Kamp om kvinnenettverk

Hermann Möhring/ Magasinett.org

Representantskapet avviser i sin innstilling til landsmøtet at det opprettes et slikt kvinnenettverk. I dag kjempet tilhengerne for at landsmøtedelegatene skal gjøre om innstillingen.

Det var mange som tok til orde for det, også menn, men det var også flere kvinner som gikk imot. Det blir spennende å se hvem som får flertallet under avstemningen på torsdag.

Ingen syklubb

- Vi vil ikke ha en syklubb, men et verksted for å oppnå likeverdige forhold mellom kvinner og menn, understreket Eva-Lill Bekkevad fra Oslo Grafiske Fagforening og forklarte landsmøtet hvorfor et kvinnenettverk er så viktig:

- I et mannsdominert forbund som Fellesforbundet trenger kvinner et eget forum for å kunne støtte hverandre, drøfte forslag, legge opp strategier for å synliggjøre kvinnene og våre forslag innenfor forbundet.

Ofte i mindretall

Godt over 20 prosent av Fellesforbundets medlemmer er kvinner, men både sentralt og lokalt er de som oftest i mindretall, sa Bekkevad.

- Det betyr at våre meninger og krav ofte ikke når opp på prioriteringslista. Viktige spørsmål, sett med kvinneøyne, settes derfor aldri på dagsordenen. Det vil et kvinnenettverk kunne forandre.

Ingen konkurrent - et supplement

Bekkevad understreket at kvinnenettverket ikke er tenkt som en konkurrent til noen av Fellesforbundets organisasjonsledd, men som et supplement, som en organisering av et stort potensiale.

- Erfaringene våre fra grafisk er at kvinner som ble med i kvinneorganiseringa ble mer, ikke mindre aktive på andre områder. Mange flinke, sterke kvinnelige tillitsvalgte har startet opp i kvinneklubbene til Grafisk, sa Bekkevad og minnet om at kvinneorganiseringen ble startet som en del av kvinneopprøret i LO i 1930-åra.

- I over 70 år har kvinnene i grafisk hatt sin egen organisering. Nå foreslår vi det fordi vi har sett at det virker, poengterte hun.

Ikke noe radikalt

Fagforeningskollega Adolf Larsen hadde slått an tonen i debatten om et uformelt kvinnenettverk. Etter hvert ble det mange som meldte seg på.

- Vi oppfatter ikke dette forslaget som mer radikalt enn når verftsansatte, folk i bygning og ungdommen har konferanser og diskuterer felles problemer og erfaringer, slo Larsen fast.

En ressurs for forbundet

- Vi kan ikke forstå at et forum på tvers av seksjonene kan oppfattes som noe annet enn positivt, og som en ressurs for forbundet, understreket Adolf Larsen og la til:

- Vi som tror at det er behov for et uformelt forum for kvinner i Fellesforbundet er jo uansett de som må bevise at det har livets rett.

Ønsker ikke mannfolk i skjørt

Gunn Dønnestad Hansen fra Sør-Øst Grafiske Fagforening i Kristiansand minnet landsmøtet om at også de fleste politiske partier har sine kvinnenettverk.

- Det er vel ikke uten grunn at for eksempel Arbeiderpartiet har et eget kvinnenettverk. Det å ha en trygg og kjent arena hvor man kan diskutere, lære og utvikle seg, er alfa og omega i arbeidet mot diskriminering, mente hun.

- Vi ønsker ikke mannfolk i skjørt. Likestilling er mer enn verneplikt for kvinner og det at kjerringa skifter dekk på bilen, sa forbundsstyremedlem Hansen og høstet humring fra salen.

Tilrettelegging for jenter

- Et kvinnenettverk er tilrettelegging for jenter som ønsker å delta aktivt i Fellesforbundet, men som trenger litt mer sjøltillit for de trer inn i organisasjonen, sa Dønnestad Hansen før hun gjorde forbundsleder Kjell Bjørndalens ord fra i går til sine:

- Han siterte Adam Smith som sa at det som oppfattes som rimelig og rettferdig, også er det som er mest effektivt på sikt. Det synes jeg dere, kamerater, skal lytte til.

Ingen skumle greier

Også forbundsstyremedlem Trude Tinnlund Johansen fra Sarpsborg snakket varmt for et kvinnenettverk i Fellesforbundet.

- Det er langt mellom engasjerte kvinner i et så mannsdominert forbund som Fellesforbundet, og kvinnelige tillitsvalgte er mangelvare. Flere kvinner og økt mangfold er ikke en trussel, men et gode, påpekte hun.

- Et nettverk for kvinner er ikke noe skumle greier, og det er heller ingen konspirasjon, understreket Tinnlund Johansen. Med et nettverk uten landsmøtevedtak ville kvinnene gå glipp av tre viktige ting:

- forbundets anerkjennelse av kvinnenettverket og dets funksjon og ikke minst behovet for det. - forslagsrett til landsmøtet og tarifforhandlinger. - anledning til å søke om midler til kurs og konferanser.

- Vis at dere er åpne for nye ting, var hennes oppfordring til landsmøtedelegatene.

Trenger ikke eget nettverk

Flere kvinnelige delegater gikk på talerstolen for å argumentere mot et landsomfattende nettverk for kvinner i forbundet.

- Trenger vi særorganisering for kvinnfolk, spurte Cecilie Søllesvik, leder i avdeling 65 i Møre og Romsdal, og svarte på sitt eget spørsmål:

- Nei. Fellesforbundet er åpent og inkluderende. Dere skal ikke være redde, de er klare til å ta imot noe nytt, sa Søllesvik med klar adresse til kvinnene fra tidligere Grafisk Forbund.

Også Cecilie Andersen fra avdeling 730 i Stavanger og Cathrine Ulvøy fra avdeling 5 i Bergen syntes det var unødvendig med et eget kvinnenettverk.

Ingen motsetning

Forbundsstyremedlem Terje Erik Fjellum forsøkte å berolige landsmøtet.

- Kvinnenettverket er ikke farlig. Det er ingen motsetning mellom dere kvinner som føler at dere står trygt og godt i Fellesforbundet, og dere som ikke gjør det. Det finnes drittsekker i våre rekker, i alle fall gjør det det i grafisk, og det finnes drittsekker blant arbeidsgiverne. Da kan det være greit å ha et kvinnenettverk, sa han.

Steinar Reiholm fra Sør-Øst Grafiske Fagforening fulgte opp.

- Legg merke til den skoleringen jentene i Oslo har fått, og hvor dyktige de er, påpekte han.