En rekke spørsmål forble ubesvart da statsministeren og justisministeren holdt sine redegjørelser i Stortinget tirsdag. Noe vil bli klarlagt i statsbudsjettet i høst og mer vil komme i stortingsmeldingen på nyåret.

Men på flere punkter har regjeringen ennå ikke gjort seg opp en mening. Det er for eksempel ikke klart om det skal bli forbudt å bære halvautomatiske våpen eller motta terrortrening. Forslaget om en nasjonal politioperativ sentral i Oslo er også i det blå, mens den varslede resultatreformen i politiet er avlyst. Den vil i stedet inngå som del av den større 22. juli-meldingen.

– Les også: Jensen glad for beklagelse

– Jeg er urolig over at regjeringen utsetter strukturtiltak på ubestemt tid. Vi trenger beslutningsvilje, handlekraft og gjennomføringsevne, sier Frp-leder Siv Jensen til NTB.

Jensen påpeker at mye av kritikken i Gjørv-kommisjonens rapport har vært kjent i mange år allerede. Hun savner en tidsplan for flere av tiltakene som Stoltenberg og Faremo kvitterte. Det samme gjør Venstre-leder Trine Skei Grande.

– Jeg etterlyser en litt større plan med frister, som er mer konkret, og der det snakkes om når vi skal klare å gjøre de endringene vi faktisk skal gjøre, sa hun i sitt innlegg under det ekstraordinære stortingsmøtet tirsdag.

15 av de 31 tiltakene som Gjørv-kommisjonen anbefaler, kretser rundt politiets rolle. Justisminister Grete Faremo (Ap) gikk i redegjørelsen systematisk gjennom arbeidet som nå skal gjøres i etaten. Men også her er lite avklart.

– Les også: – Tiltak koster penger

Faremo lovet en klargjøring av instruksen om skyting pågår, men la til at dette først vil komme i stortingsmeldingen til neste år. Arbeidet med å løse bemanningsproblemene i politiet pågår for fullt, men om det lykkes er høyst usikkert.

– Den operative beredskapen må styrkes på de ukedager som erfaringsmessig gir politiet flest utrykningsoppgaver, sa Faremo og la til at hun vil følge arbeidet tett. På pressekonferansen etter redegjørelsen slo hun fast det selvsagte: At fastsettelsen av lønn og arbeidstid er et spørsmål for partene i arbeidslivet og ikke noe statsråden normalt befatter seg med.

Den nye arbeidsdelingen mellom Forsvaret og politiet om objektsikring er heller ikke fastspikret. Først innen utgangen av 2013 skal sikkerhetstiltak og tilrettelegging av sikringsstyrker ved offentlige bygg være gjennomført.

Statsministeren kunngjorde at Forsvarets helikoptre på Rygge skal kunne yte politiet bistand ved skarpe oppdrag, men la til at dette først vil være en realitet fra januar neste år. Regjeringens målsetting om å ha døgnkontinuerlig drift av politihelikopteret i Oslo innen 1. juni, er ikke oppfylt.

At politiet omsider får sitt nye beredskapssenter og at dette skal legges til Alnabru i Groruddalen, ble kunngjort tirsdag. Detaljene kommer i statsbudsjettet, men anlegget vil neppe være klart på flere år.

– Les også: – Alvorligste svikt siden krigen

Et hovedpoeng i redegjørelsen til statsminister Jens Stoltenberg (Ap) var nødvendigheten av å tenke sikkerhet og beredskap i departementer og underliggende etater. At en slik gjennomgående kulturendring nødvendigvis vil ta noe tid, har KrF-leder Knut Arild Hareide forståelse for.

– Å skape en ny lederkultur er et langsiktig arbeid. Det må konkretiseres, men jeg har forståelse for at det ikke går an å operere med nøyaktige tidsfrister for når dette arbeidet skal være gjort, sier han til NTB.

Et annet usikkerhetsmoment ved gjennomføringen av de ulike terrortiltakene, er de store kostnadene som er forbundet med dem. Både Stoltenberg og Faremo understreket at tiltakene skal kvitteres ut, men la til at dette vil få budsjettmessige konsekvenser for mange år framover. (ANB-NTB)