Jan-Erik Østlie

jan.erik@lomedia.no

Foruten statsråd Halvorsen var også regjeringskollega og næringsminister Trond Giske innom årskonferansen til Manifest, en konferanse som hadde kunnskapsnasjonen som tema. Lærlingeplasser, innleid arbeidskraft og vikarer samt privatskoler var konferansens stikkord.

Ønsker flere lærlingeplasser

– Stor bruk av vikarer er uklokt av bedriftene fordi vikarer har mindre kompetanse enn de fast ansatte. Og kunnskap er viktig, sa Trond Giske som også ble utfordret på lærlingedekningen i byggenæringen.

– Byggenæringen er ikke den dårligste eleven i klassen når det gjelder å ta inn lærlinger, men også den må ta ansvar og bli bedre. Alle ideer som kan bidra til flere lærlingeplasser mottar vi med takk, sa næringsministeren.

Kortsiktige perspektiver

Flere lærlingeplasser ønsker også Petter Vellesen, lederen av Oslo Bygningsarbeiderforening som er bekymret for det kan kaller en eksplosjon i innleie av bygningsarbeidere. Det klassiske Mester-lærling-forholdet er i ferd med å forsvinne, mener han. Han er ikke i tvil om hvem som er den store, stygge ulven på denne arenaen.

– Ingen bemanningsselskaper har status som lærlingebedrifter, de har bare kortsiktige perspektiver, sa Vellesen.

Ap naive

Mest temperatur i Folketeatret, der årskonferansen gikk av stabelen, ble det imidlertid da vikarbyrådirektivet ble tematisert. Arbeidslivsjurist Bent Endresen var hyret inn for å si noe om direktivet. Han slo fast at direktivet innebærer en konkurranse arbeidstakere imellom, og at dette så langt har blitt underkommunisert i debatten. For dette synspunktet fikk han trampeklapp. Motstanderne av vikarbyrådirektivet var i klart og hørbart flertall i salen.

– Praktiseringen av direktivet er tatt ut av norske hender når regjeringen nå går inn for å implementere det, og det er lagt til EU og EFTA-domstolen, sa Endresen som mente at Arbeiderpartiet i dette spørsmålet, og særlig i begrunnelsen for vikarbyrådirektivet, i beste fall er naive.

Ikke hyggelig å gå mot LO

Manifestkonferansen hadde også sett seg nødt til å leie inn en vikar for statssekretær Jan-Erik Støstad i Arbeidsdepartementet for å diskutere vikarbyrådirektivet med Bjørnar Moxnes, Rødts nestleder. Ironisk nok fikk de tak i politisk rådgiver for Hanne Bjurstrøm Jardar Flå. Flå er fetteren til Moxnes.

– EØS-ekspert Fredrik Sejersted sier at han sjelden har sett et direktiv med et så stort handlingsrom som vikarbyrådirektivet. Vi i Arbeiderpartiet tror at vikarbruken vil gå ned på sikt fordi det vil bli dyrere å bruke vikarer. Men det er ikke hyggelig for oss å være uenig med LO, sa Flå.

– Arbeiderpartiet veit ikke hva de gjør. Dette direktivet anerkjenner vikarbyråer som Adecco, Manpower og andre. Vi kan nå risikere å få et løsarbeidersamfunn, sa Moxnes.

Svensk skole i fritt fall

I siste post på årskonferansen ga Ali Esbati, Manifests egen samfunnsøkonom, en kjapp innføring i hva den store økningen av privatskoler har betydd for våre svenske naboer. Han påpekte nedslående resultater på 2000-tallet og voksende ulikheter i elevenes kunnskapsnivå. For eksempel slutter nesten hver fjerde ungdomsskoleelev uten godkjente karakterer. I 2010 fikk 13500 svenske ungdommer ikke adgang til videregående skole. Og på en av de mest kjente privatskolene, John Bauerskolen, er det et stort antall elever som bruker store deler av skoledagen til å spille datavoldspill. Lærerne blir nektet å snakke med mediene og får beskjed om at elevenes karakterer må opp, koste hva det koste vil. Ikke sjelden fører dette til rein juksing fra lærernes side.