Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

– Neste år etablerer vi opplegget med «praksisveien» som et ordinært løp med full fagutdanning. Her kan hele opplæringen foregå i arbeidslivet, forteller Stoltenberg til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Vi møter statsministeren på Stovner videregående skole i Oslo, en skole som har lyktes godt med å redusere frafallet av elever. Stoltenberg lanserer nå flere tiltak for å få flere elever til å stå hele skoleløpet ut.

En av tre

I dag er fasit at én av tre elever ikke fullfører videregående skole. Gutter og minoritetselever faller mest ut av skolen.

– Dette er alvorlig og rammer sosialt veldig skjevt. I tillegg er sjansen for å bli arbeidsløs større dersom man faller ut av skolen, sier Stoltenberg.

Mer praksisorientert undervisning er statsministerens medisin, spesielt innen yrkesfagene.

Det har vært kjørt flere forsøk med «praksisveien», men neste år blir dette et ordinært skoleløp på videregående.

Får godkjenning

– Praksisveiordningen innebærer at de som ikke fullfører full videregående opplæring kan gå ut i arbeidslivet og få opplæringen. Så får ungdommene godkjent denne opplæringen som skole og kvalifisering. I dag er det slik at dersom du har ett grunnkurs og så begynner å jobbe, så har du null formell kompetanse, sier Stoltenberg.

Han poengterer at det nye systemet er satt sammen av byggesteiner.

– På den måten kan de senere i livet gjøre deg helt ferdig med full fagutdanning som for eksempel snekker. Vi har kjørt forsøk med såkalte praksisbrev i noen fylker, men nå utvides ordningen til hele landet, sier Stoltenberg.

Bedre rådgivning

Han har også tro på å kjøre forsøk med et nytt arbeidslivsfag i ungdomsskolen.

– Og så kan vi oppnå mye gjennom tettere oppfølging og bedre rådgivning, sier statsministeren.

Stoltenberg er videre opptatt av å styrke innsatsen tidlig i skoleløpet.

– De barna som sliter i første, andre og tredje klasse er de samme barna som sliter i videregående skole, og som så faller ut av skolen. I Norge har vi dessverre ventet med oppfølging, spesialundervisning og ekstra ressurser til problemene har blitt ekstra store i åttende og niende klasse. Da er det ofte for sent å sette inn tiltak, sier han.

Ser til Finland

– I Finland har de hatt veldig god erfaring med å sette inn tiltak tidlig i grunnskolen. Dette ønsker vi nå å kopiere i Norge, sier statsministeren.

Stoltenberg forteller at regjeringen derfor blar opp en ekstra milliard kroner som skal gi flere lærere og tidlig innsats allerede på barnetrinnet.

– Det er viktig generelt for å heve kvaliteten i grunnskolen, med det er også det viktigste forebyggende tiltak mot frafall i videregående skole, sier Stoltenberg.

I tillegg skal et tettere samarbeid mellom grunnskole og videregående opplæring gjøre at elever som sliter på ungdomsskolen får god oppfølging fra dag en på videregående trinn. Elever på ungdomsskolen skal få prøve seg i videregående fag, slik at de blir satt bedre i stand til å velge riktig retning. (ANB)