JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Stadig flere med høy utdanning

Flere og flere arbeidstakere har en utdanning fra høyskole eller universitet. Denne utviklingen påvirker også Fagforbundets yrkesfaglige arbeid.



24.09.2009
10:24
16.12.2013 11:19

per.flakstad@fagforbundet.no

– Om ikke så altfor mange år vil folk med utdanning fra høyskole eller universitet utgjøre omtrent halvparten av de offentlig ansatte, sier prosjekt­leder i Fagforbundets høyskole­prosjekt, Marit Wahlstedt.

Livslang læring

Utviklingen gir Fagforbundet nye utfordringer. Høyskoleprosjektet er ett av tiltakene forbundet har satt i gang for å møte dem.

– For Fagforbundet blir det viktig å ta vare på forbundets tradisjonelle medlemmer i offentlig sektor, sam­tidig som vi forbedrer og videreutvikler det yrkesfaglige tilbudet til medlemmer med høyskole- og universitets­utdanning, sier Wahlstedt.

– I tillegg er det en minst like viktig oppgave å se på hvordan blant annet den teknologiske utviklingen fører til stadig større kompetansebehov i mange stillinger. I slike tilfeller blir det forbundets oppgave å bidra til at yrkesaktive medlemmer får anledning til å øke både den formelle kompetansen og ikke minst realkompetansen sin.

– Når samfunnet generelt – og arbeidslivet spesielt – utvikler seg så raskt som nå, blir forbundets arbeid med livslang læring svært viktig for mange medlemmer, sier Wahlstedt.

«Nye» studenter

– Denne utviklingen gjør at også studentene har forandret seg, sier Marit Wahlstedt.

– Før kom de fra videregående utdanning, var mellom 20 og 25 år og bodde hjemme eller på hybler. I dag er bildet mye mer sammensatt. En student kan godt være en aleneforsørger i 30-årene med mange års yrkeserfaring bak seg, og som enten har permisjon eller som studerer ved siden av jobben.

– Dette gjør at utdanningsinstitu­sjonene må tilpasse studiene til sine «nye» studenter i form av fleksibel undervisning med kveldsfore­lesninger eller noen samlinger i året og prosjektoppgaver som kan gjøres på fritiden mellom samlingene, fortsetter hun.

Samarbeid

Det er også blitt mer vanlig at utdanningsinstitusjoner samarbeider med organisasjoner. Fagforbundet har for eksempel inngått et samarbeid med Høgskolen i Hedmark om en mastergrad i offentlig ledelse og styring, med hovedvekt på regnskap, økonomi og finansiering.

– Økonomisk kunnskap handler ikke bare om privat forretningsdrift, men også om offentlig forvaltning av fellesskapets verdier. I tillegg samarbeider forbundet med flere høyskoler og universitet om kurs og konferanser med forskjellige temaer. Blant annet ble det arrangert en konferanse om IKT-trender i samarbeid med Universitetet i Agder i april.

I oktober skal utdanningsprosjektet i samarbeid med Høgskolen i Bodø arrangere en konferanse om offentlig økonomiforvaltning, og det planlegges et seminar om klimatilpasninger, prisen på miljøkonsekvenser og kommunenes klimaplaner på Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås utenfor Oslo. I Bergen skal det arrangeres en konferanse om organisasjon og styringsmodeller for kommunal virksomhet i samarbeid med universitetet i byen.

– Det er viktig å spre konferansene geografisk og knytte oss til ulike høyskoler hvert år. Samarbeidet vi drar i gang, bør kunne fungere som dør­åpner for fylkesorganisering og fag­foreninger rundt om i landet, sier Marit Wahlstedt.

I tillegg til

– Høyskoleprosjektet er både spennende og nødvendig, sier AU-medlem og leder for Seksjon kontor og administrasjon, Gerd Eva Volden. Samtidig understreker hun at den totale yrkesfaglige satsingen ikke blir nedprioritert som følge av et slikt prosjekt.

– Det er viktig å se prosjektet ut fra et helhetlig synspunkt. Dette blir i tillegg til, ikke i stedet for, sier Volden.

– Vi er hele tiden bevisste på mangfoldet blant våre medlemmer, og på at behovene varierer etter hva man har av formell- og realkompetanse.

– Fagskoler og fagbrev er like viktige kompetansetiltak for Fagforbundet som det alltid har vært, men samtidig er det også viktig at vi følger med på endringene i samfunnet, og at alle medlemmene får muligheter ut fra sitt ståsted, sier Gerd Eva Volden.

Etablert i august 2008 som et treårig samarbeidsprosjekt mellom seksjonene kontor og administrasjon og samferdsel og teknisk.

Prosjektet skal bidra til yrkesfaglig utvikling og verving. Målet er å verve 4000 medlemmer med høyskole- eller universitetsutdanning fram til 2011.

Sammen med prosjektleder skal faggruppene for de forskjellige yrkesgruppene bidra til å gjennomføre lokale yrkesfaglige tiltak rettet mot langtidsutdannede.

Prosjektet skal i samarbeid med høyskoler og universitet gi tilbud om konferanser og seminarer over hele landet.

Gjennom prosjektet er det gjennomført en kartlegging av medlemmer med høyskole- eller universitetsutdanning i Seksjon samferdsel og teknisk, og det skal gjennomføres en tilsvarende kartlegging i Seksjon kontor og administrasjon i løpet av året. Statistikken skal blant annet brukes som grunnlag i de lokale lønnsforhandlingene.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
24.09.2009
10:24
16.12.2013 11:19



Mest lest

LO-sekretær

LO-sekretær

Jan-Erik Østlie

Strømsjokket: – Vi kan prise oss lykkelige over det statlige eierskapet, sier LO-sekretær

Yngvil Mortensen

Ingrid (32) måtte kjempe i seks år for å overbevise Nav

Tonje Paulsen Solem

Anna (59) kan miste jobben hvis Norgesplaster flagges ut til Spania: – Det var sjokk og fortvilelse

Girteka anmeldes regelmessig for brudd på kabotasjereglene i Norge. Nå går politiet til sak mot selskapet på bakgrunn av 11 forhold.

Girteka anmeldes regelmessig for brudd på kabotasjereglene i Norge. Nå går politiet til sak mot selskapet på bakgrunn av 11 forhold.

Stein Inge Stølen

Transportgigant har kjørt ulovlig i Norge, ifølge politiet. Nå må selskapet møte i retten

BARNEVERN-JUS: - Barnevernet er ikke rettslig forpliktet til å finne et fosterhjem med samme kulturelle bakgrunn som barnets foreldre har, men må gjøre en innsats for å finne det, påpeker jus-professor Elisabeth Gording Stang.

BARNEVERN-JUS: - Barnevernet er ikke rettslig forpliktet til å finne et fosterhjem med samme kulturelle bakgrunn som barnets foreldre har, men må gjøre en innsats for å finne det, påpeker jus-professor Elisabeth Gording Stang.

Nadia Frantsen

Tvangsadoptert fra muslimsk til kristent hjem: Dette betyr dommen fra Strasbourg for barnevernet

–  Strømsjokket vil gi lavere lønninger, advarer Hogne Hongset.

– Strømsjokket vil gi lavere lønninger, advarer Hogne Hongset.

Jan-Erik Østlie

Eksperten fikk rett da han advarte mot høye strømpriser. Nå advarer han om lavere lønninger

Leif Martin Kirknes

Innfører forbud mot bemanningsbransjen i Oslo-området

Helge Rønning Birkelund

Kim André og Jøran fikk 35 avlysninger på to dager i desember. Siden har de ikke hatt noe å gjøre

Colourbox.com

Rekordhøye bonuser i 2021, samtidig som Norge var i krise

Ole Palmstrøm

100-dagersplanen punkt for punkt: Slik har det gått med løftene fra Ap

Jan-Erik Østlie

De skyhøye strømprisene har gjort noe med Jørn Eggum

Jan-Erik Østlie

Arbeidstilsynet har sviktet ansatte i skoler og barnehager, mener Skolenes landsforbund

TOPRISSYSTEM: Strømmen folk trenger til å varme opp huset og koke kaffe, må koste mindre enn strøm til boblebad og annet «luksusforbruk», mener SV.

TOPRISSYSTEM: Strømmen folk trenger til å varme opp huset og koke kaffe, må koste mindre enn strøm til boblebad og annet «luksusforbruk», mener SV.

Håvard Sæbø

SV går inn for statlig strømselskap og toprissystem

Debatt

TIL SPANIA: Norgesplaster vurderer utflagging. Det får Rødts Mimir Kristjánsson til å reagere.

TIL SPANIA: Norgesplaster vurderer utflagging. Det får Rødts Mimir Kristjánsson til å reagere.

Tonje Paulsen Solem og Norgesplaster

«Skal vi ikke lage ting her i landet lenger?»

IKKE BESTEMT SEG: Peggy Hessen Følsvik har ikke avgjort om hun stiller til gjenvalg som LO-leder, dersom det er ønske om det.

IKKE BESTEMT SEG: Peggy Hessen Følsvik har ikke avgjort om hun stiller til gjenvalg som LO-leder, dersom det er ønske om det.

Leif Martin Kirknes

Hvem skal lede LO til 2025? I år skal valgkomiteen jobbe på en ny måte

Kommentar

Det gjenstår å se om Erna Solberg virkelig har som ambisjon å ta tilbake statsministerjobben etter Jonas Gahr Støre ved neste korsvei.

Det gjenstår å se om Erna Solberg virkelig har som ambisjon å ta tilbake statsministerjobben etter Jonas Gahr Støre ved neste korsvei.

Håvard Sæbø

«Ernas mulige vei tilbake»

Nettselskapene skyldte norske strømkunder over 1,7 milliarder kroner ved utgangen av 2020

Nettselskapene skyldte norske strømkunder over 1,7 milliarder kroner ved utgangen av 2020

colourbox.com

Nettselskap har skyldt norske strømkunder penger i over ti år

– Vi krever rett og slett nasjonal politisk kontroll over strømprisene. Det er handlingskraft for det i dag, sier Remy Penev.

– Vi krever rett og slett nasjonal politisk kontroll over strømprisene. Det er handlingskraft for det i dag, sier Remy Penev.

Petter Pettersen

Hvis strømkrisa fortsetter, vil konsekvensene ramme hele samfunnet, mener aksjonsleder

KONKURRANSEVRIDNING: Hver vinter står dårlig skodde utenlandske lastebiler fast på norsk vinterføre. Mange av dem får heller ikke lovpålagt lønn, og konkurrerer dermed ut norsk transportbransje. Det håper norsk transportbransje skal bli bedre med en ny handlingsplan mot sosial dumping i transportsektoren.

KONKURRANSEVRIDNING: Hver vinter står dårlig skodde utenlandske lastebiler fast på norsk vinterføre. Mange av dem får heller ikke lovpålagt lønn, og konkurrerer dermed ut norsk transportbransje. Det håper norsk transportbransje skal bli bedre med en ny handlingsplan mot sosial dumping i transportsektoren.

Statens Vegvesen, Region Vest (illustrasjonsfoto)

Utenlandske sjåfører har lenge jobbet ulovlig på norske veier. Nå krever partene at regjeringen blir tøffere

– Mye av det jeg predikerer nå er basert på det jeg skulle ønske jeg hadde gjort annerledes den gangen jeg jobbet som mellomleder i en stor barnevernstjeneste, sier Svein Helland Sivertsen.

– Mye av det jeg predikerer nå er basert på det jeg skulle ønske jeg hadde gjort annerledes den gangen jeg jobbet som mellomleder i en stor barnevernstjeneste, sier Svein Helland Sivertsen.

Andreas Winter/KSK

Barnevernet trenger ikke flere ansatte, det trenger bedre ledere, mener tidligere leder


Flere saker