Store utfordringer
anne.grete@lomedia.no
Regjeringens nylig framlagte stortingsmelding, kalt Perspektivmeldingen 2009, tar for seg store, langsiktige utfordringer vi står overfor i Norge. Klima- og miljøproblemer, globalisering og en aldrende befolkning vil utgjøre de største utfordringene.
I meldingen trekker Regjeringen opp en strategi som innebærer at vi tar vare på og videreutvikler de beste sidene ved den norske samfunnsmodellen. Det vil si gode fellesskapsløsninger og høy velferd.
Den økonomiske veksten fører med seg store miljøutfordringer. Virkningene av økte klimagasser, tap av naturmangfold og spredning av helse- og miljøfarlige kjemikalier framstår i dag som de største truslene mot miljøet.
Utslipp av klimagasser kan få katastrofale følger for livet på jorda. Petroleumssektoren, veitrafikken og oljefyring er blant de største forurensningskildene i Norge. For å unngå svært alvorlige konsekvenser for kommende generasjoner, må det gjennomføres store reduksjoner i klimagassutslippene.
Disse problemene kan bare løses ved at landene går sammen i et forpliktende samarbeid som fører til at verdens forbruks- og produksjonsmønstre legges om. Og Regjeringen skal ha skryt for å være pådriver i dette viktige, internasjonale arbeidet.
Men vi må også gjøre noe drastisk her i landet. Regjeringen har som målsetting å redusere utslippene betydelig fram mot 2020. Skal de klare det, må det settes inn tøffe virkemidler. Tør politikerne å øke bensinprisen og strømmen betraktelig, for å få folk til å bli mer miljøbevisste? Norge kan spare mye energi bare ved at kontorbygg og bedrifter slår av lyset om natta, iberegnet regjeringskvartalet.
I Perspektivmeldingen foreslår regjeringen en masse fine tiltak for de langsiktige utfordringene. Spesielt viktig er det å få på plass en ny, internasjonal klimaavtale.
Regjeringen skal ha ros for en kraftig økning i overføringen til miljøverndepartementet, og til andre gode formål. Deriblant til forskning og utvikling av ny klimateknologi. Og til større satsing på jernbane.
Men er dette nok? Nei, langt i fra. Det må satses mye sterkere på kollektivtransport. Det må settes inn mye sterkere skyts, og kanskje noen gulrøtter overfor næringslivet. Den vanlige mann i gata bør kanskje også få bedre tilbud om rimelige, strømbesparende produkter.
Fram mot 2060 vil andelen eldre nesten dobles i forhold til befolkningen i yrkesaktiv alder. Utgiftene til pensjoner og til helse-, pleie- og omsorgstjenester vil øke, og ta mye av verdiskapingen. Beregninger viser at det er behov for tiltak som enten begrenser offentlige utgifter eller som øker inntektene.
Tiltak som sikrer en høy yrkesdeltakelse, vil være det viktigste bidraget for å bevare og videreutvikle velferdsordningene, mener Regjeringen. Derfor følger man den såkalte arbeidslinja. Færre på trygd og flere i arbeid, er slagordet. Det er bra, om en samtidig tar innover seg at det ikke er alle som kan jobbe. Disse må ikke bli taperne i arbeidslinjen.
