Etter at Midt-Norge i vinter opplevde priser på opp til 12 - 14 kroner per kilowattime, satte olje- og energiminister Terje Riis-Johansen (Sp) ned et utvalg som skulle se på hva som kan gjøres for å unngå slike ekstreme pristopper. Utvalget ble ledet av fagdirektør Torstein Arne Bye i Statistisk sentralbyrå.

Tirsdag mottok statsråden rapporten, som inneholder en rekke tekniske forslag for å dempe prisvariasjonene på strøm. En del av forslagene møter kritikk, og tiltakene vil neppe bety noe for å dempe prisøkningen på strøm i vinter.

Kan bli dyr vinter

Statsråden sa at den lave magasinfyllingen bekymrer ham. Han fastslår også at så høye pristopper som sist vinter er uakseptabelt. Det er et mål å få likere pris over hele landet, sa Riis-Johansen.

Blant forslagene i rapporten er å dele landet inn i mindre områder, noe utvalget kaller nodeprising. I dag fastsettes spotprisen på strøm i fem regioner. Ved å øke antallet prisområder, mener utvalget at de ekstreme prisutslagene fra sist vinter kan unngås.

Statsråden mottok rapporten i lokalene til NordPool Spot der spotprisen på strøm fastsettes. Administrerende direktør i NordPool, Mikael Lundin, er kritisk til utvalget.

– Teoretiske forslag

– Det er interessante teorier men svært vanskelig i praksis. En omlegging fra dagens fem regioner til flere tusen små noder vil i realiteten ta all makt i kraftmarkedet fra forbrukeren og legge det i hendene på produsentene. Det vil vi ikke, sier Lundin til NTB.

– Det vi trenger er mer kabler og infrastruktur slik at det blir lettere å flytte på strømmen og at markedet dermed blir større. Da vil økt konkurranse føre til jevnere strømpriser for forbrukeren, sier Lundin.

– Politisk endring

– Utvalget kommer med den samme virkelighetsbeskrivelsen som vi har av kraftbransjen. Jeg kan ikke se at forslagene betyr noe på kort sikt. Men det er en nyttig påminnelse om at noe må gjøres, sier Fremskrittspartiets energipolitiske talsmann, Ketil Solvik-Olsen.

Han etterlyser en mer grunnleggende debatt om hva som må til for å skaffe økt krafttilgang.

– Det trengs politisk endring. Vi må ta en ny debatt om gasskraft i Norge, og vi kan bygge ut mer vannkraft. Vi må våge å ta en debatt om vernede vassdrag. Ikke for å ødelegge naturen, men teknologien er en annen i dag enn da vassdrag ble vernet på 1960- og 70-tallet, sier Solvik-Olsen som også ønsker endrede støtteordninger for energisparing og at handelssystemet på NordPool må bli mer gjennomsiktig.

Ikke mye å gjøre i vinter

– På kort sikt, altså for denne vinteren, kan jeg ikke se at disse tiltakene vil få betydning. Energibalansen for vinteren er lagt og det tar lang tid å bygge ut ny kapasitet, sier Kjell Rønningsbakk, redaktør av KraftNytt.

Han har ikke satt seg detaljert inn i forslagene, og ser ikke bort fra at det kan være forslag om små justeringer som kan få kraftnettet til å fungere bedre. Han nevner som eksempel at det i fjor ble eksportert strøm fra Midt-Norge samtidig som forbrukerne måtte betale en skyhøy pris i området.

– Det tiltaket som kan virke, er det som Sp og SV forsøkte på få gjennom overfor den tidligere regjeringen i 2004, nemlig begrensning i eksporten av strøm og nedtapping av magasinene om sommeren.

– Vi burde få begrensninger for hvor mye kraftprodusenter kan tappe ned magasinene i perioden mai til og med september måned. Det har ikke skjedd, og nå går vi inne i en ny vinter med nedtappede magasiner. I dag er det omkring 22 milliarder kilowattimer mindre enn normalt i norske og svenske magasiner. I tillegg står fortsatt flere reaktorer ved svenske kjernekraftverk, sier Rønningsbakk. (ANB-NTB)