Per Flakstad/Fagbladet

per.flakstad@fagforbundet.no

– Om ikke så altfor mange år vil folk med utdanning fra høyskole eller universitet utgjøre omtrent halvparten av de offentlig ansatte, sier prosjekt­leder i Fagforbundets høyskole­prosjekt, Marit Wahlstedt.

Livslang læring

Utviklingen gir Fagforbundet nye utfordringer. Høyskoleprosjektet er ett av tiltakene forbundet har satt i gang for å møte dem.

– For Fagforbundet blir det viktig å ta vare på forbundets tradisjonelle medlemmer i offentlig sektor, sam­tidig som vi forbedrer og videreutvikler det yrkesfaglige tilbudet til medlemmer med høyskole- og universitets­utdanning, sier Wahlstedt.

– I tillegg er det en minst like viktig oppgave å se på hvordan blant annet den teknologiske utviklingen fører til stadig større kompetansebehov i mange stillinger. I slike tilfeller blir det forbundets oppgave å bidra til at yrkesaktive medlemmer får anledning til å øke både den formelle kompetansen og ikke minst realkompetansen sin.

– Når samfunnet generelt – og arbeidslivet spesielt – utvikler seg så raskt som nå, blir forbundets arbeid med livslang læring svært viktig for mange medlemmer, sier Wahlstedt.

«Nye» studenter

– Denne utviklingen gjør at også studentene har forandret seg, sier Marit Wahlstedt.

– Før kom de fra videregående utdanning, var mellom 20 og 25 år og bodde hjemme eller på hybler. I dag er bildet mye mer sammensatt. En student kan godt være en aleneforsørger i 30-årene med mange års yrkeserfaring bak seg, og som enten har permisjon eller som studerer ved siden av jobben.

– Dette gjør at utdanningsinstitu­sjonene må tilpasse studiene til sine «nye» studenter i form av fleksibel undervisning med kveldsfore­lesninger eller noen samlinger i året og prosjektoppgaver som kan gjøres på fritiden mellom samlingene, fortsetter hun.

Samarbeid

Det er også blitt mer vanlig at utdanningsinstitusjoner samarbeider med organisasjoner. Fagforbundet har for eksempel inngått et samarbeid med Høgskolen i Hedmark om en mastergrad i offentlig ledelse og styring, med hovedvekt på regnskap, økonomi og finansiering.

– Økonomisk kunnskap handler ikke bare om privat forretningsdrift, men også om offentlig forvaltning av fellesskapets verdier. I tillegg samarbeider forbundet med flere høyskoler og universitet om kurs og konferanser med forskjellige temaer. Blant annet ble det arrangert en konferanse om IKT-trender i samarbeid med Universitetet i Agder i april.

I oktober skal utdanningsprosjektet i samarbeid med Høgskolen i Bodø arrangere en konferanse om offentlig økonomiforvaltning, og det planlegges et seminar om klimatilpasninger, prisen på miljøkonsekvenser og kommunenes klimaplaner på Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås utenfor Oslo. I Bergen skal det arrangeres en konferanse om organisasjon og styringsmodeller for kommunal virksomhet i samarbeid med universitetet i byen.

– Det er viktig å spre konferansene geografisk og knytte oss til ulike høyskoler hvert år. Samarbeidet vi drar i gang, bør kunne fungere som dør­åpner for fylkesorganisering og fag­foreninger rundt om i landet, sier Marit Wahlstedt.

I tillegg til

– Høyskoleprosjektet er både spennende og nødvendig, sier AU-medlem og leder for Seksjon kontor og administrasjon, Gerd Eva Volden. Samtidig understreker hun at den totale yrkesfaglige satsingen ikke blir nedprioritert som følge av et slikt prosjekt.

– Det er viktig å se prosjektet ut fra et helhetlig synspunkt. Dette blir i tillegg til, ikke i stedet for, sier Volden.

– Vi er hele tiden bevisste på mangfoldet blant våre medlemmer, og på at behovene varierer etter hva man har av formell- og realkompetanse.

– Fagskoler og fagbrev er like viktige kompetansetiltak for Fagforbundet som det alltid har vært, men samtidig er det også viktig at vi følger med på endringene i samfunnet, og at alle medlemmene får muligheter ut fra sitt ståsted, sier Gerd Eva Volden.

Per Flakstad/Fagbladet

per.flakstad@fagforbundet.no

– Om ikke så altfor mange år vil folk med utdanning fra høyskole eller universitet utgjøre omtrent halvparten av de offentlig ansatte, sier prosjekt­leder i Fagforbundets høyskole­prosjekt, Marit Wahlstedt.

Livslang læring

Utviklingen gir Fagforbundet nye utfordringer. Høyskoleprosjektet er ett av tiltakene forbundet har satt i gang for å møte dem.

– For Fagforbundet blir det viktig å ta vare på forbundets tradisjonelle medlemmer i offentlig sektor, sam­tidig som vi forbedrer og videreutvikler det yrkesfaglige tilbudet til medlemmer med høyskole- og universitets­utdanning, sier Wahlstedt.

– I tillegg er det en minst like viktig oppgave å se på hvordan blant annet den teknologiske utviklingen fører til stadig større kompetansebehov i mange stillinger. I slike tilfeller blir det forbundets oppgave å bidra til at yrkesaktive medlemmer får anledning til å øke både den formelle kompetansen og ikke minst realkompetansen sin.

– Når samfunnet generelt – og arbeidslivet spesielt – utvikler seg så raskt som nå, blir forbundets arbeid med livslang læring svært viktig for mange medlemmer, sier Wahlstedt.

«Nye» studenter

– Denne utviklingen gjør at også studentene har forandret seg, sier Marit Wahlstedt.

– Før kom de fra videregående utdanning, var mellom 20 og 25 år og bodde hjemme eller på hybler. I dag er bildet mye mer sammensatt. En student kan godt være en aleneforsørger i 30-årene med mange års yrkeserfaring bak seg, og som enten har permisjon eller som studerer ved siden av jobben.

– Dette gjør at utdanningsinstitu­sjonene må tilpasse studiene til sine «nye» studenter i form av fleksibel undervisning med kveldsfore­lesninger eller noen samlinger i året og prosjektoppgaver som kan gjøres på fritiden mellom samlingene, fortsetter hun.

Samarbeid

Det er også blitt mer vanlig at utdanningsinstitusjoner samarbeider med organisasjoner. Fagforbundet har for eksempel inngått et samarbeid med Høgskolen i Hedmark om en mastergrad i offentlig ledelse og styring, med hovedvekt på regnskap, økonomi og finansiering.

– Økonomisk kunnskap handler ikke bare om privat forretningsdrift, men også om offentlig forvaltning av fellesskapets verdier. I tillegg samarbeider forbundet med flere høyskoler og universitet om kurs og konferanser med forskjellige temaer. Blant annet ble det arrangert en konferanse om IKT-trender i samarbeid med Universitetet i Agder i april.

I oktober skal utdanningsprosjektet i samarbeid med Høgskolen i Bodø arrangere en konferanse om offentlig økonomiforvaltning, og det planlegges et seminar om klimatilpasninger, prisen på miljøkonsekvenser og kommunenes klimaplaner på Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås utenfor Oslo. I Bergen skal det arrangeres en konferanse om organisasjon og styringsmodeller for kommunal virksomhet i samarbeid med universitetet i byen.

– Det er viktig å spre konferansene geografisk og knytte oss til ulike høyskoler hvert år. Samarbeidet vi drar i gang, bør kunne fungere som dør­åpner for fylkesorganisering og fag­foreninger rundt om i landet, sier Marit Wahlstedt.

I tillegg til

– Høyskoleprosjektet er både spennende og nødvendig, sier AU-medlem og leder for Seksjon kontor og administrasjon, Gerd Eva Volden. Samtidig understreker hun at den totale yrkesfaglige satsingen ikke blir nedprioritert som følge av et slikt prosjekt.

– Det er viktig å se prosjektet ut fra et helhetlig synspunkt. Dette blir i tillegg til, ikke i stedet for, sier Volden.

– Vi er hele tiden bevisste på mangfoldet blant våre medlemmer, og på at behovene varierer etter hva man har av formell- og realkompetanse.

– Fagskoler og fagbrev er like viktige kompetansetiltak for Fagforbundet som det alltid har vært, men samtidig er det også viktig at vi følger med på endringene i samfunnet, og at alle medlemmene får muligheter ut fra sitt ståsted, sier Gerd Eva Volden.