JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Fra fangst til familie

For 90 år siden var Svalbard «terra nullius», et land som ingen eide. Historikeren og Svalbard-eksperten Thor Bjørn Arlov har gitt Arbeidsmanden en gjennomgang av øygruppas historie fram til i dag.



15.11.2011
10:51
16.12.2013 17:36

På slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet var det liten interesse for Svalbard, eller Spitsbergen som det het den gang. Bortsett fra fiskere og fangstfolk, var det få som brydde seg om øygruppa der oppe i nord.

– Kravet om norsk suverenitet på Svalbard var en del av nasjonsbyggingen på slutten av 1800-tallet og fremover, forteller historiker Thor Bjørn Arlov.

Tidlig på 1900-tallet ble det startet opp bergverksvirksomhet på øya, og flere land fikk næringsinteresser, blant annet USA, Sverige og Nederland.

– Før første verdenskrig var det helt urealistisk å tro at Norge skulle få suverenitet på Svalbard. Selv det at Norge skulle få en særstilling, var urealistisk. Men første verdenskrig endret forholdene, forklarer historikeren.

Under krigen trakk nemlig alle de utenlandske aktørene seg ut, mens norske selskaper kjøpte seg inn.

– Det var private selskaper som kjøpte seg opp på Svalbard, men det var vel tilrettelagt fra statens side. Ønsket om norsk suverenitet lå hele tiden som et bakteppe for norsk politikk på øyene. Blant annet ble Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS etablert i 1916, etter at selskapet kjøpte opp det amerikanske Arctic Coal Company, forklarer Arlov.

Traktaten og suvereniteten

9. februar 1920 ble Svalbardtraktaten underskrevet. Artikkel 1 slår fast «Norges fulle og uinnskrenkede høihetsret over Spitsbergen-øgruppen».

– Dette er veldig viktig! Først slås det fast at Norge har full suverenitet, og deretter kommer det ni artikler som modifiserer, setter betingelser og forteller hva suvereniteten består i, sier han.

Likevel har betydningen for Norge av å ha denne suvereniteten gått i bølger.

– Da Svalbardtraktaten ble underskrevet i 1920, skapte det begeistring. Men da teksten ble kjent, ble det en skuffelse. Det var etterkrigstid og dyrtid, og den økonomiske krisen gjorde at mange ikke var så lystne på å bruke penger på Svalbard, fortsetter Arlov.

I perioden fra traktaten ble underskrevet til Norge overtok suvereniteten 14. august 1925, brukte staten mye penger på å subsidiere norske selskaper i nord. Men etter at avtalen ble ratifisert, ble det slutt på mye av dette. Fram til russerne begynte å kjøpe seg opp.

– Etter at russerne kjøpte Barentsburg av et nederlandsk selskap, og startet opp kulldrift i 1932, ga staten Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS lån til å kjøpe Svea-gruva av svenskene.

Statens avtale med Store Norske Spitsbergen Kulkompani (Store Norske) i forbindelse med refinansiering av selskapet og lån til å kjøpe opp Svea-gruva blir kalt «1933-avtalen».

– Staten forbeholdt seg rettigheten til å ha to av fem styremedlemmer i Store Norske. Samtidig ble det en klausul om at bedriften ikke kunne selge til andre uten statens samtykke. Store Norske ble det viktigste instrumentet for staten til å oppfylle suvereniteten på øya, understreker historikeren.

Fra privat til statlig

Store Norske var fortsatt et privat selskap utover på 1960-tallet.

– Men det ble mer og mer en anakronisme. Selskapet måtte få store subsidier. Dette var ren suverenitetspolitikk, forklarer Arlov.

I 1976 kjøpte staten aksjene i selskapet. På 1980-tallet gikk bedriften dårlig. Det var lite effektiv gruvedrift, med små uttak og lave priser. Og fram til da hadde bedriften drevet hele lokalsamfunnet. På slutten av 1980-tallet skilte Store Norske ut selskaper for samfunnsdrift og næringsutvikling. Heretter skulle Store Norske konsentrere seg om kjernevirksomheten: Kulldrift. Veien videre for øygruppa, staket ut i Stortingsmelding 50 (1990-91), var en mer allsidig næringsstruktur, med fokus også på reiseliv, høyere utdanning og forskning.

– På 1990-tallet var det nærmest som om en demning brast. Staten gikk inn med store midler, og det gikk over all forventning. Longyearbyen vokste.

Store Norske fikk en ny ledelse, som la fram «Sentralfeltprosjektet», med ny giv i Svea. En forutsetning var at de fikk fjernet produksjonstaket. Til gjengjeld skulle Store Norske bli bedriftsøkonomisk lønnsom. Miljøvernbevegelsen var sterkt imot prosjektet, men Bondevik-regjeringen bestemte at Store Norske skulle få tilskuddene de trengte til en prøvestoll. Funnene var overbevisende, og i oktober 2001 ga Stoltenberg-regjeringen klarsignal til regulær drift i Svea Nord, samtidig som selskapet fikk ny aksjekapital.

– Det var motstand mot åpning av Svea Nord. Men alle som var involvert i gruvedrifta direkte eller indirekte, ville at gruvedriften skulle fortsette. At kulldrifta fortsatt trengtes, fikk politisk gjennomslag, forteller Arlov.

Så ikke konsekvensene?

Nå, ti år etter, er det snart tomt for kull i Svea Nord.

– Min hypotese er at det Stortinget trodde de sa ja til, var lavere produksjon og lengre drift enn det det ble. Men – de hadde jo gått med på å fjerne produksjonstaket, sier historikeren.

Han stiller spørsmål ved klokskapen i å drive så hardt på ressursene i Svea Nord,

– Det er jo ikke sånn at staten trenger disse pengene i dag. Ved å ta ut så mye kull så fort, kom tidspunktet da Store Norske måtte ha en ny kullressurs veldig fort.

Lunckefjell og Svalbard-samfunnet

Det Arlov sikter til er debatten om åpning av en ny kullgruve i Lunckefjell. Som historiker vil han ikke uttale seg om Store Norske bør få tillatelse eller ikke.

– Men det er jo mulig jeg vil skrive om det når saken er blitt historie, ler han.

Likevel viser han stor forståelse for argumentet om kulldriftas betydning for Longyearby-samfunnet.

– Lokalsamfunnet er dobbelt så stort nå som for tjue år siden, men samfunnet vil bli et helt annet uten kulldrifta. Den relative betydningen av kulldrifta har blitt mindre, men samfunnet har også utviklet seg de siste ti–tjue årene.

For Longyearbyen er nå et moderne familiesamfunn. Hvis man får seg en jobb på Svalbard, kan man ta med seg familien. Ungene kan gå i barnehage og på skole. Det er stor sannsynlighet for at partneren også kan få seg en jobb.

– Longeyarbyen-samfunnet har fått en bredde og kvalitet som man lett kan bli vant til. Hvis man tar vekk om lag 40 prosent av befolkningen, vil samfunnet få en helt annen kvalitet, avslutter Arlov.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
15.11.2011
10:51
16.12.2013 17:36



Mest lest

UTESTENGT: James McDonald og Kristoffer Eriksen foran bygningen i Oslo der Motvind Norge har kontorene sine. De har kontrakt på at de er ansatte der, men slipper ikke lenger inn og får heller ikke lønn for den jobben de har gjort.

UTESTENGT: James McDonald og Kristoffer Eriksen foran bygningen i Oslo der Motvind Norge har kontorene sine. De har kontrakt på at de er ansatte der, men slipper ikke lenger inn og får heller ikke lønn for den jobben de har gjort.

Ole Palmstrøm

James og Kristoffer får ikke lønn– nå er de utestengt fra jobben

FRYKTER FOR FRAMTIDA: Arbeidsgiveren ISS har anket saken, og reglene er slik at Grethe Beck har rett til å stå i jobb fram til ankesaken kommer opp – antakelig først en gang på nyåret. – Men jeg er blitt skeptisk, og spør meg alltid: «Hva kommer nå?»

FRYKTER FOR FRAMTIDA: Arbeidsgiveren ISS har anket saken, og reglene er slik at Grethe Beck har rett til å stå i jobb fram til ankesaken kommer opp – antakelig først en gang på nyåret. – Men jeg er blitt skeptisk, og spør meg alltid: «Hva kommer nå?»

Tri Nguyen Dinh

Renholder Grethe har Tourettes og ble sagt opp av ISS: – De ville ha meg ut fra dag én

Daniela Silva har grunn til å smile. Hun har klart å skaffe seg sin egen bolig i Oslo etter mange år som leietaker.

Daniela Silva har grunn til å smile. Hun har klart å skaffe seg sin egen bolig i Oslo etter mange år som leietaker.

Privat

For Daniela (37) har det vært umulig å kjøpe egen bolig. Så kom det en ny ordning

HJELPEARPPARAT: – Vi som jobber i Nav blir brukt som lege, psykiater og støttekontakt, sier Elenita Vik-Strandli.

HJELPEARPPARAT: – Vi som jobber i Nav blir brukt som lege, psykiater og støttekontakt, sier Elenita Vik-Strandli.

Katharina Dale Håkonsen

Elenita har blitt spyttet på og kalt «hore» på jobben i Nav

OFRET FOR KONKURRANSEN: Togrenholderne i Trafikkservice fikk valget mellom dårligere betingelser eller å risikere at selskapet tapte anbud da jernbanereformen ble innført.

OFRET FOR KONKURRANSEN: Togrenholderne i Trafikkservice fikk valget mellom dårligere betingelser eller å risikere at selskapet tapte anbud da jernbanereformen ble innført.

Morten Hansen

Renholder Ellinor og kollegene fikk kutt i nattillegget: – Det er alltid hos oss det skal spares

Administrerende direktør i NHO Service og Handel Anne-Cecilie Kaltenborn og forbundssekretær i Arbeidsmandsforbundet, Terje Mikkelsen.

Administrerende direktør i NHO Service og Handel Anne-Cecilie Kaltenborn og forbundssekretær i Arbeidsmandsforbundet, Terje Mikkelsen.

Tormod Ytrehus og Grethe Nygaard

Full krangel om vekterlønningene: – Vi må bare registrere at vi har ulik virkelighetsoppfatning

Ledelsen visste om støyfaren i 2016. En ny måling i vår viste ekstrem støy – opptil 143 desibel. Et halvt år senere er bygningsmessige tiltak ikke gjort.

Ledelsen visste om støyfaren i 2016. En ny måling i vår viste ekstrem støy – opptil 143 desibel. Et halvt år senere er bygningsmessige tiltak ikke gjort.

Alf Ragnar Olsen

Postansatte må sjekkes for hørselsskader: – Svært betenkelig, sier tillitsvalgt

LO krever at Adrian Dumitrescu får erstatning og at arbeidsgiveren idømmes saksomkostningene.

LO krever at Adrian Dumitrescu får erstatning og at arbeidsgiveren idømmes saksomkostningene.

Tormod Ytrehus

Adrian organiserte sine rumenske kollegaer og sørget for tariffavtale. Nå er han sagt opp

FIKK IKK MEDHOLD: Den rumenske sjåføren Emilian Tudor Jetzi mente han hadde krav på 1,8 millioner norske kroner i utestående lønn fra norskeide Bring Trucking i Slovakia. Alt han fikk var drøyt 27.000 kroner i manglende feriepenger og en regning på 165.000 for å dekke Bring sine saksomkostninger.

FIKK IKK MEDHOLD: Den rumenske sjåføren Emilian Tudor Jetzi mente han hadde krav på 1,8 millioner norske kroner i utestående lønn fra norskeide Bring Trucking i Slovakia. Alt han fikk var drøyt 27.000 kroner i manglende feriepenger og en regning på 165.000 for å dekke Bring sine saksomkostninger.

Fagbladet 3F

I fem år kjørte Emilian for Bring på slovakisk lønn. Helt greit, har retten nå slått fast

Jan-Erik Østlie

Kristian og Monika er eksperter på å være «usynlige». Nå må de kjempe for å bli sett

Debatt

Vekterbransjen er spesiell og arbeiderne i den er sårbare på sine måter fordi vi jobber på anbud, skriver Joakim Møllersen. (Illustrasjonsfoto)

Vekterbransjen er spesiell og arbeiderne i den er sårbare på sine måter fordi vi jobber på anbud, skriver Joakim Møllersen. (Illustrasjonsfoto)

Sissel M. Rasmussen

«Det er forferdelig å se på det som utvilsomt må kalles streikebryteri», skriver vekter Joakim

Mats Løvstad

Kontrakter avslører: Wizz Air-piloter kan sies opp på dagen

FULL STØTTE: Sjåføren satt seg ned og beveget bussen i to til tre sekunder før samtalen med support ble avsluttet. Vy mente dette ga grunnlag for avskjed. Retten avviser både avskjed og oppsigelse.

FULL STØTTE: Sjåføren satt seg ned og beveget bussen i to til tre sekunder før samtalen med support ble avsluttet. Vy mente dette ga grunnlag for avskjed. Retten avviser både avskjed og oppsigelse.

Werner Juvik

Bussjåfør fikk sparken etter mobilbruk, men vant i retten. Vy får flengende kritikk

Harald Baardseth har lang fartstid på poliklinikk og synes utviklingen er negativ.

Harald Baardseth har lang fartstid på poliklinikk og synes utviklingen er negativ.

Hanna Skotheim

Harald har kjent jaget mot klokka i helsevesenet i 19 år: - Hele systemet har blitt et stemplingsur

TELLEKANTER: Veileder Thomas Hall stortrives i jobben, men er enig med dem som sier at Nav lider under for mye mål- og resultatstyring.

TELLEKANTER: Veileder Thomas Hall stortrives i jobben, men er enig med dem som sier at Nav lider under for mye mål- og resultatstyring.

Anders Hauge-Eltvik

Nav-ansatte Thomas (43): – Jeg følger opp rundt 155 brukere. Det er for mye

Tormod Ytrehus

Nå selger staten unna eierskapet i kontorbygg til svensk eiendomsgigant

JUBEL: De ansatte i B-hallen ved Hydro Husnes kan juble for at produksjonen nå er i gang igjen i hallen.

JUBEL: De ansatte i B-hallen ved Hydro Husnes kan juble for at produksjonen nå er i gang igjen i hallen.

Geir Berntzen/Hydro

Over ti år etter at Hydro stoppet produksjonen, kan de ansatte starte elektrolyseovnene igjen

– Det er særlig vanskelig å forstå at KrF kan leve med at disse kuttene rammer så mange sårbare mennesker, ikke minst midt inne i en pandemikrise, hvor mange sliter ekstra tungt, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes.

– Det er særlig vanskelig å forstå at KrF kan leve med at disse kuttene rammer så mange sårbare mennesker, ikke minst midt inne i en pandemikrise, hvor mange sliter ekstra tungt, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes.

Jan-Erik Østlie

Venstresiden ville forlenge AAP-støtten. Regjeringen og Frp sier nei

Paul Olai-Olssen og Espen Utne Landgraff kjenner de lagerpregede landskapene rundt Oslo bedre enn de fleste etter hvert.

Paul Olai-Olssen og Espen Utne Landgraff kjenner de lagerpregede landskapene rundt Oslo bedre enn de fleste etter hvert.

Håvard Sæbø

Paul og Espen skaffet Foodora tariffavtale. Nå dumper nye selskaper sykkelbud-lønna

SKATT: Ansatte i kollektivtransporten må fra 1. januar skatte for frikortet de får fra arbeidsgiver. Finansdepartementet har tenkt å la arbeidsgiverne beregne verdien på fribilletten.

SKATT: Ansatte i kollektivtransporten må fra 1. januar skatte for frikortet de får fra arbeidsgiver. Finansdepartementet har tenkt å la arbeidsgiverne beregne verdien på fribilletten.

Tormod Ytrehus

Slik blir løsningen for skatt på frikort for bussjåfører


Flere saker