JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

– Tøffere for Norge i EU

Norges mulighet til å påvirke EU-lovgivningen blir stadig mindre, samtidig som integrasjonen blir tettere. Bør Norge melde seg ut av EØS? Si din mening!



17.01.2012
10:00
16.12.2013 18:06

Dette er et overordnet utviklingstrekk som Europautredningen påpeker ved EØS-avtalen.

– Tilpasninger og unntak blir stadig vanskeligere, og det spillerommet som den såkalte reservasjonsretten gir, er ytterst lite. Holdningen på EU-siden til å reservere seg er, om noe, blitt enda mer restriktiv gjennom årene, heter det.

Rapporten mener at rettsaktene i hovedsak gjennomgår tekniske tilpasninger som å bytte ut «EU» med «EØS» og lignende. Gjennom hele perioden 1992-2011 har Norge bare fått 55 såkalte materielle unntak, fra over 6.000 nye rettsakter. De fleste ligger mange år tilbake i tid.

– I praksis fungerer ikke unntaksmuligheten som noen kompensasjon for den demokratiske mangelen ved EØS-avtalen. Det gjør heller ikke reservasjonsretten, skriver Sejersted-utvalget.

– Les også: Skal utrede EØS-avtalen

Utviklingen av ny politikk i EU og Schengen, innenfor områder som dekkes av EØS-avtalen, har vokst kraftig i perioden 1992-2011. Men de organer i EU som Norge tradisjonelt har møte- og talerett i, er blitt supplert med nye, selvstendige byråer, der norske representanter ikke umiddelbart har adgang, langt mindre innflytelse.

Europautredningen, under ledelse av professor Fredrik Sejersted ved Institutt for Europarett i Oslo, overrekker tirsdag en nesten 1.000 sider stor rapport om hvordan EØS har fungert for Norge siden starten 1. januar 1994.

De 12 medlemmene i utredningen er enige om det meste, men et mindretall tar noen dissenser i beskrivelsen av hvor god EØS-avtalen har vært for det norske samfunnet sett under ett. Dette gjelder medlemmene Dag Seierstad (SV-rådgiver) og Liv Monica Bargem Stubholt (tidligere Sp-statssekretær i UD), til en viss grad også Kate Hansen Bundt, generalsekretær i Atlanterhavskomiteen.

– Les også: Arbeidsledige EU-borgere inntar Norge

EU gir byråene stadig mer makt og kompetanse, slik at de kan løse oppgaver på fellesskapets vegne. Norge kan ikke med EØS-avtalen i hånden kreve nærvær, men må argumentere seg med fra gang til gang.

Norske representanter kan heller ikke garantere overfor EUs medlemsland at Norge vil etterleve det som måttes vedtas, da slik myndighetsavståelse kan være i strid med Grunnlovens paragraf 93.

Høsten 2011 hadde EU 43 mer eller mindre selvstendige byråer spredd rundt i medlemslandene. Norske representanter er gitt adgang til 26, som oftest som observatører. Uansett er det norske nærværet ikke på nivå med EUs egne land, og påvirkningsmulighetene anses som små.

Dette tiltakende misforholdet ble påpekt allerede i 2009 av dåværende EU-ambassadør Oda Sletnes i et mye omtalt «problemnotat».

– Les også: – Bør melde oss ut av EØS

Et annet iøynefallende trekk er at EU har vokst til 27 medlemslandene, noe som i seg selv begrenser muligheten for å vinne fram med avvikende posisjoner, sier Europautredningen. Tallmessig er det 500 millioner mennesker i EU mot drøyt 5 millioner i EFTA-pilaren.

I tillegg har EUs indre utvikling gitt EU-parlamentet gradvis mer reell makt. Dette er ikke en institusjon som Norge har en organisert og systematisk kontakt med.

Det skaper dessuten usikkerhet at hele EUs utenrikstjeneste endres radikalt i henhold Lisboatraktaten. Norge håper dette kun er organisasjonsmessige endringer, som ikke indikerer at EU nedprioriterer EØS-avtalen.

Rapporten fastslår at den demokratiske mangelen ligger i selve EØS-strukturen og kan ikke endres, bare avhjelpes. Men uten deltakelse og innflytelse synker den politiske interessen i Norge, med den følge at norske utsendinger i EU-komiteene sjelden mottar klare politiske signaler og instrukser, heter det.

– Generelt må den norske representasjonen i EUs komiteer sies å utgjøre en meget svak kompensasjon for mangel på demokratisk deltakelse, skriver utvalget. (ANB-NTB)

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
17.01.2012
10:00
16.12.2013 18:06



Mest lest

TØFFERE KONKURRANSE: Fra 1. november blir reglene for å få drosjeløyve endret. Tom Svendsen mener regjeringen med det legger ytterlige sten til byrden.

TØFFERE KONKURRANSE: Fra 1. november blir reglene for å få drosjeløyve endret. Tom Svendsen mener regjeringen med det legger ytterlige sten til byrden.

Martin Guttormsen Slørdal

Tom (62) kan ikke lenger leve av å være drosjesjåfør: – Blir sosialklient eller minstepensjonist

FIKK IKKE PENSJONSINNBETALING PÅ SJU ÅR: Endre Waage ble aldri meldt inn til «obligatorisk tjenestepensjon» slik loven krever. Nå får han og kollegaene erstatning.

FIKK IKKE PENSJONSINNBETALING PÅ SJU ÅR: Endre Waage ble aldri meldt inn til «obligatorisk tjenestepensjon» slik loven krever. Nå får han og kollegaene erstatning.

Privat

Endre ble nektet pensjonen han hadde rett på. Nå får han og kollegaene millionerstatning

NY PRAKSIS: Hovedverneombud ved Yara Porsgrunn, Roger Hansen, er glad for at videomøtene ikke lenger tas opp.

NY PRAKSIS: Hovedverneombud ved Yara Porsgrunn, Roger Hansen, er glad for at videomøtene ikke lenger tas opp.

Privat

Verneombud fikk stoppet opptak av videomøter: – Kan være en felle, sier advokat

– Ved å fjerne denne regelen kan en permittert jobbe så mye som mulig opp mot full stilling. Nav kan dekke det resterende. Dette vil bli billigere for Nav, sier klubbleder ved Scandic Parken i Ålesund. (Illustrasjonsfoto)

– Ved å fjerne denne regelen kan en permittert jobbe så mye som mulig opp mot full stilling. Nav kan dekke det resterende. Dette vil bli billigere for Nav, sier klubbleder ved Scandic Parken i Ålesund. (Illustrasjonsfoto)

Eirik Dahl Viggen

Permitterte må takke nei til jobb – taper dagpenger

MEKLING: LO Stat-leder Egil André Aas (t.h.) startet onsdag meklingen i statsoppgjøret, der riksmekler Mats Wilhelm RUland (t.v.) og mekler Richard Saue skal prøve å hjelpe partene til å finne en løsning.

MEKLING: LO Stat-leder Egil André Aas (t.h.) startet onsdag meklingen i statsoppgjøret, der riksmekler Mats Wilhelm RUland (t.v.) og mekler Richard Saue skal prøve å hjelpe partene til å finne en løsning.

Eirik Dahl Viggen

Lønna til statsansatte: Nå er meklinga i gang

UVISS FRAMTID: Maria Gazul har søkt mange nye stillinger og har også sett på mulighetene for å ta mer utdanning. Familiens økonomi bekymrer henne.

UVISS FRAMTID: Maria Gazul har søkt mange nye stillinger og har også sett på mulighetene for å ta mer utdanning. Familiens økonomi bekymrer henne.

Lars Åke Andersen

Maria (41) blir arbeidsledig: – Jeg vet ikke helt hvordan vi skal klare oss

26.000 HK-medlemmer skal stemme over meklingsresultatet mellom Handel og Kontor og Virke – her ved HK-leder Christopher Beckham (t.v.) og Bård Westbye, forhandlingsansvarlig i Virke.

26.000 HK-medlemmer skal stemme over meklingsresultatet mellom Handel og Kontor og Virke – her ved HK-leder Christopher Beckham (t.v.) og Bård Westbye, forhandlingsansvarlig i Virke.

Erlend Angelo

Lønnsoppgjøret: Dette skjer om medlemmene stemmer nei

Å få seg ny jobb i koronatid kan bety en digital arbeidshverdag. Nyutdannede Lisa Sofie Ericsson ble sendt rett hjem med PC og mobil.

Å få seg ny jobb i koronatid kan bety en digital arbeidshverdag. Nyutdannede Lisa Sofie Ericsson ble sendt rett hjem med PC og mobil.

Nadia Frantsen

Tusen søkte på jobben i Nav. Lisa fikk den

Forbundet har også fått ja på en viktig endring som særlig kommer likestillingen til gode. (Illustrasjonsfoto)

Forbundet har også fått ja på en viktig endring som særlig kommer likestillingen til gode. (Illustrasjonsfoto)

Colourbox.com

Elektrikere får ny lønn – og innleiereglene strammes inn

Leder for bransjerådet for bussbransjen i Felles forbundet, Per Ole Melgård, informerer sine kolleger om grunnlaget for streiken første streikedag.

Leder for bransjerådet for bussbransjen i Felles forbundet, Per Ole Melgård, informerer sine kolleger om grunnlaget for streiken første streikedag.

Håvard Sæbø

Dette kan stoppe busstreiken: Slik vurderer de tvungen lønnsnemnd

Resultatet i kommuneoppgjøret innebærer et tillegg på 1.400 kroner for sykepleierne.

Resultatet i kommuneoppgjøret innebærer et tillegg på 1.400 kroner for sykepleierne.

Tri Nguyen Dinh

– 1.400 kroner ekstra er ikke nok for å rekruttere eller beholde sykepleiere

Bjørn A. Grimstad

Anleggsarbeidere får ny lønn: Minstelønna økes med 9,50 kroner per time

Erlend Angelo, Magasinet for fagorganiserte

Nav må betale saksomkostninger til LO-medlemmer, slår Høyesterett fast

FAGBREVET I SKUFFEN: Vekteren Tyra Lillegård greide fagprøven etter to års vanskelig læretid, men har beviset liggende i skuffen fordi det gir vonde minner. I dag er hun tillitsvalgt i Oslo og Akershus vekterklubb i Securitas med spesielt ansvar for lærlingene.

FAGBREVET I SKUFFEN: Vekteren Tyra Lillegård greide fagprøven etter to års vanskelig læretid, men har beviset liggende i skuffen fordi det gir vonde minner. I dag er hun tillitsvalgt i Oslo og Akershus vekterklubb i Securitas med spesielt ansvar for lærlingene.

Martin Guttormsen Slørdal

Tyra (25) var på gråten av glede da vekterne gikk til streik

Fra lørdag blir det streikevakter å se over hele landet.

Fra lørdag blir det streikevakter å se over hele landet.

Håvard Sæbø

Streikende bussjåfører må klare seg med 3900 kroner i uka

Kommentar

Det finnes noe som er enda kjipere enn busser som står, skriver Mímir Kristjánsson.

Det finnes noe som er enda kjipere enn busser som står, skriver Mímir Kristjánsson.

Ihne Pedersen

«Det finnes noe som er enda kjipere enn busser som står»

Kommuneoppgjøret skal til uravstemning blant medlemmene i Norsk Sykepleierforbund.

Kommuneoppgjøret skal til uravstemning blant medlemmene i Norsk Sykepleierforbund.

Tri Nguyen Dinh

Sykepleierlederen slakter resultatet i lønnsoppgjøret, men vil ikke si hva medlemmene bør stemme

MARKERER: Marit Sauge, klubbleder i bussarbeiderklubben i Oslo Sporveiers arbeiderforening i Fagforbundet, har ikke fått kjeft fra passasjerene for å streike.

MARKERER: Marit Sauge, klubbleder i bussarbeiderklubben i Oslo Sporveiers arbeiderforening i Fagforbundet, har ikke fått kjeft fra passasjerene for å streike.

Bjørn A. Grimstad

Bussjåfør Marit streiker: – Vi har måttet gi opp lønnsøkning for å få lov til å gå på do

STREIKEN I 1998:  Flere hundre arge streikende transportarbeidere demonstrerte utenfor Sjølystsenteret i Oslo hvor Transportbedriftenes Landsforening holdt sin generalforsamling. Per Østvold (bildet) i Norsk Transportarbeiderforbund holdt en flammende appell til de streikende. Her knytter han neven, og er klar til kamp for saken.

STREIKEN I 1998: Flere hundre arge streikende transportarbeidere demonstrerte utenfor Sjølystsenteret i Oslo hvor Transportbedriftenes Landsforening holdt sin generalforsamling. Per Østvold (bildet) i Norsk Transportarbeiderforbund holdt en flammende appell til de streikende. Her knytter han neven, og er klar til kamp for saken.

NTB/Bjørn Halfdansen

Da bussjåførene gikk til streik for 22 år siden, overrasket de arbeidsgiverne og vant

Det tok ett år fra Jan-Olav Helmos første e-post til byråd Berg beordret ekstern granskning av etaten hun har ansvaret for.

Det tok ett år fra Jan-Olav Helmos første e-post til byråd Berg beordret ekstern granskning av etaten hun har ansvaret for.

Werner Juvik

Jan-Olav varslet om skandalen. Så ble han omplassert av sjefen


Flere saker