøvestoll. Funnene var overbevisende, og i oktober 2001 ga Stoltenberg-regjeringen klarsignal til regulær drift i Svea Nord, samtidig som selskapet fikk ny aksjekapital.

– Det var motstand mot åpning av Svea Nord. Men alle som var involvert i gruvedrifta direkte eller indirekte, ville at gruvedriften skulle fortsette. At kulldrifta fortsatt trengtes, fikk politisk gjennomslag, forteller Arlov.

Så ikke konsekvensene?

Nå, ti år etter, er det snart tomt for kull i Svea Nord.

– Min hypotese er at det Stortinget trodde de sa ja til, var lavere produksjon og lengre drift enn det det ble. Men – de hadde jo gått med på å fjerne produksjonstaket, sier historikeren.

Han stiller spørsmål ved klokskapen i å drive så hardt på ressursene i Svea Nord,

– Det er jo ikke sånn at staten trenger disse pengene i dag. Ved å ta ut så mye kull så fort, kom tidspunktet da Store Norske måtte ha en ny kullressurs veldig fort.

Lunckefjell og Svalbard-samfunnet

Det Arlov sikter til er debatten om åpning av en ny kullgruve i Lunckefjell. Som historiker vil han ikke uttale seg om Store Norske bør få tillatelse eller ikke.

– Men det er jo mulig jeg vil skrive om det når saken er blitt historie, ler han.

Likevel viser han stor forståelse for argumentet om kulldriftas betydning for Longyearby-samfunnet.

– Lokalsamfunnet er dobbelt så stort nå som for tjue år siden, men samfunnet vil bli et helt annet uten kulldrifta. Den relative betydningen av kulldrifta har blitt mindre, men samfunnet har også utviklet seg de siste ti–tjue årene.

For Longyearbyen er nå et moderne familiesamfunn. Hvis man får seg en jobb på Svalbard, kan man ta med seg familien. Ungene kan gå i barnehage og på skole. Det er stor sannsynlighet for at partneren også kan få seg en jobb.

– Longeyarbyen-samfunnet har fått en bredde og kvalitet som man lett kan bli vant til. Hvis man tar vekk om lag 40 prosent av befolkningen, vil samfunnet få en helt annen kvalitet, avslutter Arlov.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
15.11.2011
10:51
16.12.2013 17:36



Mest lest

SETTE GRENSER: – Jeg klarte ikke se mine egne grenser for hvor mye jeg kunne jobbe. Nav-veilederen så mye tydeligere enn meg at jeg ikke ville klare å jobbe fullt. Men hun så også at det var bra for meg å jobbe. Takket være personlig oppfølging fra henne, klarte jeg det, sier Wenche Reppen. Nesten mot sin vilje søkte hun, og fikk innvilget, delvis uføretrygd.

SETTE GRENSER: – Jeg klarte ikke se mine egne grenser for hvor mye jeg kunne jobbe. Nav-veilederen så mye tydeligere enn meg at jeg ikke ville klare å jobbe fullt. Men hun så også at det var bra for meg å jobbe. Takket være personlig oppfølging fra henne, klarte jeg det, sier Wenche Reppen. Nesten mot sin vilje søkte hun, og fikk innvilget, delvis uføretrygd.

Privat

Alenemor Wenche ble satt ut av spørsmålet fra Nav: – Evig takknemlig for hjelpen jeg fikk

ERFARING: Med mange år bak symaskinen og en fortsatt god helse, tok Hallgerd Aure like greit en ny jobb som sømoperatør ved Ekornes avdeling Aure.

ERFARING: Med mange år bak symaskinen og en fortsatt god helse, tok Hallgerd Aure like greit en ny jobb som sømoperatør ved Ekornes avdeling Aure.

Privat

Da Hallgerd (66) mista jobben, tok hun grep: – Her er det så mye arbeid som aldri før

FANT LØSNINGER SAMMEN: Både Fellesforbundets klubbleder Robert Jacobsen (t.v.) og daglig leder på GAC Norway sin avdeling på Slagentangen, Ståle Stangeby ønsker seg glidende grenser for jobb og permitteringer med rett på dagpenger. Enn så lenge har man valgt i samarbeid å redusere en del av stillingene til 75 prosent.

FANT LØSNINGER SAMMEN: Både Fellesforbundets klubbleder Robert Jacobsen (t.v.) og daglig leder på GAC Norway sin avdeling på Slagentangen, Ståle Stangeby ønsker seg glidende grenser for jobb og permitteringer med rett på dagpenger. Enn så lenge har man valgt i samarbeid å redusere en del av stillingene til 75 prosent.

Roy Ervin Solstad

En halvtime for lenge på jobb kan koste Robert og kollegene dagpengene fra Nav

Skjermdump

Uber-sjåførens desperate melding: – Eg er i ferd med å bli heimlaus for tredje gong sidan mai

Erna Solberg

Erna Solberg

Leif Martin Kirknes

Erna Solberg ble overkjørt og må kutte fergeprisene. Her svarer hun

Med det yngste barnet hjemme, fikk seksbarnsmoren namsmannen på besøk, med ordre om utkastelse.

Med det yngste barnet hjemme, fikk seksbarnsmoren namsmannen på besøk, med ordre om utkastelse.

Mina B. Ræge/Dagsavisen

Seksbarnsmor «Ivana» (35) ble kastet ut av leiligheten i Oslo

FRYKTER FOR SIKKERHETEN: «Faste» piloter blir oppsagt, lønningene presses og pilotene må være disponible sju dager i uka. SAS-pilot og første nestleder i Norsk Flygerforbund, Jo Bjørn Skatval er bekymret for flysikkerheten etter at det islandske flyselskapet Bluebird Nordic ga 11 fagorganiserte piloter sparken.

FRYKTER FOR SIKKERHETEN: «Faste» piloter blir oppsagt, lønningene presses og pilotene må være disponible sju dager i uka. SAS-pilot og første nestleder i Norsk Flygerforbund, Jo Bjørn Skatval er bekymret for flysikkerheten etter at det islandske flyselskapet Bluebird Nordic ga 11 fagorganiserte piloter sparken.

Helge Rønning Birkelund

Tillitsvalgt pilot advarer mot skrekk-kontrakter på Island: – Det er kort vei til Norge

KAOS I INNBOKSEN: – Overfloden av informasjon fra ledelsen ved universitetet, fakultetet, instituttet og avdelingen er utfordrende å håndtere, sier Frode Veggeland.

KAOS I INNBOKSEN: – Overfloden av informasjon fra ledelsen ved universitetet, fakultetet, instituttet og avdelingen er utfordrende å håndtere, sier Frode Veggeland.

Ole Palmstrøm

Ekstraarbeidet tok nattesøvnen fra Frode: – Jeg var så sliten at jeg ikke visste hvor jeg var

Psykologspesialist Casper Meyer Nilsen reagerer på at vold mot ansatte får pågå ved barnevernsinstitusjoner.

Psykologspesialist Casper Meyer Nilsen reagerer på at vold mot ansatte får pågå ved barnevernsinstitusjoner.

Privat

«Trines» psykolog: – Det er skandaløst at alvorlig vold mot en ansatt har fått pågå over lang tid

Sylvi Listhaug

Sylvi Listhaug

Jan-Erik Østlie

Ny måling: Listhaug skremmer vekk flere enn hun lokker til Frp som partileder

HELTIDSKULTUR: Fafo-forsker Leif E. Moland (innfelt) mener det er en umulig løsning å fortsette med den turnusmodellen som er mest utbredt i helse- og omsorgssektoren i dag, med 7-8-timers vakter og jobb hver tredje helg, dersom heltidskultur er målet.

HELTIDSKULTUR: Fafo-forsker Leif E. Moland (innfelt) mener det er en umulig løsning å fortsette med den turnusmodellen som er mest utbredt i helse- og omsorgssektoren i dag, med 7-8-timers vakter og jobb hver tredje helg, dersom heltidskultur er målet.

Colourbox.com. Innfelt: fafo.no

13-timersvakter vil gi flere hele stillinger, mener Fafo-forskeren. Se turnusmodellene

Debatt

Det skal ikke være de som sitter nederst ved bordet som må gjøre opp, skriver Andreas Tharaldsen.

Det skal ikke være de som sitter nederst ved bordet som må gjøre opp, skriver Andreas Tharaldsen.

Ida Bing

«Dugnaden er avlyst», skriver servitør Andreas

Det nytter ikke for Sylvi Listhaug å tråkke olje- og gasspedalen i bånn, mener Magnus Marsdal i Manifest Tankesmie.

Det nytter ikke for Sylvi Listhaug å tråkke olje- og gasspedalen i bånn, mener Magnus Marsdal i Manifest Tankesmie.

Jan-Erik Østlie

– Sylvi Listhaug sender norsk industri rett i fjellveggen, mener Magnus Marsdal

Debatt

Vi kan ikke se at det er noen god begrunnelse for at den alminnelige aldersgrensen skal være ulik i privat og offentlig sektor, skriver Camilla Barth hos Jussformidlingen.

Vi kan ikke se at det er noen god begrunnelse for at den alminnelige aldersgrensen skal være ulik i privat og offentlig sektor, skriver Camilla Barth hos Jussformidlingen.

Anna Granqvist

«Vil du jobbe så lenge sinnet og kroppen holder? Da får vi håpe du ikke er ansatt i stat eller kommune»

Fagforbundets hovedtillitsvalgte i Sykehjemsetaten i Oslo, Kjartan Goksøyr, mener det er mer enn nok plikter for sykmeldte allerede.

Fagforbundets hovedtillitsvalgte i Sykehjemsetaten i Oslo, Kjartan Goksøyr, mener det er mer enn nok plikter for sykmeldte allerede.

Anna Granqvist

– Jeg har selv deltatt i møter der leder sier til sykmeldte: «du kan vel gjøre noe, du sitter jo her nå»

HØYE BUNKER: Dokumentbunkene har vokst seg fete i løpet av den tiden saken har pågått. Tor Teigland er klar på at uten FLT og LO på laget hadde han måttet gi opp kampen etter tapet i Trygderetten.

HØYE BUNKER: Dokumentbunkene har vokst seg fete i løpet av den tiden saken har pågått. Tor Teigland er klar på at uten FLT og LO på laget hadde han måttet gi opp kampen etter tapet i Trygderetten.

Kai Hovden

Tor fikk avslag på yrkesskadesøknad hos Nav og tapte i Trygderetten – så kom kontrabeskjeden

Nestleder Sylvi Listhaug ligger an til å overta som partileder i Frp.

Nestleder Sylvi Listhaug ligger an til å overta som partileder i Frp.

Tri Nguyen Dinh

Analyse: Lavtlønnede og mannlige velgere forlater Frp

Live Glesne Kjølstad sammen Sorab Abolfathi og andre gode hjelpere under åpningen til Louis Pizza. Foto: Privat

Live Glesne Kjølstad sammen Sorab Abolfathi og andre gode hjelpere under åpningen til Louis Pizza. Foto: Privat

Foto: Privat

Live ville hjelpe sine iranske venner og ga dem jobb. Nå skal hun i retten for tredje gang

HAR STILT KRAV: Hovedtillitsvalgt Margit Wik i Coop Nordland, Ståle Simonsen i Coop Midt-Norge, Ann Kristin Heggdal i Coop Nordvest og Anne Svendsvoll i Coop Sørvest har stilt krav om full ønn under sykdom i lokale forhandlinger, men fått nei. Nå venter de på at HK skal ta sakene videre.

HAR STILT KRAV: Hovedtillitsvalgt Margit Wik i Coop Nordland, Ståle Simonsen i Coop Midt-Norge, Ann Kristin Heggdal i Coop Nordvest og Anne Svendsvoll i Coop Sørvest har stilt krav om full ønn under sykdom i lokale forhandlinger, men fått nei. Nå venter de på at HK skal ta sakene videre.

Privat/Lene Svenning

Sjefene sikret seg full lønn under sykdom – nå krever butikkansatte det samme

DET ER HÅP: Fagforbundets økonom Bjørn Kristian Rudaa har selv bidratt til å snu mange nedbemanningsforslag.

DET ER HÅP: Fagforbundets økonom Bjørn Kristian Rudaa har selv bidratt til å snu mange nedbemanningsforslag.

Bjørn A. Grimstad

Slaget er ikke tapt selv om kommunen vil si opp ansatte. Her er økonomiekspertens råd


Flere saker