Nina Sandås, LO-Aktuelt

nina.sandaas@lomedia.no

Hjemfallsreglene har vært en het politisk sak under hele 2000-tallet (se faktaboks). Nå har regjeringen tatt et grep og lagt fram høringsutkast til lovendringer som bygger på at landets vannkraftressurser skal tilhøre allmennheten og forvaltes til det felles beste.

Det skal sikres ved en eierstruktur, basert på offentlig eierskap på statlig, fylkeskommunalt og kommunalt nivå. Dette formålet er i høringsdokumentet foreslått som ny § 1 første ledd i industrikonsesjonsloven. Departementet legger også fram forslag til endringer i vassdragsreguleringsloven.

Høringsutkastet bygger på den såkalte konsolideringsmodellen for å styrke det offentlige eierskapet til vannkraftsektoren. Hovedtrekkene i modellen ble innført ved den provisoriske anordningen av 10. august 2007.

Kjernen i modellen innebærer at:

– Nye konsesjoner kan ikke gis til andre enn offentlige aktører

– Erverv av hjemfalte vannfall og kraftverk begrenses til offentlige eiere

– Adgangen til tilbakesalg/leie etter foregrepet hjemfall opphører

– Private kan eie bare en tredjedel av kraftverk og vannfall

Konsesjonsgrensen på 4 000 hestekrefter videreføres. De fleste småkraftverk faller under konsesjonsgrensen. Grunneiere i distriktene kan derfor stort sett bygge småkraftverk som før, ifølge høringsutkastet.

For offentlige eiere av vannkraftverk betyr modellen få endringer. For private eiere av kraftverk med hjemfallsvilkår – 7,8 TWh er i dag privateid som skal hjemfalle til staten – vil det etter hvert medføre endringer.

Den viktigste forskjellen vil være at muligheten for å oppnå en ny konsesjon for en periode på 50 år gjennom foregrepet hjemfall bortfaller. Høringsutkastet viderefører ordningen med at private kan selge kraftverkene til offentlige eiere, slik at konsesjonene blir uten tidsbegrensning og hjemfallet faller bort. Private eiere kan på denne måten realisere verdiene og få langsiktig tilgang til kraften.

Departementet foreslår også at det offentlige kan leie ut kraftproduksjon inntil 30 år. En utleieordning reiser en rekke problemstillinger som departementet vil komme tilbake til i en egen proposisjon.

I de to LO-forbundene som gjennom årene har engasjert seg mest i hjemfallssaken, spriker de foreløpige kommentarene til lovforslagene. Forbundsleder Hans Felix i EL & IT Forbundet er fornøyd og synes forslagene høres fornuftig ut. Han tror kanskje lovforslagene vil bli applaudert i like stor grad hos private eiere som Hydro og Elkem.

– Det var Hydro som i sin tid satte i gang spillet om hjemfall fordi de ønsker livslangt eierskap på lik linje med offentlige eiere. Men slik regjeringen foreslår det nå, vil staten kjøpe en vare de egentlig kunne overtatt vederlagsfritt. Det bør også være en fornuftig løsning for de private eierne, sier Felix til forbundsbladet Nettverk.

Industri Energi mener at regjeringen bare delvis imøtekommer forbundets krav i hjemfallssaken. Forbundsleder Leif Sande er skuffet over at regjeringen ikke sikrer industriell bindning til hjemfallskraften.

– Forbundet vil i løpet av høringsfristen arbeide for at Stortinget sørger for at Hydro og Elkem får evigvarende eierskap til sine kraftverk på lik linje med de offentlig eide og de private småkraftverkene, så lenge kraften brukes industrielt, sier Sande.

Heller ikke Norsk Industri mener at lovutkastet om hjemfall er godt nok til å sikre industrien konkurransedyktige utviklingsmuligheter i Norge. Det er et sentralt krav at private aktører, på lik linje med de offentlige, får evigvarende eierskap til sine kraftverk, så lenge kraften brukes industrielt, sier Svein Sundsbø, næringspolitisk direktør i Norsk Industri.

Høringsnotatet med lovforslag er nå på høring, med frist 30. april. Regjeringen tar sikte på å få til en lovproposisjon raskt, slik at Stortinget kan behandle saken i løpet av året.

Nina Sandås, LO-Aktuelt

nina.sandaas@lomedia.no

Hjemfallsreglene har vært en het politisk sak under hele 2000-tallet (se faktaboks). Nå har regjeringen tatt et grep og lagt fram høringsutkast til lovendringer som bygger på at landets vannkraftressurser skal tilhøre allmennheten og forvaltes til det felles beste.

Det skal sikres ved en eierstruktur, basert på offentlig eierskap på statlig, fylkeskommunalt og kommunalt nivå. Dette formålet er i høringsdokumentet foreslått som ny § 1 første ledd i industrikonsesjonsloven. Departementet legger også fram forslag til endringer i vassdragsreguleringsloven.

Høringsutkastet bygger på den såkalte konsolideringsmodellen for å styrke det offentlige eierskapet til vannkraftsektoren. Hovedtrekkene i modellen ble innført ved den provisoriske anordningen av 10. august 2007.

Kjernen i modellen innebærer at:

– Nye konsesjoner kan ikke gis til andre enn offentlige aktører

– Erverv av hjemfalte vannfall og kraftverk begrenses til offentlige eiere

– Adgangen til tilbakesalg/leie etter foregrepet hjemfall opphører

– Private kan eie bare en tredjedel av kraftverk og vannfall

Konsesjonsgrensen på 4 000 hestekrefter videreføres. De fleste småkraftverk faller under konsesjonsgrensen. Grunneiere i distriktene kan derfor stort sett bygge småkraftverk som før, ifølge høringsutkastet.

For offentlige eiere av vannkraftverk betyr modellen få endringer. For private eiere av kraftverk med hjemfallsvilkår – 7,8 TWh er i dag privateid som skal hjemfalle til staten – vil det etter hvert medføre endringer.

Den viktigste forskjellen vil være at muligheten for å oppnå en ny konsesjon for en periode på 50 år gjennom foregrepet hjemfall bortfaller. Høringsutkastet viderefører ordningen med at private kan selge kraftverkene til offentlige eiere, slik at konsesjonene blir uten tidsbegrensning og hjemfallet faller bort. Private eiere kan på denne måten realisere verdiene og få langsiktig tilgang til kraften.

Departementet foreslår også at det offentlige kan leie ut kraftproduksjon inntil 30 år. En utleieordning reiser en rekke problemstillinger som departementet vil komme tilbake til i en egen proposisjon.

I de to LO-forbundene som gjennom årene har engasjert seg mest i hjemfallssaken, spriker de foreløpige kommentarene til lovforslagene. Forbundsleder Hans Felix i EL & IT Forbundet er fornøyd og synes forslagene høres fornuftig ut. Han tror kanskje lovforslagene vil bli applaudert i like stor grad hos private eiere som Hydro og Elkem.

– Det var Hydro som i sin tid satte i gang spillet om hjemfall fordi de ønsker livslangt eierskap på lik linje med offentlige eiere. Men slik regjeringen foreslår det nå, vil staten kjøpe en vare de egentlig kunne overtatt vederlagsfritt. Det bør også være en fornuftig løsning for de private eierne, sier Felix til forbundsbladet Nettverk.

Industri Energi mener at regjeringen bare delvis imøtekommer forbundets krav i hjemfallssaken. Forbundsleder Leif Sande er skuffet over at regjeringen ikke sikrer industriell bindning til hjemfallskraften.

– Forbundet vil i løpet av høringsfristen arbeide for at Stortinget sørger for at Hydro og Elkem får evigvarende eierskap til sine kraftverk på lik linje med de offentlig eide og de private småkraftverkene, så lenge kraften brukes industrielt, sier Sande.

Heller ikke Norsk Industri mener at lovutkastet om hjemfall er godt nok til å sikre industrien konkurransedyktige utviklingsmuligheter i Norge. Det er et sentralt krav at private aktører, på lik linje med de offentlige, får evigvarende eierskap til sine kraftverk, så lenge kraften brukes industrielt, sier Svein Sundsbø, næringspolitisk direktør i Norsk Industri.

Høringsnotatet med lovforslag er nå på høring, med frist 30. april. Regjeringen tar sikte på å få til en lovproposisjon raskt, slik at Stortinget kan behandle saken i løpet av året.