JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Siv Jensens danske paradis

Danmark, Danmark, Danmark, låter det gang på gang fra Siv Jensen når hun skal forklare hva Frp vil på asyl- og innvandringsområdet. Er det dette hun vil?



11.09.2009
13:46
16.12.2013 11:07

"Livet er ikke det verste vi har, om lidt er kaffen klar", synger Poul Dissing på den uendelig folkekjære "Svantes viser" (1973).

Tekstene er hentet fra en diktsamling av samme navn, skrevet av Benny Andersen som fyller 80 år 7. november i år. Hans murstein av en bok, "Samlede digte 1960-1996" som kom for noen år siden, er solgt i over 100 000 eksemplarer.

Skammelig å være dansk Men i et leserbrev nylig fraba han seg på det sterkeste å bli kalt "folkekjær" forfatter, når et flertall av danskene støtter den utlendingspolitikken som er blitt ført de siste årene. I et intervju med Information torsdag forteller han at han skammer seg over å være dansk:

- Jeg har skrevet et dikt som det piner meg i dag at jeg har skrevet. Det heter "I begyndelsen" og handler om alle de positive tingene vi er kjent for ute i verden. Toleranse og ditt og datt, og når jeg leser det nå, synes jeg det er så pinlig å lese, for det handler om alt det jeg var stolt av, men som nå stort sett er gått fløyten. Så jeg ville ønske at jeg kunne slette det fra mine samlede dikt, sier Benny Andersen og fortsetter:

Kirkeasyl stormet - Jeg er forpint og skamfull over det som foregår, men man blir så oppmuntret når man opplever at vi er flere som er imot, enn politikerne regner med. Vi kan bli enda flere om vi manner og kvinner oss opp og får forklart de 62 prosent som er medløpere, at de er galt avmarsjert.

De 62 prosent Benny Andersen viser til, er prosentandelen av danske velgere som i en meningsmåling har uttrykt støtte til at politiet natten til 13. august stormet Brorsons kirke i København, for å hente ut 19 utviste, mannlige irakere fra en gruppe på 60 som hadde søkt asyl der. De 60 er en del av en gruppe på 284 irakere som er på vei til å bli sendt ut av Danmark - en del av dem er sendt ut de siste ukene, mange etter å ha sittet internert i opp til åtte år i danske asylsentre, der også mange barn har tilbragt hele sin barndom.

Som en desperat handling valgte de 60 å søke kirkeasyl i Brorsons kirke - det ville være en historisk begivenhet om det ikke ble respektert. Noe tilsvarende skal ikke ha skjedd siden 1086, da kong Knud den Hellige søkte asyl i St. Albani kirke på Fyn, men likevel ble drept av opprørere.

Splittet landet Saken om asylsøkerne har splittet Danmark, siden den endelige utvisningen ble besluttet på forsommeren. Både biskoper og en lang rekke prester har protestert mot den manglende respekten for kirkeasyl. For eksempel skrev Mikkel Wold, sogneprest ved Marmorkirken i København i Berlingske Tidende 19. august:

- Jeg hadde ganske enkelt ikke fantasi til å forestille meg at man ville gå inn i en kirke om natten for å utsette blant annet de tilstedeværende gamle, kvinner og barn for den dypt traumatiserende opplevelsen de ble gjenstand for. Og jeg spør meg selv hva det er for en forferdelig forbrytelse de pågjeldende har begått, siden de skal trekkes gjennom en slik omgang. En politiaksjon som den i Brorsons kirke er for meg å se et skritt mot et mer og mer usivilisert samfunn.

- En gang - men det er lenge siden - hadde Danmark en stor stjerne i det internasjonale miljøet... I dag taler selveste FNs Flyktningehøykommisariat for døve ører når vi skal beslutte hva som skal skje med flyktningene fra Irak. For slett ikke å snakke om Amnesty International, Redd Barna og Røde Kors som alle har apellert om medfølelse og humanitære hensyn, skrev Mikkel Wold.

På den motsatte fløyen skrev 112 prester og teologer under på erklæringen "Kirke kend din plads" - sammen med litt av debatten om saken som ellers har foregått i avisen Kristeligt Dagblad.

Stormingen av Brorsons kirke er kulminasjonen på en utvikling som har foregått siden valgkampen i 2001. Den endte med at et rødgrønt flertall ble avløst av det nåværende flertallet, der Venstre og Det konservative Folkeparti i hele perioden har støttet seg på det blåbrun-grumsete Dansk Folkeparti.

"Tid til forandring" lød teksten på en annonsekampanje som Venstre kjørte den gangen. Et av bildene i kampanjen som vakte internasjonal oppsikt, viste angivelig fem unge med palestinsk bakgrunn som kom ut fra retten i Århus og viste fingeren til medienes fotografer, etter å ha blitt frikjent for massevoldtekt.

Det nye flertallets eksistensberettigelse var med andre ord det fiendebildet som Dansk Folkeparti hadde arbeidet intenst på å skape rundt flyktninger og innvandrere helt siden partiets stiftelse i 1995, da det daværende danske Frp med Mogens Glistrup i spissen ble splittet.

Siden har Dansk Folkeparti systematisk brukt sin innflytelse på å presse gjennom en stadig strammere utlendingspolitikk hver gang regjeringen hadde bruk for stemmene deres til å skape flertall. Slik også i år: Avisen Politiken kunne på gårsdagens forside opplyse at Dansk Folkeparti krever en avtale om å bryte med EUs regler for familegjenforening, før partiet overhodet vil være med på å forhandle om statsbudsjettet.

Dansker flyttet ut Den såkalte Metock-dommen ved EF-domstolen i 2008 skapte et hull i den danske utlendingspolitikken - som de siste årene blant annet har medført at hundrevis av etniske dansker har vært nødt til å slå seg ned i Sverige og andre EU-land, når de har giftet seg med en utlending. Hullet har gjort at stadig flere nå flytter "hjem" til Danmark, noe Dansk Folkeparti vil ha satt en stopper for, tross en avtale partiet inngikk med regjeringen i fjor for nettopp å motvirke Metock-dommen.

- Vi er bekymret over den stigningen vi har sett i løpet av det siste halvåret. Selv om 400-500 personer i år ikke når opp på de høyder vi hadde fryktet, så er det for mange, sier Dansk Folkepartis nestleder Peter Skaarup til Politiken.

Arkitekten bak Venstre Dansk Folkeparti - som norske Frp gjentatte ganger har tatt avstand fra, de vil heller identifisere seg med danske Venstre - er med andre ord arkitekten og pådriveren bak størstedelen av den nåværende utlendingspolitikken som Siv Jensen er så betatt av.

År for år har skruen blitt strammet, litt etter litt, mens islamofobien har forplantet seg dypt i den danske folkesjela. Så dypt, at de øvrige partiene gradvist har begynt å fremstå som "Dansk Folkeparti light". Socialistisk Folkepartis populære leder Villy Søvndal oppfordret for eksempel i fjor en gruppe radikale islamister til å "dra til helvete".

Flere sosialdemokrater har kommet med temmelig rabiate motforestillinger, etter at Københavns kommune i denne uka besluttet å åpne arbeidet med en lokalplan for ei tomt der en gruppe muslimer ønsker å reise en moske. Om den blir bygget, blir det den første i Danmark som blir bygget fra grunnen, og ikke innrettes i for eksempel et forlatt fabrikklokale.

Slingrekurs Den sosialdemokratiske partilederen Helle Thorning-Schmidt har til og med begynt å overta DFs retorikk om at regjeringen på 1990-tallet førte en slingrekurs overfor utlendinger. Det fikk Birte Weiss, daværende innenriksminister og nestleder i partiet, til å bryte mange års politisk taushet med et innlegg i Politiken

Burkakommisjon Det konservative regjeringspartiet foreslo nylig å innføre burkaforbud i Danmark, i et pinlig forsøk på å erobre den politiske dagsordenen fra Dansk Folkeparti. Forslaget splitter det borgerlige Danmark totalt, og statsminister Lars Løkke Rasmussen skyndte seg å begrave det i en burkakommisjon.

Knivlov

Dansk Folkepartis konstante jakt på nye innstramminger har i flere tilfeller gitt seg utslag for etniske dansker, ikke bare dem som ønsker å gifte seg med en utlending. Den store mediasaken i denne uka handler om en knivlov som ble innført etter initiativ fra Dansk Folkeparti i fjor, for å hindre vold. Partiet er i likhet med Frp opptatt av konstant å kreve hardere straffer.

Loven forbyr å bære kniver med lengre blad enn 7 cm, og har ført til flere nærmest surrealistiske dommer for helt vanlige danske arbeidsfolk:

Mistet jobben I Ålborg er en 24 år gamle vernepleier, tidligere ustraffet, dømt til en ukes fengsel for å ha hatt en sveitserkniv med blant annet en korketrekker, en saks og et 7,2 cm lang knivblad liggende i hanskerommet. Han ble "avslørt" av politiet mens han satt og spiste et rundstykke i bilen en morgen etter et bakerbesøk på vei til jobben. Dommen som falt i lagmannsretten i sommer, har ført til at han har mistet jobben og må oppgi planen om å bli fengselsbetjent.

På Fyn har en 19 år gamle tankpasser mistet jobben etter å ha kjørt rundt med en hobbykniv som han brukte på jobben. En ukes fengselsstraff betyr at han kan glemme alt om sin drøm om å bli politibetjent.

Den konservative justisminister Brian Mikkelsen nekter å se på lovteksten, før disse sakene eventuelt kommer opp i høyesterett.

Binder dommerne Jørgen Lougart, formann for Dommerforeningen, sier til Information torsdag at de stadig nye lovene, der det er blitt vanlig med minimumsstraffer, fratar dommerne deres rolle i samfunnet som er definert i Grunnloven.

- Det er et brudd på en veldig viktig tradisjon i Danmark, der man med den tredelte makten alltid har sagt at det var loven som beskrev hva som var straffbart og anga en strafferamme. Deretter skulle dommeren vurdere hva som skulle gjelde i den enkelte sak, ut fra sakens omstendigheter. Nå har vi mistet vurderingsretten og blir bundet på hender og føtter, noe som ødelegger rettssikkerheten, sier Lougart.

Skylder på mediene Et av formålene med knivloven var å dempe den pågående såkalte bandekrigen mellom Hells Angels og støttegruppa AK 81 på den ene sida, og flere bander av innvandrerungdommer på den andre. "Krigen" har kostet seks dødsofre og mange skadde i en rekke skyteepisoder det siste året, og handler angivelig om makten over det attraktive hasjmarkedet.

- Politikerne har det travelt med å gi mediene skylden for befolkningens stigende frykt for at bandekrigen skal utvikle seg til desiderte raseuroligheter. Men frykten skyldes ikke mediene. Den er en konsekvens av det syvårige regjeringssamarbeidet med Dansk Folkeparti og en fortsatt politisk mobbing og stempling av den muslimske minoriteten, skrev forfatteren Stig Dalager i en kronikk i Information 24. juli.

Spådde arbeidskraftmangel Allerede i 2000 advarte arbeidsgiverforeningen Dansk Industris direktør Hans Skov Christensen i en kronikk mot den hetsstemningen mot muslimer som var i ferd med å forplante seg i Danmark. Han skisserte et samfunn der innvandrere og flyktninger ville bidra til å gjøre Danmark til et mer spennende og rikere land. Og i motsatt fall, forutså han, ville Danmark stå overfor en stor mangel på arbeidskraft på grunn av det lave fødselstallet og den kommende eldrebølgen.

Spådommen gikk i oppfyllelse: Mens høykonjunkturen raste, før den nåværende krisa, gikk dansk industri glipp av milliardordrer på grunn av mangelen på arbeidskraft.

Utelukket Imens drev tusenvis av unge med ikke-dansk bakgrunn rundt på gatene og følte seg utelukket fra samfunnet. I perioder kom det direkte til opptøyer i flere byer, med brenning av biler og kamper med politiet.

Høykonjunkturen og den stramme innvandringspolitikken førte imidlertid til at det ble bruk for de rotløse på arbeidsmarkedet - en stadig høyere prosent kom i jobb. Ikke på grunn av politikerne, men på grunn av næringslivets behov. Når jobbene nå forsvinner, mens politikerne fortsetter sin hets mot muslimer, er det fare for at suksessene som er oppnådd, blir kortsluttet. Dette er poenget i en analyse i en kronikk i Information 8. september

Aftenpostens kommentator Inger Anne Olsen er inne på noe tilsvarende i torsdagavisen:

Stigmatisering mot integrering - Jo sterkere vi stigmatiserer asylsøkere, desto vanskeligere blir det etterpå å integrere dem på arbeidsmarkedet, skriver hun under overskriften "Integrering av fiender".

Olsen slår fast at Frp hittil har vært alene med kravet om å internere alle asylsøkere, inntil søknaden endelig er avgjort.

- Nå ønsker også arbeiderpartikameratene Jan Bøhler og Rune Gerhardsen å internere flere asylsøkere enn vi allerede gjør. De vil også kaste ut asylsøkere som kommer hit for å "utnytte og misbruke vår romslighet". Det er å slå inn åpne dører. Det finnes knapt noen her i landet som mener at åpenløst grunnløse asylsøknader skal innvilges...

Hvordan hindre adgang

- I valgkampen blir det fort til at vi later som om vi snakker om integrering, mens vi egentlig diskuterer hvordan vi kan hindre flest mulig i å komme hit. Samtidig må vi godta at noen av verdens forfulgte ender opp hos oss, og at en del av dem får lovlig opphold fordi de har både rett til det og behov for det.

Det er nå det vanskelige begynner. For hvordan skal Norge klare å ta imot folk vi har lært å se på med mistenksomhet? Ja, nesten som fiender? Og hvordan vil vi at de skal oppføre seg, spør Inger Anne Olsen.

Men utviklingen i Danmark er et ideal å se opp til, mener Siv Jensen - uten å nevne at det er ikke-søsterpartiet Dansk Folkeparti som har satt den politiske dagsordenen for utviklingen gjennom en årrekke.

Er det virkelig dit vi er på vei? Skal Benny Andersen - som lover å bli 96 år akkurat som sin mor - om 10 år også frabe seg å bli kalt folkekjær i Norge? I intervjuet med Information blir han spurt om han ikke har mistet motet?

Nei til barbariet - Absolutt ikke. Barbariet skal ikke få overhånd, og vi er flere og flere som sier nei. Så lenge vi er til her på jorda, får barbariet ikke lov til å få herredømmet, i hvert fall ikke i Danmark.

- Forstår du ikke frykten hos de 60 prosent?

Forny Danmarks ry

- I Brorsons kirke dreide det seg om få hundre mennesker, og det er dem det dreier seg om i første omgang. De kan ifølge den gamle lovgivningen bli i Danmark, og det som skjer er lovbrudd på lovbrudd, mens vi som går imot, bare vil ha lovgivningen overholdt.

- Jeg vil gjerne være med på å fornye Danmarks ry, for jeg har etter hvert fått et så stort, oppspart sinne, at jeg ikke lenger vil ha det oppspart. Nå hever jeg det!, sier Benny Andersen.

Bush-alliansen Det hører med til historien at Danmark var et av de få landene som tilsluttet seg president Bush sin "allianse av villige", og i flere år bidro med soldater i Irak. Men de irakiske flyktningene som Irak-krigen har skapt, vil man ikke vite av. Flere av de hjemsendte er nå fengslet eller forsvunnet.

PS: Svend Auken, den sosialdemokratiske kjempen som døde i august, holdt en av sine store taler ved en demonstrasjon i juni mot utvisningen av de 284 irakerne. Mesteparten av talen kan leses her, gjengitt av en blogger som er forhatt på den danske høyrefløyen

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
11.09.2009
13:46
16.12.2013 11:07



Mest lest

Alf Jørgen Schnell og Ninthu Paramlingam i kollektivet Reduser Husleia mener mange lever i uverdige boforhold på leiemarkedet. Bildet innfelt er hentet fra annonsen det et kott med skyvedører tilbys for 6.200 kroner måneden.

Alf Jørgen Schnell og Ninthu Paramlingam i kollektivet Reduser Husleia mener mange lever i uverdige boforhold på leiemarkedet. Bildet innfelt er hentet fra annonsen det et kott med skyvedører tilbys for 6.200 kroner måneden.

Ida Bing og husleie.no

Dette «klesskapet» ble leid ut for 6.200 kroner i måneden: – Leiemarkedet blir bare verre og verre

STENGT: Klokka 12 lørdag formiddag stengte butikkene i Oslo og ni nabokommuner. Dagligvarebutikker og apotek er det eneste unntaket.

STENGT: Klokka 12 lørdag formiddag stengte butikkene i Oslo og ni nabokommuner. Dagligvarebutikker og apotek er det eneste unntaket.

Lene Svenning

Nytt korona-sjokk: Tusenvis av ansatte i varehandelen på Østlandet står i fare for å bli permittert

SAKSØKER: Hege Berit Østgård er blant de 231 Industri Energi-medlemmene som går til gruppesøksmål mot Aker BP.

SAKSØKER: Hege Berit Østgård er blant de 231 Industri Energi-medlemmene som går til gruppesøksmål mot Aker BP.

Jan Inge Haga

Hege Berit fikk hakeslepp da bedriften ville fjerne sluttpakken: – Respektløst overfor oss ansatte

SYKEMELDT: Da kollegaene ble permittert stoppet også bedriften å betale sin del av sykelønna til Frank Robert Neerland.

SYKEMELDT: Da kollegaene ble permittert stoppet også bedriften å betale sin del av sykelønna til Frank Robert Neerland.

Aina Fladset

Frank Robert ble fratatt sykelønn da bedriften permitterte ansatte: – Overraskende

TOK KAMPEN: Ann–Helen Pettersen (til venstre) og Randi Stenersen Rasmussen gikk til sak mot arbeidsgiveren da de ble sagt opp som flyplassvektere på Flesland. Nå gir Securitas dem nye jobber i konsernet.

TOK KAMPEN: Ann–Helen Pettersen (til venstre) og Randi Stenersen Rasmussen gikk til sak mot arbeidsgiveren da de ble sagt opp som flyplassvektere på Flesland. Nå gir Securitas dem nye jobber i konsernet.

Paul S Amundsen

Vekterne Ann-Helen og Randi gikk til sak mot arbeidsgiver og reddet både jobben og AFP

Ole Palmstrøm

Permitterte får dagpenger til 1. oktober. Men det blir ikke feriepenger på dagpenger

– Nå skal vi ta oss råd til å besøke den chilenske familien til mannen min så fort det blir forsvarlig å reise, sier Elisabeth Bøckman.

– Nå skal vi ta oss råd til å besøke den chilenske familien til mannen min så fort det blir forsvarlig å reise, sier Elisabeth Bøckman.

Per Flakstad

Vant i retten: Nå får Elisabeth høyere pensjon og råd til å besøke mannens familie

Erik Knudsen er fortvilet over beskjeden han fikk fra kommunen rett før jul.

Erik Knudsen er fortvilet over beskjeden han fikk fra kommunen rett før jul.

Amanda Iversen Orlich/Dagsavisen

Erik mister 9.000 kroner i støtte og kan havne på gata

Håvard Sæbø

Arbeidstilsynet sladder lønna på underbetalte arbeidere. Nå må Røe Isaksen svare på hvorfor

Kjersti Stenseng

Kjersti Stenseng

Jan-Erik Østlie

Arbeiderpartiet har mistet over 5.000 medlemmer

Forbundsleder i Fellesforbundet, Jørn Eggum.

Forbundsleder i Fellesforbundet, Jørn Eggum.

Jan-Erik Østlie

Regjeringens nye veiselskap kan bli lagt ned. Fire LO-forbund mener det holder med Statens vegvesen

(Illustrasjonsfoto)

(Illustrasjonsfoto)

pressefoto, WizzAir.com

Wizz Air-ansatte i Norge er beskyttet av arbeidsmiljøloven, fastslår Luftfartstilsynet

Tormod Ytrehus

Klubbleder Adrian fikk sparken. Nå får han penger fra LO for å ha noe å leve av fram til rettssaken starter

Afaransis Yassin (28) har ingen mulighet til å få økonomisk støtte fra familiemedlemmer. Da blir det nesten umulig å komme inn på boligmarkedet, mener hun.

Afaransis Yassin (28) har ingen mulighet til å få økonomisk støtte fra familiemedlemmer. Da blir det nesten umulig å komme inn på boligmarkedet, mener hun.

Ida Bing

Afaransis (28) får ikke økonomisk hjelp hjemmefra: – Jeg er sjanseløs på boligmarkedet

Meieriansatte får 50 øre i generelt tillegg fra 1. mai i år. Enigheten i lønnsoppgjøret omfatter rundt 2.500 NNN-medlemmer.

Meieriansatte får 50 øre i generelt tillegg fra 1. mai i år. Enigheten i lønnsoppgjøret omfatter rundt 2.500 NNN-medlemmer.

Jan-Erik Østlie

Meieriansatte får ny lønn: Her er resultatet

Erlend Wiborg (Frp) er leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget

Erlend Wiborg (Frp) er leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget

Sissel M. Rasmussen

Frp ville ikke være med på å forlenge AAP-perioden

Debatt

LO og forbundene våkne opp av dvalen og svinge pisken slik at tillitsvalgte og medlemmer våkner opp?, spør Arne Eide.

LO og forbundene våkne opp av dvalen og svinge pisken slik at tillitsvalgte og medlemmer våkner opp?, spør Arne Eide.

Jan-Erik Østlie

«Har LO vendt Arbeiderpartiet ryggen?»

Colourbox.com

Lærere har ikke fått overtidsbetalt under pandemien. Over halvparten har vurdert ny jobb

Koronapandemien har bokstavelig talt kostet både helsedirektør Bjørn Guldvog og FHI-direktør Camilla Stoltenberg dyrt, i form av titusenvis av overtidstimer til både ledere og øvrige ansatte. Den regningen må også helseminister Bent Høie (her på skjermen bak) forholde seg til.

Koronapandemien har bokstavelig talt kostet både helsedirektør Bjørn Guldvog og FHI-direktør Camilla Stoltenberg dyrt, i form av titusenvis av overtidstimer til både ledere og øvrige ansatte. Den regningen må også helseminister Bent Høie (her på skjermen bak) forholde seg til.

Lise Åserud / NTB

FHI-ansatte jobbet over 300 timer overtid i 2020 – ledere fikk millioner i kompensasjon

 Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum

Jan-Erik Østlie

Sp lover norsk vaksineproduksjon


Flere saker