Finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap) oppsummerte regjeringens forslag til neste års statsbudsjett med å si at Norge er i en unik situasjon i verden, der vi både kan øke statens utgifter og få statens sparekonto til å vokse.

– Dette er et budsjett med ansvarlighet for framtida, sa Stoltenberg.

Opposisjonen reagerte med å fortsette forrige ukes angrep på eldresatsingen, i tillegg til å kritisere manglende bekjempelse av fattigdom, for høy andel bompengefinansiering av veier og for lite til forskning og IKT.

– Les også: Finn sju feil...

Statens utgifter havner neste år for første gang over tusen milliarder kroner, nærmere bestemt til 1.065 milliarder kroner. 125 av disse milliardene betaler Johnsen med penger fra oljefondet, eller Statens pensjonsfond – utland, som vår felles sparekonto egentlig heter.

På den kontoen anslår regjeringen at det ved utgangen av neste år vil stå 4.400 milliarder kroner.

Bruken av oljepenger er på 3,3 prosent av kapitalen på fondet, eller 26 milliarder kroner mindre enn det handlingsregelen ville gitt rom for.

– Les også: Flere veiprosjekter med bompenger

Budsjettforslaget ble møtt med reaksjoner som varierte fra skuldertrekk til skulderklapp.

I Stortingets vandrehall oppsto det en krangel om hvor mange av de 12.000 omsorgsplassene som ble lovet i eldreforliket som skal være nye, og hvor mange som bare skal pusses opp - og dermed bli som nye.

Anført av KrF-leder Knut Arild Hareide mener opposisjonen at regjeringen har bløffet, mens regjeringen hevder at den aldri har lovet utelukkende nybygde rom. Noen skal bare få ny dusj eller et strøk maling.

I tillegg gikk Høyre og Frp til angrep på ett av de store løftene i budsjettet, nemlig 3,4 milliarder kroner mer til bygging av vei og jernbane. Begge mener at enda mer kan bygges ved andre måter å finansiere prosjektene på, og at satsingen er å lure bilistene ved at en større del av regningen skal tas fra bompenger.

– Les også: – Verdens beste samfunn skal bli bedre

Regjeringen beskriver budsjettet som «nøytralt» - det vil si at pengebruken ikke vil føre til noen overoppheting i økonomien neste år.

– Dette er ikke tiden for å gi gass, sa Johnsen da han leste opp finanstalen i Stortinget mandag formiddag.

Økonomiske eksperter deler vurderingen. Reaksjonene fra DNB og Nordea er at budsjettet verken ser ut til å påvirke renter eller valutakurser i særlig grad.

Dermed styrer vi mot uendret arbeidsledighet, stabil rente og fortsatt lønnsvekst også neste år, ifølge prognosene.

Fagbevegelsen roser budsjettforslaget som de mener prioriterer sysselsetting og aktivitet, mens arbeidsgiversiden mener budsjettet ikke inneholder nok for den delen av næringslivet som sliter i oljeskyggen.

Utgiftsvekst

Samtidig som budsjettet vurderes som nøytralt, finner regjeringen rom for å øke utgiftene med 2,4 prosent eller 23 milliarder kroner, til 1.065 milliarder kroner.

Den største økningen er utgiftene i folketrygden, som vokser med 12 milliarder kroner.

– Det er over halvparten av økningen, kommenterte Johnsen fra Stortingets talerstol mandag.

Trygdefondet tar 369 milliarder kroner av kaken, som dermed er det største utgiftsposten, etterfulgt av helseforetakene som utgjør 112 milliarder kroner.

Kommunesektoren er blant de såkalte vinnerne i budsjettet med en foreslått økning i overføringene fra staten på 6,8 milliarder kroner.

Det er nok til å opprettholde velferdsnivået, men ikke til nye satsinger, mener kommunesektorens organisasjon KS. (ANB-NTB)