JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Beredskap og årstid

Et evig vinterland med mangelfull beredskap er en raritet. Men det er der vi bor.



22.02.2010
11:18
16.12.2013 12:40

odd.arne.olafsen@lomedia.no

Om det er én ting denne vinteren så langt har lært oss i sentrale og tettere befolkede strøk, er det hvor sårbare vi er for noe så naturlig som været. Det skal så lite til før systemene vi er så avhengige av bryter sammen.

Hvitt og pent er det, men stort snøfall er noe av det verste som kan påføres oss. Og hvis snøen daler ned i ekstra store dynger, kombinert med mange kuldegrader, blir det enda verre. Trafikken og snøen hoper seg opp og det blir mange stygge ulykker. I tillegg må vi ty til ekstra høyt strømforbruk for i det hele tatt å holde varmen. Vannmagasinene minker altfor raskt og strømprisen går i taket. Omtrent der er vi akkurat nå.

Det er ikke noe nytt at vi kan få slike vintre i Norge. Det bare virker sånn. Det virker samtidig merkelig at det kommer like overraskende på oss hver gang det inntreffer. Dette moderne og velutviklede landet har altså fortsatt en mangelfull beredskap når alle sterke vinterkrefter rotter seg sammen på en gang og setter oss på en virkelig utfordring. At det ikke bare er å snu seg rundt og løse alle problemer med en gang, er forståelig. Litt tid vil det jo ta, men ikke i nærheten av det vi opplever denne vinteren. Beredskapen er ikke god nok.

Når de viktigste elektriske anleggene kollapser eller får alvorlige feil og togtrafikken bråstopper, finnes det en beredskap som trår til så fort den bare klarer. Det skal mange ha ros for. Men kaoset blir et faktum litt for ofte. Selve systemet er uhyre sårbart, og det er da spørsmålet dukker opp: Da de elektriske anleggene ble bygget – var det noen som glemte at de skulle dimensjoneres med beredskap tilpasset et vinterland? Ikke godt å si, men det virker rett og slett ikke robust nok til å takle selv en normal norsk vinter. Det er et altfor for svakt utgangspunkt.

Når biltrafikken hoper seg opp i rusjtida på grunn av stort snøfall, er det mer naturlig. Når så mange skal fram samtidig og snøen stenger mer enn vanlig, blir det ikke plass nok til alle. Da tar det tid. Det som imidlertid blir stadig mer merkbart, er mangelen på kollektiv beredskap.

En stadig større andel av det som hentes inn av avgifter fra bilparken har lenge vært øremerket kollektivtrafikken. Det dreier seg om ganske solide inntekter over mange år. Hvis satsingen hadde vært gjort bedre, ville det kollektive tilbudet for lengst vært godt nok til at de som unødvendig stanger i bilkø, heller hadde satt seg på tog eller buss i et velfungerende system og kommet seg raskere til og fra jobb og andre gjøremål. Der er vi rett og slett ikke. Beredskapen er svært mangelfull.

Den verste lærdommen denne vinteren er likevel beredskapen for et høyere strømforbruk. Det er heller ikke noe nytt at vi havner der. Strenge vintre de siste tiårene har lært oss at sårbarhetspunktet er lavt, men det er også stort sett det vi har lært.

At vannmagasinene synker faretruende når strømforbruket øker, er et kapittel som har vært skrevet veldig mange ganger. At kraftlinjene kan være utsatt når snømengdene blir store nok, er også veldig gammelt nytt. Også her avslører den dårlige beredskapen seg.

Når vi forbrukere betaler nettleie, går vi ut fra at pengene blant annet står i beredskap for forbedringer av, vedvarende tilsyn med og hurtig problemløsning på kraftlinjene når snøen lager vansker. Vi som betaler for dette bør ikke si oss fornøyd med den beredskapen heller. Og når kraftprodusentene for lengst har fått tydelige signaler om at vinteren blir snørik og kaldere enn vanlig, virker det rett og slett dumdristig å fortsette å eksportere strøm, med den følge at vannmagasinene tømmes fortere enn forsvarlig. Det er deretter elendig beredskap å doble strømregninga til hver enkelt av oss etterpå fordi kraftproduksjonen risikerer å bli for liten.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) skal ha oversikt over risiko og sårbarhet i samfunnet og være pådriver i arbeidet med å forebygge ulykker, kriser og andre uønskede hendelser. DSB skal sørge for god beredskap og effektiv ulykkes- og krisehåndtering. Som faglig kontaktpunkt for Justis- og politidepartementets samordningsansvar innenfor samfunnssikkerhet og beredskap skal DSB legge grunnlaget for et godt forebyggende arbeid og beredskapsforberedelser innenfor offentlig forvaltning, næringsliv og annen samfunnskritisk virksomhet. Det er en solid jobb dette direktoratet skal utføre.

I den situasjonen vi er denne vinteren, ville drømmen ha vært om DSB også kunne gitt råd, trykket på knapper og fått mange ting til å skje på en gang både med sviktende elektriske jernbaneanlegg og kollektiv trafikkavvikling. Spørsmålet er bare hvor mye gjennomslag og handlekraft rådgivningen ville hatt når vi ser historisk på kunnskapen vår om at ting tar tid. Men håpet får lov til å leve videre…

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
22.02.2010
11:18
16.12.2013 12:40



Mest lest

Johan Mathis Gaup

Sven Tomas fikk 50.000 mer i startlønn i hjemkommunen enn nyutdannede i Oslo

Kommentar

Erna Solberg og Sylvi Listhaug må ta ansvar for to perioder med borgerlig styre.

Erna Solberg og Sylvi Listhaug må ta ansvar for to perioder med borgerlig styre.

Jan-Erik Østlie

«Politikere kan ikke rømme fra sin historie»

Hanna Skotheim

Vernepleier Anne fikk beskjeden: «Får du jobb i Oslo, må du aldri finne på å slutte»

Nav-ansatte Janne Cecilie Thorenfeldt tok arbeidergiveren for retten fordi hun mente at altfor mange kolleger hadde kunnet sjekke helseopplysningene hennes.

Nav-ansatte Janne Cecilie Thorenfeldt tok arbeidergiveren for retten fordi hun mente at altfor mange kolleger hadde kunnet sjekke helseopplysningene hennes.

Ole Palmstrøm

Nav brøt loven overfor egen ansatt: Frikjennes likevel i tingretten

Erlend Angelo

Ekstrapensjonen AFP settes trolig på vent for mange slitere

Erlend Angelo

Baker Bjørn frykter strømprisene kan bety kroken på døra: – Så sint at jeg koker

Tri Nguyen Dinh

Hanne er permittert for tredje gang på to år. – Jeg har 2000 kroner igjen å leve for

Håvard Sæbø

Klubbleder Lars Olav saksøker matgiganten Tine: – Oppfølginga gjorde meg syk

Ole Palmstrøm

Oskar (86) blir fulltids pensjonist: – Jeg kan jo ikke jobbe til jeg er 100

Hanna Skotheim

Full seier til AAP-aksjonen: Regjeringa skroter karensåret. Her er reaksjonene

Robin Olsen er administrerende direktør i Posnord Norge. Han mener manipulering av dokumentasjon er typisk for utenlandske firmaer som kjører i Norge, og at sjåfører derfor ikke mottar den lønna de har krav på. Samtidig utførte utenlandske lastebiler over 19 000 oppdrag i Norge for Postnord i 2021.

Robin Olsen er administrerende direktør i Posnord Norge. Han mener manipulering av dokumentasjon er typisk for utenlandske firmaer som kjører i Norge, og at sjåfører derfor ikke mottar den lønna de har krav på. Samtidig utførte utenlandske lastebiler over 19 000 oppdrag i Norge for Postnord i 2021.

Stein Inge Stølen / Postnord

Postnord-direktøren mener forfalskning av lønnsdokumentasjon er «typisk»

Håvard Sæbø

Prisene har løpt fra lønna. Nå er det kroner og øre som gjelder, ifølge Eggum

Håvard Sæbø

Bedrifter har fått femdoblet strømregningen: Dette mener Norsk Industri-sjefen vi må gjøre nå

Tonje Paulsen Solem

De ansatte har ventet på avgjørelsen i fire måneder: På tirsdag får de svar

HAVNET I RIKSDAGEN: Postnord-avsløringene i Norge ble debattert i den svenske Riksdagen 20. januar.

HAVNET I RIKSDAGEN: Postnord-avsløringene i Norge ble debattert i den svenske Riksdagen 20. januar.

Frilanser

Svensk riksdagspolitiker mener Sverige bør skamme seg over Postnord-skandalen i Norge

Strømpriser og pandemi har preget regjeringens 100 første dager. – Jeg er glad og stolt over å lede en regjering som har vist seg så sterk og disiplinert til å jobbe med 100-dagersplanen til tross for dette, sier Jonas Gahr Støre.

Strømpriser og pandemi har preget regjeringens 100 første dager. – Jeg er glad og stolt over å lede en regjering som har vist seg så sterk og disiplinert til å jobbe med 100-dagersplanen til tross for dette, sier Jonas Gahr Støre.

Jan-Erik Østlie

Det har stormet rundt Støre-regjeringen de første 100 dagene. Dette tenker han nå

Kronikk

Jan-Erik Østlie

«Slik kraftsystemet har virket det siste halve året, kan vi ikke ha det i framtiden», skriver LO-lederen

Glen Musk

Per Einar har åpnet senteret etter femte nedstengning: – Det er både urettferdig og uforutsigbart

SENDT PÅ LAND: Regjeringens uklarheter sendte både skip og ansatte på land.

SENDT PÅ LAND: Regjeringens uklarheter sendte både skip og ansatte på land.

Tri Nguyen Dinh/Jarl Fr. Erichsen/NTB

Hundrevis av sjøfolk kan ha blitt permittert fordi regjeringen var for treige med å svare

Jon Rune Nyheim og Inger Robertsen jobber i kommersielt barnevern, og tjener mye mindre enn det de kunne fått dersom staten sto for driften.

Jon Rune Nyheim og Inger Robertsen jobber i kommersielt barnevern, og tjener mye mindre enn det de kunne fått dersom staten sto for driften.

Ole Martin Wold

Inger og Jon Rune kunne tjent opptil 40.000 kroner mer i staten