Vaxholm-dom: – Lite å hente for NHO
NHO vil bruke Vaxholm-dommen politisk for hva den er verdt, men vil bli skuffet, mener Kjell Skjærvø.
EF-domstolens kjennelse i Vaxholm-saken rett før jul har rystet svensk fagbevegelse, etter at domstolen slo fast at fagbevegelsen der ikke har rett til å ta i bruk faglige kampmidler for å tvinge gjennom svensk tariffavtale i utenlandske firmaer som tilbyr tjenester i Sverige, dersom det aktuelle firmaet har tariffavtale i hjemlandet. Kjell Skjærvø i Oslo Bygningsarbeiderforening mener imidlertid at dommen ikke er veldig dramatisk for Norge, selv om den prinsipielt innebærer en innstramming og en høyredreining av EU-retten.
– Dommen avklarer at det ikke er slik enkelte hevder, at den nasjonale arbeidsretten er unntatt EU-retten. Dette kan naturligvis få konsekvenser for Norge på sikt, sier Skjærvø. Han minner om at NHO har sagt at de vil lese Vaxholmdommen med argusøyne.
– Men det er ikke så veldig mye å hente for dem, sier Skjærvø.
Utstasjoneringsdirektivet
Vaxholm-dommen må ses i sammenheng med den politiske kampen som pågår i EU-systemet for å begrense virkningene av utstasjoneringsdirektivet, sist i forbindelse med striden rundt tjenestedirektivet.
– Utstasjoneringsdirektivet pålegger medlemsstatene å påse at arbeidere som er utstasjonert til deres territorium, får de lønns- og arbeidsvilkårene som gjelder i arbeidslandet. Men dette gjelder ikke alle lønns- og arbeidsvilkår. Det gjelder en hard kjerne av arbeidsvilkår som er fastlagt i direktivet. Det er ikke noe krav om at utenlandske arbeidere skal ha en minstelønn. Men om det finnes en lovfestet minstelønn, så skal den gjelde for utenlandske arbeidere, sier Skjærvø. Han viser til at det ikke er noe krav om at en skal ha en lovgiving om allmenngjøring av tariffavtaler heller.
– Men om det finnes slik lovgivning, og om tariffavtalen blir allmenngjort, så skal det som er allmenngjort gjelde for utenlandske arbeidere som utfører bygningsarbeid. Så langt har det også vært fullt mulig å allmenngjøre tariffavtalens bestemmelser også der det fins lovbestemmelser om det samme, sier Kjell Skjærvø. Han tror NHO sikkert vil bruke dommen for å få til en innstramming på dette området.
– De vil sikkert hevde at en for eksempel ikke kan allmenngjøre arbeidstids- eller overtidsbestemmelser som er bedre enn lovens minstekrav, mener Skjærvø.
Han frykter også at muligheten for å allmenngjøre vilkår ut over «den harde kjernen» i direktivet.
– Her har tjenestedirektivet antakelig innført en innstramming i hva som er mulig.
Allmenngjøring
Før jul klaget NHO-foreningen Norsk teknologi inn allmenngjøringsordningen for EØS-overvåkingsorganet ESA. I klagen hevder Norsk teknologi at deler av ordningen innebærer en innskrenking av retten til å tilby tjenester fritt innen EU/EØS og at den er uforenlig med EØS-avtalen.
– Loven går lengre enn det som er nødvendig for å gi sosial beskyttelse, heter det i klagen. Norsk teknologi mener at allmenngjøringsordningen ikke tilfredsstiller kravene om at hindringer i den frie flyten må være objektive, ikke gå lenger enn nødvendig, må være egnet for å oppnå målet og må ha som formål å ivareta overordnede samfunnsmessige hensyn. NHO-foreningen skriver også at lovens mål om å hindre konkurranse i norske bedrifters og ansattes disfavør ikke er en «legitim samfunnsinteresse».
– NHO mener at det ikke bør være anledning til å allmenngjøre minstelønnssatsene i tariffavtalene, fordi utlendinger klarer seg med langt mindre. Men jeg har ingen tro på at de når fram med det, sier Skjærvø. Den delen av klagen som tar for seg Tariffnemdas etter NHOs syn for vide myndighet har han imidlertid større tro på at de kan vinne fram med hos ESA.
For å unngå stadig nye NHO-framstøt mot allmenngjøringsordningen mener Kjell Skjærvø at Norge ville gjøre klokt i å gå gjennom den og sørge for at den blir mer robust mot slik kritikk.
– Tida er overmoden for en slik gjennomgang. Det bør bli enklere å få i stand allmenngjøring, og det bør avgrenses klarere hva som skal allmenngjøres og hva som kan allmenngjøres, sier han.
Selv om Skjærvø mener verken norsk fagbevegelse eller polske arbeidere i Norge har så mye å frykte etter Vaxholm-dommen, peker han på at Nopef, som nå er en del av Industri Energi, har et problem.
– De har brukt trussel om boikott som et middel for å tvinge fram tariffavtaler i utenlandske firmaer. For dem kan dommen gi grunn til bekymring.
Sverige-kritikk
Skjærvø tror at en innstramming i adgangen til å allmenngjøre tariffavtaler i Norge vil føre til større interesse blant utenlandske arbeidere for å jobbe i bedrifter med tariffavtale, og for å få i stand avtale der det ikke finnes i dag. Mens allmenngjøring og «norske tilstander» framholdes som selve skrekkscenariet i svensk fagbevegelse, peker Skjærvø på at allmenngjøring heller har ført til medlemsvekst i Norge.
– Oslo Bygningsarbeiderforening har nå mellom 25 og 30 prosent utenlandske medlemmer, de fleste er polakker og baltere, sier han.
Skjærvø benytter anledningen til å kritisere den svenske fagbevegelsens strategi overfor arbeidsinnvandrerne fra de nye EU-landene.
– De har basert seg på at det er nok å skaffe tariffavtale på byggeplassene, men de har ikke fulgt opp de polske og baltiske arbeidene i det hele tatt. De har ikke brydd seg, og ikke gjort noe for å rekruttere dem som aktive medlemmer. Da er den norske strategien mer fornuftig. Vi har satset på å rekruttere polske og baltiske arbeidere fra dag én. Og de begynner å bli ganske så velinformert om sine rettigheter, sier han.
Mest lest
SYKEMELDT: Da kollegaene ble permittert stoppet også bedriften å betale sin del av sykelønna til Frank Robert Neerland.
Aina Fladset
Frank Robert ble fratatt sykelønn da bedriften permitterte ansatte: – Overraskende
TOK KAMPEN: Ann–Helen Pettersen (til venstre) og Randi Stenersen Rasmussen gikk til sak mot arbeidsgiveren da de ble sagt opp som flyplassvektere på Flesland. Nå gir Securitas dem nye jobber i konsernet.
Paul S Amundsen
Vekterne Ann-Helen og Randi gikk til sak mot arbeidsgiver og reddet både jobben og AFP
– Nå skal vi ta oss råd til å besøke den chilenske familien til mannen min så fort det blir forsvarlig å reise, sier Elisabeth Bøckman.
Per Flakstad
Vant i retten: Nå får Elisabeth høyere pensjon og råd til å besøke mannens familie
Erik Knudsen er fortvilet over beskjeden han fikk fra kommunen rett før jul.
Amanda Iversen Orlich/Dagsavisen
Erik mister 9.000 kroner i støtte og kan havne på gata
I en ny anbudsrunde kan alle flyselskap i EU/EØS søke på rutene. Derfor er det lagt inn svært tydelige krav til tilbyderne.
Leif Martin Kirknes
Kravene som kan gjøre det vanskelig for Wizz Air i Norge
Ole Palmstrøm
Permitterte får dagpenger til 1. oktober. Men det blir ikke feriepenger på dagpenger
OVERRASKET: Tillitsvalgt for vaktmestertjenesten, Geir Tjøstheim, og tillitsvalgt for renholdsarbeiderne, Jana John, begge for Fagforbundet, fikk ikke vite om privatiseringen før avgjørelsen var tatt.
Strandbuen/Stine Serigstad
Geir og Jana fikk sjokkbeskjed: – Jeg har tenkt at jobben min er trygg fordi jeg jobber i kommunen
Martin Håndlykken
Nå får Jonathan beholde dagpengene fram til sommeren: – En stor lettelse
(Illustrasjonsfoto)
pressefoto, WizzAir.com
Wizz Air-ansatte i Norge er beskyttet av arbeidsmiljøloven, fastslår Luftfartstilsynet
Meieriansatte får 50 øre i generelt tillegg fra 1. mai i år. Enigheten i lønnsoppgjøret omfatter rundt 2.500 NNN-medlemmer.
Jan-Erik Østlie
Meieriansatte får ny lønn: Her er resultatet
Afaransis Yassin (28) har ingen mulighet til å få økonomisk støtte fra familiemedlemmer. Da blir det nesten umulig å komme inn på boligmarkedet, mener hun.
Ida Bing
Afaransis (28) får ikke økonomisk hjelp hjemmefra: – Jeg er sjanseløs på boligmarkedet
Colourbox.com
Lærere har ikke fått overtidsbetalt under pandemien. Over halvparten har vurdert ny jobb
Debatt
LO og forbundene våkne opp av dvalen og svinge pisken slik at tillitsvalgte og medlemmer våkner opp?, spør Arne Eide.
Jan-Erik Østlie
«Har LO vendt Arbeiderpartiet ryggen?»
Debatt
Tidligere professor i samtidshistorie ved Høgskolen i Innlandet.
Høgskolen i Lillehammer (HiL)
«Det som har skjedd, er at staten har konfiskert hele tjenestepensjonen min», skriver Paul Knutsen
Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) kommer med nye grep for arbeidsledige. (Arkivfoto)
Thomas Brun / NTB
Maksperioden på dagpenger forlenges. Se hvem det gjelder
Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum
Jan-Erik Østlie
Sp lover norsk vaksineproduksjon
HOVEDTILLITSVALGT: Lærer Christian Holstad Lilleng ble fratatt 6.000 i lønn ved tap av funksjonstillegg etter kommunesammenslåing mellom kommunene Haram og Ålesund. Han nekter å godta kuttet.
Privat
Lønnskutt for lærere: Viktig møte avgjør
Bjørn Inge Bergestuen/Frp
Frp skeptisk til feriepenger for dagpenge-mottakere
Bent Høie
Leif Martin Kirknes
Skjenkereglene endres: – For tidlig, mener Bent Høie
Tormod Ytrehus