JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Fagforeningsknusing

En god velferdsstat er tuftet på at vi har landsomfattende tariffavtaler, som ingen regjering bare kan oppheve. Vi er siste skanse i forsvaret av velferdsstaten, verken mer eller mindre, fastslår Størk Hansen.



26.10.2010
14:11
16.12.2013 14:26

Fra «tidenes morgen» har det vært kamp mellom arbeid og kapital. Kampen har stått mellom slaver og slaveeiere, mellom leilendinger og adel, mellom bønder og godseiere og fram til vår tid hvor slagene for et verdig liv står mellom dem som selger sin arbeidskraft og dem som kjøper denne arbeidskraften.

Kampen har stått om hvor mye arbeidskjøperne skal betale for å bruke vår arbeidskraft, den har stått om hvor mye vi skal arbeide for å få et anstendig liv, om retten til ferie og pensjoner. Det handler om hvordan vi skal fordele de verdiene vi produserer i et arbeidsfellesskap.

Arbeidskjøperne har aldri gått med på noen forbedringer uten at de har blitt presset til det og det som presset dem var at arbeidsfolk fort fant ut at det å stå med lua i hånda og én og én be om en ettøring eller to, aldri, aldri førte til noe som helst. Det var først da vi sloss sammen og dannet fagforeninger og disse forlangte tariffavtaler at resultatene begynte å komme. De kom definitivt ikke uten kamp og forsakelser og tapte slag. Mange blei redde for arbeidskjøpernes verbale og fysiske trusler og bakket ut, men det sto stadig nye bak, som tok opp kampen. Kirkeneskonflikten, Folldalskonflikten, Randsfjordkonflikten og Menstadslaget var alle kamper for retten til å organisere seg og for å få tariffavtaler. Noen slag tapte vi, men det var ingen tvil, det ble flyttet merkestein etter merkestein. Trygve Lie, FNs første generalsekretær, arbeidet mye med disse konfliktene som juridisk konsulent for Arbeidernes faglige sammenslutning. Han var en av arkitektene bak Hovedavtalen i 1935 mellom datidens NHO og LO.

Etter mange år med kamper/ streiker gikk arbeidskjøperne med på å slutte fred. Mot at de fikk styringsretten i sine bedrifter, gikk de med på at folk ikke skulle motarbeides når de organiserte seg i fagforeninger. De gikk med på at vi skulle få rett til å velge våre egne tillitsmenn. De gikk med på retten til å forhandle om lønna og andre saker. Hovedavtalen er i dag utvidet med en samarbeidsavtale som gir oss ansatte utvidete rettigheter til å påvirke hvordan arbeidsprosessen på bedriften skal organiseres og bedriften skal utvikles for å gi økt produktivitet.

At organiserte arbeidere i dag har 37,5 timers arbeidsuke på dagtid og at du skal arbeide mindre avhengig av hvilken skiftordning du har, er et resultat av disse langvarige forhandlingene og styrkeforholdet mellom klassene.

At du som organisert har fem ukers ferie (seks uker over 60 år) er også takket være tariffavtalen. At du har full lønn under sykdom er også fagbevegelsens skyld. At vi har en Arbeidsmiljølov får vi også ta på vår kappe. At lærlinger har noenlunde bra rettigheter tar vi også på oss. At lønnsnivået i Norge er såpass bra er også vår skyld. At arbeidsfolk har retten til å gå av ved fylte 62 år (AFP) tar vi det hele og fulle ansvaret for.

Nå slåss vi for at de som kommer til landet for å arbeide skal ha ei lønn som ikke er mindre enn minstelønna i tariffområdet de arbeider under. Det kalles allmenngjøring av tariffavtaler. Dette gjør vi for å være solidarisk med dem – og med oss sjøl. Uten disse avtalene ville lønnsnivået i Norge bli satt under kraftig press, noe som vil føre til en kraftig levestandardsenkning for svært mange i Norge. NHO er kraftig imot disse allmenngjøringene, de gjør hva de kan for å stoppe dem eller undergrave dem ved å melde dem til ESA. Foreløpig har de tapt.

Fagbevegelsen slåss også i disse dager en intens kamp mot å forverre den økonomiske situasjonen for de fleste som er uføretrygdede. Om vi lykkes er avhengig av styrkeforholdet mellom arbeid og kapital.

Slik kan vi fortsette og fortsette.

Det gjelder altså ikke bare lønn, men det er den store helheten og forutsigbarheten som teller.

Det er en kjensgjerning at om du som uorganisert har en del av det som her ramses opp, så har du det fordi vi har kjempet det fram og du har ikke deltatt overhodet.

En god velferdsstat er tuftet på at vi har landsomfattende tariffavtaler, som ingen regjering bare kan oppheve. Vi er siste-skansen i forsvaret av velferdsstaten, verken mer eller mindre.

Arbeidskjøperne har kjempet med nebb og klør mot det meste av det du kan lese foran, men har måttet gi seg. I det «tilbakeliggende» muslimske landet Tyrkia har regjeringa fått flertall i ei folkeavstemming om ei grunnlovsendring der retten til å inngå kollektive avtaler skal med. I Norge vil enkelte storfolk fortsatt nekte oss denne retten.

Nå er det enkelte av dem som føler at tida er på deres side, de vil skru tida 100 år tilbake. Ved å nekte tariffavtaler, nekte folk å organisere seg, håper de at gammel storhet skal komme tilbake. Storhetstida der eierne bestemte hva lønna vår skulle være og at en og en måtte komme på kontoret og stå med lua i hånda og be om noen usle ører i pålegg.

Og ikke minst at de i sin godhet og storsinn igjen kan gi en bonus eller to hvis de snille og greie. De må for all del ikke legge seg opp i hvordan bedriften drives. Det er den største synd av alle. Forhandlingsmøter om det ene eller andre må ikke forekomme for da er styringsretten i fare, må vite. Alle opprørere/oppviglere må én og én komme inn på kontoret og får fingeren dytta langt opp i nesa. Er de ikke fornøyde med store far i huset, kan de jo bare slutte, for livsverket hans er bare hans. Du skal ikke komme her og tru at du er noe.

Kampen på Bekken og Strøm går på helsa løs. Eierne gjør hva de kan for å få noen til å melde seg ut, slik at organisasjonsprosenten blir under 50.

Det er mulig de vil lykkes med sitt utilbørlige press, men de tar feil om de tror at kampen dermed er vunnet. Vi blir ikke knust av slike tilbakeslag. Vi kan trekke oss litt tilbake. Oppsummere situasjonen.

Hva skal til for å forandre lovverket? Kan vi få fortgang i prosessene med én gang vi har over 50 prosent av folket organisert? Kan vi ta ut de organiserte i streik med én gang bedriftseieren sier nei til tariffavtale?

Hvor mye skal vi bry oss om jussen? Eller skal vi tilbake til tilstandene som vår store arbeiderdikter

Rudolf Nilsen beskrev i diktet «Tvers igjennom lov til seier, ikke går der andre veier»?

Kan vi få fortgang i blokader av de bedriftene som oppfører seg dårlig mot arbeidsfolket sitt?

Lista over tiltak er lang. Men det kan komme noe godt ut av dette også og det er en klar skjerping av vår kamp for retten til å være organisert og for å ha lov til å ha fagforeninger.

Til Bekken og Strøm: Dere skal ha takk for at dere viser oss god gammel arbeidskjøper-moral. Dere skal også takkes for at dere

med deres argumentasjon har fått øynene innen det faglige og politiske liv opp for at verktøyene

våre må skjerpes for å møte slike provokasjoner.

Tusen takk for den påminnelsen.

Nå er opp til våre ledere i bevegelsen å sørge for at de og grunnplanet begynner diskusjonene omkring denne problematikken.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
26.10.2010
14:11
16.12.2013 14:26



Mest lest

350.000 av dem som har vært ledig i 2020, får ikke feriepenger neste sommer av dagpengene de har fått utbetalt i år.

350.000 av dem som har vært ledig i 2020, får ikke feriepenger neste sommer av dagpengene de har fått utbetalt i år.

Emmie Olivia Kristiansen

350.000 dagpengemottakere kan gå glipp av feriepenger neste år

FORSKJELLER: – Det er forskjeller mellom by og bygd, men det er bemanningsproblematikk svært mange steder. Dette må løses nå, og vi forstår at medlemmene opplever hverdagen som uforutsigbar. Tiltak er på gang, og vi har dialog om dette, sier de sentralt tillitsvalgte Jarle Eide, Helge Mathisen, Terje Nordgulen og Vivian Grimelid i Fagforbundet Post og finans Vestlandet.

FORSKJELLER: – Det er forskjeller mellom by og bygd, men det er bemanningsproblematikk svært mange steder. Dette må løses nå, og vi forstår at medlemmene opplever hverdagen som uforutsigbar. Tiltak er på gang, og vi har dialog om dette, sier de sentralt tillitsvalgte Jarle Eide, Helge Mathisen, Terje Nordgulen og Vivian Grimelid i Fagforbundet Post og finans Vestlandet.

Alf Ragnar Olsen

Posten Norge sa opp for mange: – Folk kom gråtende til meg

SIER IFRA: – Når jeg mener Nav har konkludert feil, har jeg anbefalt at Nav ikke stanser stønad eller at Nav må innvilge stønad. Jeg har da påpekt at økonomisk uforutsigbarhet skaper sterk uro og bekymring, noe som forstyrrer behandling i vesentlig grad, sier lege Paul Kavli.

SIER IFRA: – Når jeg mener Nav har konkludert feil, har jeg anbefalt at Nav ikke stanser stønad eller at Nav må innvilge stønad. Jeg har da påpekt at økonomisk uforutsigbarhet skaper sterk uro og bekymring, noe som forstyrrer behandling i vesentlig grad, sier lege Paul Kavli.

Yngvil Mortensen

Nav anklager lege for å bidra til trygdemisbruk: – Jeg gjør jobben min

Colourbox

Feriepengene er utrygge, det haster å endre loven, mener LO

Paul S. Amundsen

På 18 år har vekternes tillegg for natt og helg kun økt med seks kroner

MINIMAL MARGIN: Bussene blir ikke parkert fra neste uke grunnet ny streik, etter at uravstemningen viste at 50,44 prosent av bussjåførene stemte ja til meklingsresultatet.

MINIMAL MARGIN: Bussene blir ikke parkert fra neste uke grunnet ny streik, etter at uravstemningen viste at 50,44 prosent av bussjåførene stemte ja til meklingsresultatet.

Tormod Ytrehus

Under 100 stemmer avgjorde bussoppgjøret. Nå får sjåførene ny lønn

Sykepleiere og lærere sa nei til resultatet i kommuneoppgjøret. Dermed øker faren for streik.

Sykepleiere og lærere sa nei til resultatet i kommuneoppgjøret. Dermed øker faren for streik.

Leif Martin Kirknes

Sykepleiere og lærere sier nei til lønnsoppgjøret. Hva skjer nå?

Ti år etter at han falt på jobb og brakk ryggen, inngikk tidligere rørlegger Vidar Sagen i 2018 et forlik med Alpha Insurance, som skulle sikre ham 850.000 kroner i yrkesskadeerstatning. Så gikk det danske forsikringsselskapet konkurs.

Ti år etter at han falt på jobb og brakk ryggen, inngikk tidligere rørlegger Vidar Sagen i 2018 et forlik med Alpha Insurance, som skulle sikre ham 850.000 kroner i yrkesskadeerstatning. Så gikk det danske forsikringsselskapet konkurs.

Håvard Sæbø

Vidar (68) skulle få 850.000 kroner etter ulykken på jobben. Så gikk selskapet konkurs

Leif Martin Kirknes

Nå skal det svi mer å si opp jobben

FRIR TIL UNGE NORDMENN: Tradisjonelle danske fagforeninger blør medlemmer til den alternative fagforeningen Krifa, som gjør nye framstøt i det norske markedet.

FRIR TIL UNGE NORDMENN: Tradisjonelle danske fagforeninger blør medlemmer til den alternative fagforeningen Krifa, som gjør nye framstøt i det norske markedet.

colourbox.com

«Billig-fagforening» vil nå unge: Har ingen tariffavtaler og tror ikke på streik

Gorm Kallestad / NTB

Regelendring fra regjeringen vil tvinge mange over på uførepensjon, mener LO-topper

Første mulige streikedag for sykepleierne i kommunene blir mandag 23. november.

Første mulige streikedag for sykepleierne i kommunene blir mandag 23. november.

Leif Martin Kirknes

Datoen er satt: Dette kan bli første streikedag for sykepleierne og lærerne

FÅR IKKE TARIFFAVTALE: Tom Eirik Leistad (til venstre) og Morten Rabben jobber på Nokian Dekk AS sitt sentrallager i Trondheim. Siden mandag 19. oktober har de streiket for en tariffavtale bedriften nekter dem.

FÅR IKKE TARIFFAVTALE: Tom Eirik Leistad (til venstre) og Morten Rabben jobber på Nokian Dekk AS sitt sentrallager i Trondheim. Siden mandag 19. oktober har de streiket for en tariffavtale bedriften nekter dem.

Roy Ervin Solstad

– Det er jo litt rart å kalle det lønnsforhandlinger, når vi aldri forhandler om lønn

Bussjåfør Ørjan Takle tvilte seg til et ja. Kollega Øyvind Selnes stemte nei.

Bussjåfør Ørjan Takle tvilte seg til et ja. Kollega Øyvind Selnes stemte nei.

Håvard Sæbø/Tormod Ytrehus

Bussoppgjøret: Ørjan stemte ja, Øyvind stemte nei. Nå sender begge en advarsel til arbeidsgiverne

Arkivfoto.

Arkivfoto.

Håvard Sæbø

Nå må medlemmene i hotell og restaurant selv ta stilling til om de vil streike for bedre lønn

FIKSER SKOLEN: Sebastian Hestø droppet ut fra videregående. Nå kommer han seg opp om morgenen og har han funnet seg til rette på Vg2 byggteknikk.

FIKSER SKOLEN: Sebastian Hestø droppet ut fra videregående. Nå kommer han seg opp om morgenen og har han funnet seg til rette på Vg2 byggteknikk.

Martin Guttormsen Slørdal

– Hvert år har vi elever som sier at «dere berga livet mitt»

Ole Palmstrøm

Både kunder og ansatte i villrede: – Hæ? Skal Trondheim postkontor legges ned?

STØTTE: SV-leder Audun Lysbakken (til høyre) tok seg tid til å dra på Youngstorget for å snakke med streikende vektere torsdag. Her er han i prat med hovedtillitsvalgt i Securitas, Robert Ball (til venstre), og forbundssekretær i Norsk Arbeidsmandsforbund, Terje Mikkelsen.

STØTTE: SV-leder Audun Lysbakken (til høyre) tok seg tid til å dra på Youngstorget for å snakke med streikende vektere torsdag. Her er han i prat med hovedtillitsvalgt i Securitas, Robert Ball (til venstre), og forbundssekretær i Norsk Arbeidsmandsforbund, Terje Mikkelsen.

Jan-Erik Østlie

Midt i streiken har to store vaktselskaper permittert sine hovedtillitsvalgte: – Rystende

Hovedtillitsvalgt Robert Ball i Securitas er 60 prosent permittert.

Hovedtillitsvalgt Robert Ball i Securitas er 60 prosent permittert.

Brian Cliff Olguin

Securitas permitterer klubbleder Robert midt under vekterstreiken

NYTT DIREKTIV PÅ TRAPPENE: Direktivet sier at alle arbeidstakere skal ha tilgang til minstelønn, enten gjennom tariffavtale eller gjennom lovfestet minstelønn.

NYTT DIREKTIV PÅ TRAPPENE: Direktivet sier at alle arbeidstakere skal ha tilgang til minstelønn, enten gjennom tariffavtale eller gjennom lovfestet minstelønn.

Ole Palmstrøm

Nå kommer EU-loven om minstelønn


Flere saker