JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

– Industrien må sette lønnstaket

Administrasjonsminister Rigmor Aasrud snakker ut om lønnsoppgjøret og slår fast at industrien setter taket for lønna i staten, og ikke gulvet.



23.06.2012
09:30
16.12.2013 19:37

Årets lønnsoppgjør i staten endte med storstreik i offentlig sektor. Det har vært tøffe beskyldninger fra arbeidstakerorganisasjonene rettet mot regjeringen, med arbeidsgiver og administrasjonsminister Rigmor Aasrud (Ap) i spissen. Hun er imidlertid ikke enig i det meste av kritikken mot en «gjerrig og stivbeint» regjering.

– Det var ingen tvil om at det var stor avstand mellom partene i utgangspunktet. Det gjaldt også de ikke-økonomiske kravene, der det var svært mange krav rundt nye velferdsordninger, blant annet 22 nye velferdsdager. Seks av dagene var knyttet til seniortiltak og særaldersgrenser. Det var også krav om ekstra lønnstrinn etter svangerskapspermisjon for mor og far. Alt dette mente vi det var grunn til å ta inn i de økonomiske kravene som kom, forklarer Aasrud overfor Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

– Les også: Flåthen varsler oppvask

– Det begynte med en ganske heftig runde rundt disse tingene, som vi mente måtte inn i den økonomiske rammen for i det hele tatt å kunne vurdere dem. Så var det et lønnskrav som lå tett oppunder fem prosent, ganske langt unna det vi mente var forsvarlige rammer. Kravene trakk også i en retning med færre i arbeid, mener statsråden.

Aasrud har klare meninger om hvorfor det hele endte i konflikt.

– Det har vært tradisjon i staten at man først jobber med tekstene og de mer verbale tingene, så kommer lønnskravene. Lønnskravene kom på torsdag, fem dager før fristen, og da la de jo bruddprotokollen oppå. Staten som arbeidsgiver rakk ikke å legge et tilbud på bordet. I den grad de sier staten ikke kom med et tilbud, så er det riktig, for det var ikke mulig før bruddsituasjonen var et faktum. Dette var overraskende ettersom vi var enige med organisasjonene om en framdriftsplan, slår Aasrud fast.

– Du peker direkte på arbeidstakerorganisasjonene som ansvarlige for bruddet?

– Jeg mener det var en veldig unormal situasjon å komme i. Ifølge mine folk som har jobbet med dette i lang tid, så er det en situasjon som vi aldri har vært i før. Vi skulle ta ut fullmakten fra regjeringen på torsdag, og da var bruddet faktum. Vi rakk ikke å hente fullmakten, og de visste når vi tok den ut. De vet også at vi får denne etter at de har levert sine økonomiske krav. Dette var en medvirkende årsak til at det ble en krevende situasjon. Vi hadde ikke rukket å sette oss ned og tilpasse innretningen på lønnsoppgjøret.

– Les også: Riset klart bak speilet

– Men Unios forhandlingsleder Arne Johannessen sier til oss at han aldri har opplevd maken. Han ville ikke skylde på noen ny og uerfaren personaldirektør i staten, men han opplevde at de som skulle forhandle ikke hadde de nødvendige fullmakter fra regjeringen. Hva slags kommunikasjon dere imellom er det vi egentlig snakker om her?

– Jeg skal ikke være eplekjekk og si at vi ikke har gjort noen feil. Vi hadde en fersk forhandlingsleder, det er helt riktig. Men resten av forhandlingsdelegasjonen er svært erfarne. Lønnskravene kom imidlertid på torsdagen, og de la bruddprotokollen oppå. De innkalte til full pressebriefing nede i foajeen her uten at vi visste om det. De visste når vi skulle ta ut fullmaktene, og de kunne ha kommet med lønnskravene før. Mye kunne blitt løst på de fem dagene som var igjen før forhandlingsfristen, sier Aasrud, som legger til at det etter hennes mening også manglet for mye på likelønnsbiten i utgangspunktet. Hun stusser på at likelønn ikke ble løftet høyere av organisasjonene i år.

– Mange mener at når regjeringen midt i lønnsoppgjøret skrev ned forventet lønnsvekst i revidert statsbudsjett fra 4 til 3,75 prosent, så var det en provokasjon?

– Det er ikke uvanlig. Det var også i revidert statsbudsjett at vi skrev ned forventet prisvekst fra 1,6 til 0,9. Samlet blir det faktisk reallønnsoppskriving.

– Ble dere møtt med krav som ikke innebar moderasjon?

– Vi ble i alle fall møtt av et lønnskrav som var mye høyere enn vi trodde det ville være. Med situasjonen rundt oss i Europa, var opp mot fem prosent i overkant av hva som er forsvarlig.

– Les også: Klar for nye slag

– Regjeringen satte bruken av frontfagsmodellen i spill, sa man i LO Stat. Og at dere tidligere har skjelt både til funksjonærer og arbeidere i frontfaget, men nå vridde det mer over til arbeidere? Skjedde det en innsnevring av den utvidede frontfagsmodellen i offentlig sektor?

– Det mener ikke jeg. Vi har hatt samme tilnærming til frontfaget nå som tidligere. Det er ingen tvil om at 2,15 prosent var det sentrale tilbudet i verkstedsoverenskomsten i frontfaget. Det er jo bare tipping på hva som blir de lokale tilleggene i frontfaget. Det er det ingen som vet før etter jul, derfor har vi mellomoppgjør. All tippingen gjorde det mer vanskelig, sier Aasrud.

– Dere snevrer ikke inn på forståelsen av modellen for å tvinge gjennom moderasjon?

– Nei, det gjør vi ikke. Men jeg har aldri hatt noe ønske om å betrakte frontfaget som et gulv i offentlig sektor. Det var ikke frontfagsmodellen ment å være. Den er mer ment å betraktes som et tak i offentlig sektor. Det er ingen grunn til at offentlig sektor skal ha en høyere lønnsutvikling enn konkurranseutsatt industri. Det er viktig å også ha arbeidsbetingelsene i det private og det offentlige med i betraktningen, for eksempel pensjonsvilkårene. Her må man ha med seg hele det totale bildet, mener Aasrud.

Hun innrømmer at hun gjerne skulle vært streiken foruten, og at det kanskje var fristende å kjøpe seg ut av hele situasjonen. Det var imidlertid ikke et alternativ. (ANB)

– Les også: Frykter ikke fagbevegelsen

2. juni ble det enighet mellom LO Stat, YS Stat, Akademikerne og staten i det statlige lønnsoppgjøret. Oppgjøret har en ramme på 3,97 prosent, i tillegg kommer resirkulerte midler på 0,1 prosent. Til sammen utgjør dette 4,07 prosent, nært anslaget for frontfaget i industrien.

Frontfagsmodellen innebærer at den konkurranseutsatte industrien legger rammene for lønnsveksten i norske lønnsoppgjør. Den utvidede frontfagsmodellen i offentlig sektor innebærer at man skal skjele til lønnsutviklingen både for industriarbeiderne og funksjonærsjiktet i industrien.

Ved å få på plass en reguleringsklausul for mellomoppgjøret neste år, sikrer man at de statstilsatte ikke blir hengende etter industrien, som ennå ikke har gjennomført sine lokale oppgjør. Dette var kjernen i den prinsipielle uenigheten som var en medvirkende årsak til streiken, ifølge arbeidstakerne i LO Stat.

Oppgjøret har en innretning med et høyt generelt tillegg, og en pott til lokale forhandlinger som bidrar til at virksomhetene kan gjennomføre sin lokale lønnspolitikk. I tillegg avtalte partene sentrale tiltak som viderefører arbeidet med likelønn i staten.

Oppgjøret sikrer alle ansatte i staten et generelt tillegg på 12.000 kroner. Utover dette kommer sentrale tiltak som er avtalt partene imellom, samt lokale tillegg.

For en førstekonsulent i staten med 10 års ansiennitet vil dette utgjøre en økning på 17.900 kroner før de lokale forhandlingene starter. Med ett lønnstrinn i de lokale forhandlingene kan økningen bli på til sammen 24.200 kroner. (Kilde: regjeringen/LO Stat/ANB)

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
23.06.2012
09:30
16.12.2013 19:37



Mest lest

Tuva Hjartholm synes det kan være vanskelig å vite hvor grensa går for når hun skal si ifra.

Tuva Hjartholm synes det kan være vanskelig å vite hvor grensa går for når hun skal si ifra.

Hanna Skotheim

Vernepleier Tuva: – Jeg opplever uønsket seksuell oppmerksomhet åtte av ti vakter

FORBLIR SYK: Christine Strandmann får så lite utbetalt i arbeidsavklaringspenger at hun lever under fattigdomsgrensa. – Det er greit at «det skal lønne seg å jobbe», men de laveste ytelsene må ikke være så lave at de gjør folk sykere, sier Strandmann.

FORBLIR SYK: Christine Strandmann får så lite utbetalt i arbeidsavklaringspenger at hun lever under fattigdomsgrensa. – Det er greit at «det skal lønne seg å jobbe», men de laveste ytelsene må ikke være så lave at de gjør folk sykere, sier Strandmann.

Emmie Olivia Kristiansen

AAP dekker ikke behandlingene Christine trenger: – Myndighetene kan ikke skremme folk friske med lave stønader

Karina Veum ser tilbake på en tid da hun var ny i arbeidslivet og visste lite om rettighetene sine.

Karina Veum ser tilbake på en tid da hun var ny i arbeidslivet og visste lite om rettighetene sine.

Ida Bing

Karina var 18 år og ny i jobben da hun krasjet firmabilen. Så ga sjefen henne skylda

Profesjonsleder i FO, Hanne Glemmestad har selv vært Nav-leder. Hun sier det kan være ulik praksis fra sted til sted hvordan vedtak blir til. Hun vil ikke spekulere i hva som har skjedd i saken i Nav Indre Østfold.

Profesjonsleder i FO, Hanne Glemmestad har selv vært Nav-leder. Hun sier det kan være ulik praksis fra sted til sted hvordan vedtak blir til. Hun vil ikke spekulere i hva som har skjedd i saken i Nav Indre Østfold.

Hanna Skotheim

Advarer mot heksejakt på Nav-ansatt som ba klient kjøpe grill og drikke vann fra springen

EN RUNDE TIL: Linn Henriksen (32) har vært gjennom flere runder med arbeidsavklaring og arbeidspraksis, men Nav mener det ikke er nok. Legen hennes fraråder en ny runde med arbeidsutprøving. På tross av det fikk Linn tirsdag melding om å møte til oppstartssamtale for ny arbeidsavklaring på nokså kort varsel, dagen etter.

EN RUNDE TIL: Linn Henriksen (32) har vært gjennom flere runder med arbeidsavklaring og arbeidspraksis, men Nav mener det ikke er nok. Legen hennes fraråder en ny runde med arbeidsutprøving. På tross av det fikk Linn tirsdag melding om å møte til oppstartssamtale for ny arbeidsavklaring på nokså kort varsel, dagen etter.

Yngvil Mortensen

Mer enn ti år etter Linn kom inn i Nav-systemet, er hun ennå ikke ferdig avklart for jobb eller trygd

Rammeavtalen fra 2017 har en kategori for kjøretøy med høy verdi.

Rammeavtalen fra 2017 har en kategori for kjøretøy med høy verdi.

Tori Aarseth

Hvor havnet pengene da Aleris leide raske biler og eiendommer for titalls millioner? Nå etterforsker Økokrim

Tri Nguyen Dinh

Mellomoppgjøret for 6.000 maskinførere er ferdig

I RETTEN: Renholder Grethe Beck bestrider oppsigelsen fra arbeidsgiveren ISS. Beck har Tourettes syndrom og trenger tilrettelegging fra arbeidsgiver for å kunne stå i jobb. Nå behandles søksmålet hennes i Borgarting lagmannsrett.

I RETTEN: Renholder Grethe Beck bestrider oppsigelsen fra arbeidsgiveren ISS. Beck har Tourettes syndrom og trenger tilrettelegging fra arbeidsgiver for å kunne stå i jobb. Nå behandles søksmålet hennes i Borgarting lagmannsrett.

Tri Nguyen Dinh

«Glemt» paragraf kan hjelpe renholderen Grethe og andre arbeidsfolk

GODE PENSJONSNYHETER: Å få pensjon for all lønn betyr mye for mange arbeidstakere, spesielt for kvinner og lavtlønte.

GODE PENSJONSNYHETER: Å få pensjon for all lønn betyr mye for mange arbeidstakere, spesielt for kvinner og lavtlønte.

Martin Gutttormsen Slørdal

Regjeringen har vedtatt pensjon fra første krone. Se alle endringene her

Colourbox.com

«Firerbanden» overkjører regjeringen – gir 650 millioner kroner mer til pensjonistene

Analyse:

GA SEG: Da partene i Unio-streiken valgte frivillig lønnsnemnd, ble det satt punktum for årets mellomoppgjør.

GA SEG: Da partene i Unio-streiken valgte frivillig lønnsnemnd, ble det satt punktum for årets mellomoppgjør.

Torgny Hasås

Derfor ble det streik på streik og mye uro i årets lønnsoppgjør. En oppsummering

Et flertall i bystyret i Oslo stemte for mistillit mot miljøbyråd Lan Marie Berg (MDG). Dermed går hele byrådet av.

Et flertall i bystyret i Oslo stemte for mistillit mot miljøbyråd Lan Marie Berg (MDG). Dermed går hele byrådet av.

Michael Brøndbo

Byrådet i Oslo går av etter mistillit mot Lan Marie Berg

Debatt

Renholderne skal feires med et standpunkt om at de er viktige, skriver artikkelforfatteren.

Renholderne skal feires med et standpunkt om at de er viktige, skriver artikkelforfatteren.

Ole Palmstrøm

«Vi er like mye verdt som andre arbeidere i andre bransjer», skriver Naemy Trandum Aasen

MOBILISERER: Jørn Eggum (til venstre) og Richard Storevik sier at Fellesforbundets handlingsplan er forpliktende, og at den vil bli oppdatert etter hvert som de høster flere erfaringer.

MOBILISERER: Jørn Eggum (til venstre) og Richard Storevik sier at Fellesforbundets handlingsplan er forpliktende, og at den vil bli oppdatert etter hvert som de høster flere erfaringer.

Eivind Senneset

Fellesforbundet ruster seg til kamp mot høyreekstreme: – Kan ikke sitte stille og se på, sier Jørn Eggum

KAN GLEDE SEG: Jonas Gahr Støre (Ap), Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og Audun Lysbakken (SV) ønsker å danne regjering sammen. Nå gir svarene fra Fagforbundets medlemmer vind i seilene. Her fra partilederdebatten på TV2 i 2019.

KAN GLEDE SEG: Jonas Gahr Støre (Ap), Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og Audun Lysbakken (SV) ønsker å danne regjering sammen. Nå gir svarene fra Fagforbundets medlemmer vind i seilene. Her fra partilederdebatten på TV2 i 2019.

Marit Hommedal / NTB

Disse partiene støtter Fagforbundets medlemmer før valget

Frp-leder Sylvi Listhaug vil ikke svare hva partiet mener om LOs viktigste saker før stortingsvalget.

Frp-leder Sylvi Listhaug vil ikke svare hva partiet mener om LOs viktigste saker før stortingsvalget.

Jan-Erik Østlie

Sylvi Listhaug nekter å svare på hva partiet mener om LOs viktigste saker før valget

LOVFESTA: Norge har ingen lovfesta minstelønn for alle arbeidstakarar, men på blant anna byggeplassar er minstelønna i tariffavtala såkalla allmenngjort.

LOVFESTA: Norge har ingen lovfesta minstelønn for alle arbeidstakarar, men på blant anna byggeplassar er minstelønna i tariffavtala såkalla allmenngjort.

Håvard Sæbø

Her er den nye lovfesta minstelønna i ni bransjar

BYGGFAG: Lærling Liv Johansen Kalland seier ho fekk god informasjon om byggfag og andre yrkesfag på ungdomsskolen. Lærling Anna Aunaas og fagarbeidar Hanna Johansen fullførte andre utdanningsprogram før dei skjønte at byggfag var tingen.

BYGGFAG: Lærling Liv Johansen Kalland seier ho fekk god informasjon om byggfag og andre yrkesfag på ungdomsskolen. Lærling Anna Aunaas og fagarbeidar Hanna Johansen fullførte andre utdanningsprogram før dei skjønte at byggfag var tingen.

Tormod Ytrehus

No skal alle byggeplassar ha eigen damegarderobe: – Det gjer noko med trivselen, meiner tømrardamene

LIVSKVALITET: Håvard Stokke (28) opplever utmattelse og kognitive senvirkninger etter en koronainfeksjon i fjor høst.

LIVSKVALITET: Håvard Stokke (28) opplever utmattelse og kognitive senvirkninger etter en koronainfeksjon i fjor høst.

Ole Martin Wold

Åtte måneder etter at Håvard (28) ble syk av korona, er han fortsatt glemsk

Emilie Enger Mehl, Senterpartiet.

Emilie Enger Mehl, Senterpartiet.

Ragne B. Lysaker, Senterpartiet

Senterpartiet vil ikke melde Norge ut av EØS før et alternativ er på plass


Flere saker