– Lytt til hjertene våre
Med boka «Mens vi venter» vil Redd Barna og asylbarn at norske myndigheter skal lytte til barnas opplevelse av situasjonen.
christina.halvorsen@anb.no
– Jeg tror nesten ingen liker asylmottak. Alle tenker på hva som blir svaret fra UDI, om det blir positivt eller negativt. Hva hvis det blir negativt? Hva skal jeg gjøre da? Svaret kan endre livene våre. Jeg tenkte på det nesten hver dag i mottak, forteller Ahmad (16) til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).
– Må gjøre noe
Beskrivelsen danner et godt bakteppe for Redd Barnas nye bok «Mens vi venter». Der forteller barn og ungdom som bor på mottak og omsorgssentre i ulike deler av landet om ventetiden.
Ahad (11) råder voksne til å lese boka.
– Jeg tror det vil være interessant å lese den. Hør på hva vi har i hjertene våre, hva vi tenker på og hva som skjer i verden, sier 11-åringen til ANB.
– Vi voksne har mye å lære. Når vi har hørt, da vet vi, og da må vi gjøre noe med det, sier prosjektleder Maren Christensen Bjune i Redd Barna.
Venter på UDI
Under lanseringen av boka i Oslo torsdag, der flere av barna deltok, kom det klart frem at Utlendingsdirektoratet (UDI) er den sentrale instansen alle venter på.
Ida Børresen, direktør i UDI, var til stede under lanseringen.
– I UDI er vi også mennesker, og vi ønsker å ta alle som søker asyl veldig på alvor, og spesielt barna. Det er ikke så lett å gi dere den omsorgen dere trenger og som dere skal ha, men det er ikke deres ansvar, det er vårt, sa Børresen direkte henvendt til barna.
– Det vi kan gjøre bedre er å være raske på å ta avgjørelsene. Vi ser at tiden er en belastning, særlig for barna, sier Børresen.
– Viktig bok
Gunn Karin Gjul (Ap), leder i familie- og kulturkomiteen på Stortinget, anbefaler også andre å lese boka.
– Vi har ingen forutsetninger for å sette oss inn i hva dere har opplevd, fordi vi ikke har opplevd det. Alle i Stortinget, regjeringen, UDI og forvaltningen bør lese boka og sette oss inn i hvordan barna opplever situasjonen, sier Gjul.
Heikki Holmås (SV), leder av kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget, mener boka er viktig av flere grunner.
– Boka bidrar til at barn som er asylsøkere sin stemme blir hørt. Og i stedet for at asyl- og flyktningpolitikken i Norge skal handle om tall, så viser dere at den handler om mennesker. Når barna forteller sin historie er de med på å skape mer solidaritet, sier Holmås.
Han sier stemmene i boka kommer til å være viktige for regjeringen og Stortinget når det skal skrives en stortingsmelding om hvordan styrke situasjonen for barn på flukt.
– Eksperter på egen situasjon
Samtidig forteller barna i boka også om sine drømmer, tanker og hva som er viktig for dem. De forteller om møtet med myndighetene, om det viktige asylintervjuet, om savn og om lange netter uten søvn.
– Barn og unge er selv eksperter på sin situasjon, og deres løsninger på egne problemer er ofte bedre enn våre, sier generalsekretær Tove Wang i Redd Barna.
4.600 asylbarn
Over 4.600 barn er asylsøkere i Norge i dag, både sammen med familie eller som enslige mindreårige asylsøkere. Over 300 av dem har bodd her i over tre år.
– Disse barna har rett på god omsorg, utdannelse og et trygt liv. Dessverre får mange flyktningbarn ikke rettighetene sine innfridd, sier flyktningerådgiver Christine Rackwitz i Redd Barna.
Redd Barna mener blant annet at omsorgsansvaret for enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år må overføres fra utlendingsmyndighetene til barnevernet.
Kan planlegge nå
Ahmad klarte ikke tenke på framtiden sin mens han bodde i mottak.
– Men nå vet jeg at jeg blir her. Nå tenker jeg på hva jeg skal gjøre i fremtiden.
– Hva vil du jobbe med?
– Jeg skal studere til å bli byggingeniør, og så vil jeg starte mitt eget firma, smiler Ahmad. (ANB)
Over 4.600 barn er asylsøkere i Norge i dag. De aller fleste av dem bor i asylmottak
313 har bodd over 3 år
186 av dem bodd her i over 4 år
Rundt 750 av asylbarna er enslige mindreårige, det vil si at de er her uten foreldrene sine. Enslige mindreårige som er under 15 bor i omsorgssentre under barnevernets omsorg, mens de mellom 15 og 18 bor i mottak for enslige mindreårige (Kilde: UDI/Redd Barna) (ANB)
Mest lest
De nye pensjonene er klare. Etterbetaling kommer på ulike tidspunkter i mai og juni.
Hanna Skotheim
Trygdene øker fra 1. mai. Se når den blir etterbetalt
Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen
Jan-Erik Østlie
Jan Davidsen hadde håpet på mer til minstepensjonistene: Slik blir den nye pensjonen
KJEMPER: Anna Maria Magnusson har lenge kjempet for å få en lønn som hun kan forsørge familien med mens hun er lærling i anleggsgartnerfaget. Hun mener lønna er for dårlig for voksenlærlinger.
Ole Palmstrøm
Anna (27) fikk 0 kroner i lærlinglønn: – Jeg har fått låne penger av mamma siden september i fjor
Solfrid Alstad opplevde ikke at ledelsen var interessert i det hun hadde å si.
Hanna Skotheim
Etter 40 år i barnevernet gikk Solfrid til lokalavisa og slo alarm. Så sa hun opp jobben
Elizabeth (19) har bodd i fosterhjem hos Tone Granaas siden hun var 17 år.
Anne Myklebust Odland
Tone kaller Elizabeth for datter, men vegrer seg for å bli fostermor en gang til
VENTET IKKE FORGJEVES: Fem år tok det før klubbleder Christian Ekstrøm og resten av de ansatte fikk den tariffavtalen de krevde. Det gir opptil 100.000 kroner i lønnsøkning for de ansatte.
Håvard Sæbø
Christian jubler etter fem års kamp: Nå får lageransatte i opptil 100.000 mer i lønn
Oljearbeider Øyvind Akselsen møter sin tidligere arbeidsgiver i retten. Utfallet av rettsaken kan få konsekvenser for mange oljearbeidere som i perioder jobber fra skip.
Jan Kåre Ness
Øyvind går til sak for å få betalt overtid: – Burde ikke vært tema i 2022
Du har plikt til å ta ferie. Nå nærmer det seg sommer og et avbrekk fra jobb.
Colourbox
Kan arbeidsgiver bestemme når jeg skal ha sommerferie? 10 spørsmål og svar
Per Flakstad
Disse blir tatt ut hvis det blir kommunestreik 24. mai
Annkarin mener hun og andre med 16 års ansiennitet burde tjent 20.000 kroner mer i året.
Simen Aker Grimsrud
Da vernepleier Annkarin sjekket tilleggene for ansiennitet, ble hun overrasket: – Det føles feil
– Lene begynte å tulle med meg på et seminar, minnes Ulrikke (t.v.) om de første tegnene til at det var noe mer mellom dem. Så kasta kollegaene seg på og sendte et bilde av at de stod sammen og skrev: «Planlegger fremtiden sammen». Nå er de tidligere kollegaene snart gift.
Hanna Skotheim
Lene mente det var en privatsak da hun forelsket seg i Ulrikke på jobb. Flere er uenig med henne
PRESTASJONEN AVGJØR: Marte Rian Aarnes har levd på lønn og provisjon i hele sitt yrkesaktive liv. Her sammen med sønnen Oskar (12).
Ylva Seiff Berge
Martes årslønn er 500.000 kroner. Men med en ekstra innsats kan hun tjene langt mer
SNART GODKJENT: Bilpleie, dekkskift og dekklager blir fra 1. juli omfattet av den samme godkjenningsordningen som renovasjonsbransjen har. Hos MS Bilpleie i Skien der Thomas Johansen jobber, er alt på stell allerede.
Tormod Ytrehus
Snart må du vaske bilen selv, om du skal ha det ordentlig billig
Tor Arne Johansen, konserntillitsvalgt i Tine.
Erlend Angelo
Konserntillitsvalgt reagerer kraftig på hvordan Tine uttalte seg etter at de tapte i tingretten
SJOKK: A-krimsamarbeidet i Møre og Romsdal avdekte sjokkerande lønns- og arbeidsvilkår hos underleverandørar på Vard Søviknes. No har verftet tatt grep, forsikrar verftsdirektør Arnt Inge Gjerde, klubbleiar Rune Torsvik og tillitsvald Kristian Ertresvåg i Fellesforbundet.
Tormod Ytrehus
Rumenarar jobba for 30 kroner timen hos underleverandør: – Vi mista kontrollen
Ole Palmstrøm
Lisa ble slått ned av en medelev som skrek «jævla neger». Først da grep de voksne inn
Brian Cliff Olguin
Finansbransjen skal ikke tjene penger på ansattes pensjoner, mener store LO-forbund
FORNØYD HUND: Puddelen Busia får besøk av Mattilsynets veterinær Inna Vinningland på hundepensjonatet. Selv om det bare ett døgn siden han måtte forlate eieren sin, virker han rolig og fornøyd i armene på pensjonateier Terje Bjelland.
Ole Palmstrøm
Kjæledyr og eiere på flukt fra krigen får trøst på ukrainsk av Inna i Sandnes
Alf Ragnar Olsen
Oslo rammes først hvis det blir streik i staten
Kronikk
Mens lønnsøkningen er på 3,7 prosent, er sosialhjelpssatsene bare justert opp med 1,4 prosent fra i fjor til i år, skriver Mimmi Kvisvik i denne kronikken.
Colourbox