JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Fra fangst til familie

For 90 år siden var Svalbard «terra nullius», et land som ingen eide. Historikeren og Svalbard-eksperten Thor Bjørn Arlov har gitt Arbeidsmanden en gjennomgang av øygruppas historie fram til i dag.



15.11.2011
10:51
16.12.2013 17:36

På slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet var det liten interesse for Svalbard, eller Spitsbergen som det het den gang. Bortsett fra fiskere og fangstfolk, var det få som brydde seg om øygruppa der oppe i nord.

– Kravet om norsk suverenitet på Svalbard var en del av nasjonsbyggingen på slutten av 1800-tallet og fremover, forteller historiker Thor Bjørn Arlov.

Tidlig på 1900-tallet ble det startet opp bergverksvirksomhet på øya, og flere land fikk næringsinteresser, blant annet USA, Sverige og Nederland.

– Før første verdenskrig var det helt urealistisk å tro at Norge skulle få suverenitet på Svalbard. Selv det at Norge skulle få en særstilling, var urealistisk. Men første verdenskrig endret forholdene, forklarer historikeren.

Under krigen trakk nemlig alle de utenlandske aktørene seg ut, mens norske selskaper kjøpte seg inn.

– Det var private selskaper som kjøpte seg opp på Svalbard, men det var vel tilrettelagt fra statens side. Ønsket om norsk suverenitet lå hele tiden som et bakteppe for norsk politikk på øyene. Blant annet ble Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS etablert i 1916, etter at selskapet kjøpte opp det amerikanske Arctic Coal Company, forklarer Arlov.

Traktaten og suvereniteten

9. februar 1920 ble Svalbardtraktaten underskrevet. Artikkel 1 slår fast «Norges fulle og uinnskrenkede høihetsret over Spitsbergen-øgruppen».

– Dette er veldig viktig! Først slås det fast at Norge har full suverenitet, og deretter kommer det ni artikler som modifiserer, setter betingelser og forteller hva suvereniteten består i, sier han.

Likevel har betydningen for Norge av å ha denne suvereniteten gått i bølger.

– Da Svalbardtraktaten ble underskrevet i 1920, skapte det begeistring. Men da teksten ble kjent, ble det en skuffelse. Det var etterkrigstid og dyrtid, og den økonomiske krisen gjorde at mange ikke var så lystne på å bruke penger på Svalbard, fortsetter Arlov.

I perioden fra traktaten ble underskrevet til Norge overtok suvereniteten 14. august 1925, brukte staten mye penger på å subsidiere norske selskaper i nord. Men etter at avtalen ble ratifisert, ble det slutt på mye av dette. Fram til russerne begynte å kjøpe seg opp.

– Etter at russerne kjøpte Barentsburg av et nederlandsk selskap, og startet opp kulldrift i 1932, ga staten Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS lån til å kjøpe Svea-gruva av svenskene.

Statens avtale med Store Norske Spitsbergen Kulkompani (Store Norske) i forbindelse med refinansiering av selskapet og lån til å kjøpe opp Svea-gruva blir kalt «1933-avtalen».

– Staten forbeholdt seg rettigheten til å ha to av fem styremedlemmer i Store Norske. Samtidig ble det en klausul om at bedriften ikke kunne selge til andre uten statens samtykke. Store Norske ble det viktigste instrumentet for staten til å oppfylle suvereniteten på øya, understreker historikeren.

Fra privat til statlig

Store Norske var fortsatt et privat selskap utover på 1960-tallet.

– Men det ble mer og mer en anakronisme. Selskapet måtte få store subsidier. Dette var ren suverenitetspolitikk, forklarer Arlov.

I 1976 kjøpte staten aksjene i selskapet. På 1980-tallet gikk bedriften dårlig. Det var lite effektiv gruvedrift, med små uttak og lave priser. Og fram til da hadde bedriften drevet hele lokalsamfunnet. På slutten av 1980-tallet skilte Store Norske ut selskaper for samfunnsdrift og næringsutvikling. Heretter skulle Store Norske konsentrere seg om kjernevirksomheten: Kulldrift. Veien videre for øygruppa, staket ut i Stortingsmelding 50 (1990-91), var en mer allsidig næringsstruktur, med fokus også på reiseliv, høyere utdanning og forskning.

– På 1990-tallet var det nærmest som om en demning brast. Staten gikk inn med store midler, og det gikk over all forventning. Longyearbyen vokste.

Store Norske fikk en ny ledelse, som la fram «Sentralfeltprosjektet», med ny giv i Svea. En forutsetning var at de fikk fjernet produksjonstaket. Til gjengjeld skulle Store Norske bli bedriftsøkonomisk lønnsom. Miljøvernbevegelsen var sterkt imot prosjektet, men Bondevik-regjeringen bestemte at Store Norske skulle få tilskuddene de trengte til en prøvestoll. Funnene var overbevisende, og i oktober 2001 ga Stoltenberg-regjeringen klarsignal til regulær drift i Svea Nord, samtidig som selskapet fikk ny aksjekapital.

– Det var motstand mot åpning av Svea Nord. Men alle som var involvert i gruvedrifta direkte eller indirekte, ville at gruvedriften skulle fortsette. At kulldrifta fortsatt trengtes, fikk politisk gjennomslag, forteller Arlov.

Så ikke konsekvensene?

Nå, ti år etter, er det snart tomt for kull i Svea Nord.

– Min hypotese er at det Stortinget trodde de sa ja til, var lavere produksjon og lengre drift enn det det ble. Men – de hadde jo gått med på å fjerne produksjonstaket, sier historikeren.

Han stiller spørsmål ved klokskapen i å drive så hardt på ressursene i Svea Nord,

– Det er jo ikke sånn at staten trenger disse pengene i dag. Ved å ta ut så mye kull så fort, kom tidspunktet da Store Norske måtte ha en ny kullressurs veldig fort.

Lunckefjell og Svalbard-samfunnet

Det Arlov sikter til er debatten om åpning av en ny kullgruve i Lunckefjell. Som historiker vil han ikke uttale seg om Store Norske bør få tillatelse eller ikke.

– Men det er jo mulig jeg vil skrive om det når saken er blitt historie, ler han.

Likevel viser han stor forståelse for argumentet om kulldriftas betydning for Longyearby-samfunnet.

– Lokalsamfunnet er dobbelt så stort nå som for tjue år siden, men samfunnet vil bli et helt annet uten kulldrifta. Den relative betydningen av kulldrifta har blitt mindre, men samfunnet har også utviklet seg de siste ti–tjue årene.

For Longyearbyen er nå et moderne familiesamfunn. Hvis man får seg en jobb på Svalbard, kan man ta med seg familien. Ungene kan gå i barnehage og på skole. Det er stor sannsynlighet for at partneren også kan få seg en jobb.

– Longeyarbyen-samfunnet har fått en bredde og kvalitet som man lett kan bli vant til. Hvis man tar vekk om lag 40 prosent av befolkningen, vil samfunnet få en helt annen kvalitet, avslutter Arlov.

15.11.2011
10:51
16.12.2013 17:36



Mest lest

Malin Fagerli saksøkte arbeidsgivaren for å få lønn under opplæring.

Malin Fagerli saksøkte arbeidsgivaren for å få lønn under opplæring.

Tormod Ytrehus

Malin måtte jobbe ei veke utan lønn: – Tenkte det måtte vere ein feil

136 600 personer mottok arbeidsavklaringspenger (AAP) fra Nav første kvartal 2022.

136 600 personer mottok arbeidsavklaringspenger (AAP) fra Nav første kvartal 2022.

Hanna Skotheim

Tre viktige endringer i reglene for AAP

Eva Ranheim er sekretær i klubben og en av få som er igjen på Elko-fabrikken. Nå flyttes fabrikken til utlandet.

Eva Ranheim er sekretær i klubben og en av få som er igjen på Elko-fabrikken. Nå flyttes fabrikken til utlandet.

Sissel M. Rasmussen

Suksessfabrikk flyttes ut av Norge: – Det har vært en slitsom tid

HK-tillitsvalgte Tormod Aarum (t.v.) og Christian Kaborg etterlyser forebygging av sykefravær ved Ikea Fururset.

HK-tillitsvalgte Tormod Aarum (t.v.) og Christian Kaborg etterlyser forebygging av sykefravær ved Ikea Fururset.

Brian Cliff Olguin

Tillitsvalgte: Syke Ikea-ansatte tvinges på jobb. Nav-lege får skylda

1. juli 2022 trer en rekke endringer i arbeidslivet i kraft. Her får du oversikten.

1. juli 2022 trer en rekke endringer i arbeidslivet i kraft. Her får du oversikten.

Tormod Ytrehus

1. juli er det nye lover og regler som innføres i arbeidslivet

Regjeringens oppdaterte regler for hjemmekontor gjelder fra 1. juli.

Regjeringens oppdaterte regler for hjemmekontor gjelder fra 1. juli.

colourbox.com

Nye regler for hjemmekontor fra 1. juli. Dette må du vite

Prosessoperatør Hanne Høines jobber til alle døgnets tider.

Prosessoperatør Hanne Høines jobber til alle døgnets tider.

Jan Inge Haga

Hanne jobber til alle døgnets tider: – Jeg ser folk som sliter voldsomt

Hanna Skotheim

Fra 1. juli blir det enklere å bruke lønnstilskudd

Marte Mjøs Persen kalte inn partene NHO Luftfart og Norsk Flytekniker Organisasjon (NFO) tirsdag morgen. 

Marte Mjøs Persen kalte inn partene NHO Luftfart og Norsk Flytekniker Organisasjon (NFO) tirsdag morgen. 

Jan-Erik Østlie

Tvungen lønnsnemnd i flyteknikerstreiken. Her er reaksjonene

Lene Rørvik reagerer på at FO, som regner seg som en feministisk organisasjon, gikk med på å svekke kvinners rett til å få betalt ammefri.

Lene Rørvik reagerer på at FO, som regner seg som en feministisk organisasjon, gikk med på å svekke kvinners rett til å få betalt ammefri.

Privat

Lene (30) vil melde seg ut av LO i amme-protest

LAGER: Hvem skal organisere de ansatte på ulike typer lagre? Handel og Kontor og Fellesforbundet har i årevis kranglet om dette.

LAGER: Hvem skal organisere de ansatte på ulike typer lagre? Handel og Kontor og Fellesforbundet har i årevis kranglet om dette.

Håvard Sæbø

LO har satt ned foten i krangel om lageransatte

Rundt 300 bygningsarbeidarar samla seg framfor administrasjonsbygget til arbeidsgivaren FLC tysdag morgon.

Rundt 300 bygningsarbeidarar samla seg framfor administrasjonsbygget til arbeidsgivaren FLC tysdag morgon.

3F Lolland

Ulovleg streik på Danmarks største byggeplass: Polakkar krev same lønn som danskar

Kommentar

Næringsminister Jan Christian Vestre må gjøre ord til handling. Nå må han klemme til, skriver Kjell Werner.

Næringsminister Jan Christian Vestre må gjøre ord til handling. Nå må han klemme til, skriver Kjell Werner.

Beate Oma Dahle / NTB

«Nok en gang viser det seg at staten ikke klarer å holde igjen på lønnsnivået til topplederne»

Fra 1. juli blir det dyrere for dem som bruker mye strøm samtidig.

Fra 1. juli blir det dyrere for dem som bruker mye strøm samtidig.

Kai Hovden

Nå er den nye nettleia her: – Jeg er spent på responsen

STREIKEFARE: Mange av NTLs medlemmer i NRK jobber med å få sendingene på luften, blant annet i regirommene. (Arkivfoto)

STREIKEFARE: Mange av NTLs medlemmer i NRK jobber med å få sendingene på luften, blant annet i regirommene. (Arkivfoto)

nyebilder.no

Lyd og bilde kan forsvinne fra NRK i sommer – mekling denne uka

Benedicthe Eliassen er gravid og skal bli tobarnsmor. Etter planen skal hun tilbake til jobb i august til neste år. Da skal familiekabelen med to små og to skiftarbeidende foreldre stå sin prøve.

Benedicthe Eliassen er gravid og skal bli tobarnsmor. Etter planen skal hun tilbake til jobb i august til neste år. Da skal familiekabelen med to små og to skiftarbeidende foreldre stå sin prøve.

Jan Inge Haga

Småbarnsmoren Benedicthe (24) har slitt med nattskift fra første stund

Flyteriggansatte i Maersk er blant de som nå får høyere lønn. Bildet er av flyteriggen Maersk Inspirer.

Flyteriggansatte i Maersk er blant de som nå får høyere lønn. Bildet er av flyteriggen Maersk Inspirer.

Maersk Drilling

Flyteriggansatte får ny lønn etter mekling. Se hva de ble enige om her

Leder av LOs organisasjonsavdeling,,Bård Nylund,  havnet midt i skytedramaet utenfor Per på Hjørnet og London pub natt til lørdag.

Leder av LOs organisasjonsavdeling,,Bård Nylund, havnet midt i skytedramaet utenfor Per på Hjørnet og London pub natt til lørdag.

Jan-Erik Østlie

LOs Bård Nylund havnet midt i skytedramaet

Meklingen gjelder folk som jobber med TV- og radioproduksjon, samt administrasjon i NRK. 

Meklingen gjelder folk som jobber med TV- og radioproduksjon, samt administrasjon i NRK. 

Colourbox

NRK kan gå i svart fra midnatt

Martin Guttormsen Slørdal

Fagbevegelsens egen storstue har flere ganger brukt vektere uten tariffavtale. Nå vil LO rydde opp


Flere saker