Amerikanerne understreker at overvåkingen ikke retter seg mot nordmenn.

Lørdag brøt den amerikanske ambassaden tausheten. I en offisiell uttalelse går det fram at overvåking har funnet sted, slik TV 2 meldte tidligere i uka.

Men den såkalte Surveillance Detection Unit (SDU) er verken et hemmelig program eller en etterretningsenhet, anfører Timothy Moore ved ambassadens kommunikasjonsavdeling.

– Det er bedre å beskrive dette som kontraovervåking. Vi vil se hvem som ser på oss, sier han til NTB. Hensikten er kun å observere mistenkelig aktivitet utenfor ambassadebygningen. Vanlige borgere har intet å frykte, ei heller de som har demonstrert mot USA, ifølge Moore.

Mangler svar

Hvem mener amerikanerne ga klarsignal til å drive overvåking på norsk jord og hva besto virksomheten i? Spørsmålene er fremdeles ikke besvart av amerikanske myndigheter, mener utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap).

– Norske myndigheter avventer fortsatt avklaringer på spørsmål stilt i møtet onsdag formiddag, sier kommunikasjonsrådgiver Marte Lerberg Kopstad i Utenriksdepartementet.

– Samtidig har justisministeren satt i gang en prosess for å få større klarhet i fakta på norsk side. Blant annet på bakgrunn av det som framkommer i denne prosessen vil vi vurdere ytterligere kontakt med amerikanerne om saken, sier hun.

Det har etter det NTB forstår ikke vært møter mellom UD og amerikanerne siden onsdag, da ekspedisjonssjef Steffen Kongstad møtte ambassadens chargè d'affaires. Redegjørelsen som justisminister Knut Storberget (Ap) har avkrevd Politiets sikkerhetstjeneste kan først ventes til uka, får NTB opplyst av Justisdepartementet.

Kan ta tid

– Dette dreier seg om aktiviteter som strekker seg flere år tilbake, sier Moore. Han legger til at ambassaden ikke selv har registre som kan tenkes å inneholde svar på alle spørsmål i denne saken, og sier det vil ta tid å finne alle svarene.

Ifølge amerikanerne ble SDU etablert etter aksjonene mot ambassadene i Nairobi og Dar-es-Salaam i 1998. TV 2 melder at enheten har vært operativ i Norge siden 2000, men dette kan ikke Moore bekrefte.

Han avviser imidlertid kategorisk at nordmennene som jobbet eller jobber for ambassaden har drevet telefonavlytting eller overvåking av e-post og elektronisk kommunikasjon.

– Absolutt ikke. Det er ikke programmets hensikt.

– Så disse menneskene har bare holdt ambassaden under oppsikt?

– I grunnen, ja.

Pressetalsmannen vil ikke kommentere om amerikanerne fortsatt overvåker ambassaden i Henrik Ibsens gate, men sier tidligere norske politi- og forsvarsansatte fortsatt er ansatt.

– Vel, vi hadde en enhet og de er ansatte, så jeg vil svare ja på det spørsmålet.

Flere land

Etter TV 2s avsløringer på onsdag er det blitt reist spørsmål om lignende aktivitet har funnet sted i andre land, blant dem Danmark og Tyskland.

I Sverige fikk justisminister Beatrice Ask sent fredag kveld bekreftet at det har foregått spaning ved ambassaden og andre steder i Stockholm hvor amerikanerne har hatt virksomhet.

– Vi går ut ifra at enkeltpersoner har blitt overvåket, sier Ask. Samtidig understreker hun at det ennå ikke er avklart om overvåkingen er i strid med svensk lov.

Her hjemme har politiet i Østfold innledet etterforskning for å finne ut om loven er brutt. Det er særlig straffelovens paragraf 91a som er aktuell. Den gjør det straffbart å samle inn opplysninger til fordel for en fremmed stat.

Det er habilitetsproblematikk og ønsket om å unngå personlige bindinger som gjør at etterforskningen er satt ut til Østfold politidistrikt. Mange av de involverte i ambassadesaken har tidligere vært ansatt ved ulike politietater i Oslo. (ANB-NTB)