Politisk skapt fattigdom i Danmark
Mens begrepet relativ fattigdom huserer i den norske valgkampen, har danskene gått et langt skritt videre. Den såkalte starthjelpen fører til absolutt fattigdom, konkluderer fersk rapport.
– Om regjeringen ikke holder opp med å skjære i sosialhjelpen, vil vi i løpet av få år oppleve ikke bare relativ, men absolutt fattigdom i Danmark. Det sier Preben Brandt, formann i regjeringens rådgivende organ, Rådet for Socialt Udsatte, til dagbladet Arbejderen.
Rådet offentliggjorde fredag en forskningsrapport utført av to universiteter og CASA, Center for alternativ samfundsanalyse.
Grunnleggende behov Mens relativ fattigdom måles i forhold til den gjennomsnittlige inntekten, handler absolutt fattigdom om ikke å ha råd til å dekke helt basale behov, slik man ser det i de fattigste utviklingslandene.
– Over halvdelen som er på nedsatt sosialhjelp, har opplevd ikke å ha råd til sko, klær, tannlege eller frisk frukt og grønt daglig. Og rundt hver fjerde har måttet gi opp å spise tre måltider om dagen eller kjøpe legeordinert medisin, sier forskeren Finn Kenneth Hansen fra CASA.
Starthjelp Starthjelpen er en særlig form for sosial ytelse for innvandrere og asylsøkere som er kommet til Danmark etter 1.7.2002 og ikke kan forsørge seg selv. Borgere fra Norden og EU er unntatt.
Starthjelpen er langt lavere enn vanlig sosialhjelp, for barnefamilier 50-55 prosent lavere. Etter tre år avløses starthjelpen av én av to tilsvarende lave ytelser. Derfor har ordningen lenge vært kritisert av blant andre Amnesty International og Dansk Flygtningehjælp som hevder at det handler om å skremme folk som har problemer med å forsørge seg selv, fra å flytte til Danmark.
Inspirere til selvforsørging Regjeringen har på sin side hele tiden hevdet, og hevder fortsatt i dag, at det handler om å ”inspirere” folk til å gjøre en innsats til å bli selvforsørget. Dette argumentet ble tilbakevist allerede i 2006 av Søren Krarup, talsmann for regjeringens støtteparti, Dansk Folkeparti. DFs pris for å gi regjeringen flertall har helt siden 2001 vært stadige stramminger på utlendingsområdet – en politikk som nå roses av Frp i den norske valgkampen.
Avskrekke – Starthjelpens virkelige formål er å avskrekke asylsøkere fra den tredje verden fra å komme til Danmark. Den har helt avgjort vært en sentral brikke i regjeringens og Dansk Folkepartis politikk, sa Krarup til avisen Information.
Preben Brandt karakteriserer starthjelpen som ”politisk skapt fattigdom”.
– Regjeringens politikk er forfeilet. Selv om noen av de rammede er kommet i arbeid, har konsekvensen for over halvdelen vært et uakseptabelt lavt forsørgelsesgrunnlag, sier han.
Avviser kritikken Ellen Trane Nørby, sosialordfører i det dominerende regjeringspartiet, Venstre, og leder i Folketingets sosialutvalg, avviser kritikken blankt.
– Det er ikke alle problemer som kan løses med en sjekk, sier hun til Jyllands-Posten.
Preben Brandt ser på sin side ”all grunn til å heise fareflagget”:
Nøden biter seg fast – Det går en avgjørende skillelinje ved de aller laveste ytelsene i forhold til de andre. Det er her det går galt, og med det mønsteret av savn ender den sosiale nøden med å bite seg fast og bli ført videre til barna, sier han.
Politikken skaper nå splid hos de borgerlige, etter at den konservative arbeidsmarkedsordføreren Knud Kristensen nylig kritiserte at de svakeste flyktningene med store psykiske og/eller fysiske problemer også er omfattet av starthjelp.
70 000 personer er eller har vært på nedsatte sosiale ytelser siden 2004.
Mest lest
TØFT PÅ IKEA: Bjørn Høgberg, Irene Nilssen og Merethe Solberg (til høyre) hadde mange konflikter med ledelsen da de var tillitsvalgte for Fellesforbundet på Ikea. For alle tre gikk jobben som tillitsvalgt hardt utover helsa.
Håvard Sæbø
Merethe, Irene og Bjørn sier at jobben på Ikea nesten tok livet av dem: – En brutal verden
Elisabeth Thoresen som leder AAP-aksjonen, forteller at hun har blitt kontaktet av flere som er rammet i denne saken, som sier de har vært tydelige overfor Nav om at de ikke ønsker at deres informasjon skal være åpent tilgjengelig.
Jan-Erik Østlie
Bekymret for Nav-brukere med hemmelig nummer: – Det er her den store fadesen kan ligge
HØYE BUNKER: Dokumentbunkene har vokst seg fete i løpet av den tiden saken har pågått. Tor Teigland er klar på at uten FLT og LO på laget hadde han måttet gi opp kampen etter tapet i Trygderetten.
Kai Hovden
Tor fikk avslag på yrkesskadesøknad hos Nav og tapte i Trygderetten – så kom kontrabeskjeden
LEI: Henning Brøgger Pedersen gikk etterhvert ganske lei av stua si etter å ha blitt permittert.
Brian Cliff Olguin
Henning (28) er sjanseløs på boligmarkedet: – Det vi har i dag er Willochs arv, sier forsker
Privat
Ryszard har jobba i Norge i 13 år. No står han utan ei krone i inntekt
HELTIDSKULTUR: Fafo-forsker Leif E. Moland (innfelt) mener det er en umulig løsning å fortsette med den turnusmodellen som er mest utbredt i helse- og omsorgssektoren i dag, med 7-8-timers vakter og jobb hver tredje helg, dersom heltidskultur er målet.
Colourbox.com. Innfelt: fafo.no
13-timersvakter vil gi flere hele stillinger, mener Fafo-forskeren. Se turnusmodellene
Det nytter ikke for Sylvi Listhaug å tråkke olje- og gasspedalen i bånn, mener Magnus Marsdal i Manifest Tankesmie.
Jan-Erik Østlie
– Sylvi Listhaug sender norsk industri rett i fjellveggen, mener Magnus Marsdal
Fra mandag kan dagpendlere fra Sverige og Finland igjen kunne komme på jobb i Norge. (Illustrasjonsfoto)
Ola Tømmerås
LO glad for løsning for dagpendlere fra Sverige og Finland, men etterlyser kompensasjon
Direktør Tor Asak Giæver og personalsjef Mari Ulven Blekkerud sendte ut de første permitteringsvarslene grunnet covid-19.
Helge Rønning Birkelund
240 ansatte fikk permitteringsvarsel. Slik klarte bedriften å beholde alle
Laila Robert synes det er tøft å måtte gjennom kontroll på grensa mellom Norge og Sverige på vei til og fra jobb. Nå er hun sykmeldt.
Privat
Vernepleier Laila ble syk av Sverige-pendling: – Du føler deg som en kjeltring
IKKE LIKE SIKKERT: Nils Ole Morken (f.v.), Glenn Noss og Johannes H. Haugen konstaterer at stemningen blant verkstedarbeiderne i Lodalen er laber. Usikkerhet rundt arbeidssituasjonen har gjort at flere vurderer å bruke kompetansen sin et annet sted.
Morten Hansen
Verkstedarbeiderne i Lodalen vet ikke om jobbene blir flyttet: – Vi har veldig lite vi skulle sagt
FANEMARKERING: – Selv om det nå er åpnet for at svenske dagpendlere kan komme på jobb i Norge, er ikke dette over, sier LO-leder Hans-Christian Gabrielsen.
Helge Rønning Birkelund
Grensene åpnet for svenske dagpendlere, men månedslønna er tapt inntil norske myndigheter bestemmer noe annet
Kommentar
Visst ligger det både populisme, politisk teft og reaktive impulser bak Senterpartiets vekst, skriver Jo Moen Bredeveien.
Jan-Erik Østlie
«Den tradisjonen Sp skriver seg inn i, har pleid å gi voldsomt kraft i vår politiske historie»
Kristin Oudmayer har skrever flere bøker om mobbing og utenforskap.
Anita Arntzen
Da Kristin fant ut at datteren ble mobbet, kjørte hun rett hjem og ringte læreren: – Det skulle jeg ikke ha gjort mens jeg var så sint
PÅ JOBB PÅ TUR: Guro Vadstein går ofte tur med Buster i Østmarka. Da benytter hun anledningen til å ta flere jobbsamtaler.
Katharina Dale Håkonsen
Hjemmekontor-reglene er 20 år gamle. Nå krever LO fornyelse
Jonas Gahr Støre har snakket med mange fagpersoner den siste tiden. Han mener vi må leve med dette lenge ette at siste vaksine er satt.
Jan-Erik Østlie
Støre er bekymret for folkehelsen. Jo mer Ap-lederen snakker med fagfolkene, jo mer uroet blir han
Debatt
Å gå fra straff til hjelp er faglig, etisk og samfunnsøkonomisk riktig, skriver Hanne Glemmestad og Mimmi Kvisvik.
Jan-Erik Østlie
«Lytt til fakta og forskning, ikke følelser og fordommer», skriver FO-toppene om rusreformen
Håvard Sæbø
Fagforeningsleder melder overgang til arbeidsgiverne
Illustrasjonsfoto fra Møller Bil Kalbakken
Erlend Angelo
Bilkonsern gir koronabonus til 4.000 ansatte
PÅ JOBB: Grensependler Karin Stacke er bioingeniør, med høyst viktig kompetanse i koronatider.
Privat