JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Arbeidervern - før og nå

En gang ga arbeidsgiverne blaffen i arbeidervern. I dag står det i arbeidsmiljøloven at arbeidsgiver skal sørge for at bestemmelsene i loven blir overholdt.



12.04.2011
10:04
16.12.2013 15:54

23. oktober 1889 streiket 100 fyrstikkpakkersker ved fabrikkene ved Bryn og Grønvold i Kristiania. Årsaken til streiken var en lønnsnedsettelse og et urettferdig mulktsystem. Men ifølge Øyvind Bjørnson, forfatteren av boka “100 år for bedre arbeidsmiljø” (Tiden forlag 1993), ble mer enn rene tariffspørsmål, mer enn kroner og øre, satt på dagsorden.

Bjørnson skriver: “Arbeidsmiljøet, de giftige stoffene som ble brukt i produksjonen, og de elendige sanitære og hygieniske forholdene, spilte til å begynne med en underordnet rolle, selv om pakkerskene i oppropet la vekt på at arbeidet var skadelig og helsenedbrytende. Først under streiken fikk arbeidsmiljøet betydning. Uhyggelige forhold ble avdekket. Det ene skrekkbildet avløste det andre. Publikum reagerte med avsky, ikke minst fordi det var framtidige mødre som ble rammet.”

Fyrstikkarbeiderstreiken er et relevant bakteppe for fabrikktilsynsloven av 1892, den første arbeidervernloven i Norge. De viktigste sakene i denne loven er bestemmelsene om arbeidstid og en viss regulering av barnearbeid.

For barnearbeidet var utbredt. I 1873 var om lag 8 prosent av arbeidskraften i norsk industri barn under 15 år. I tobakksindustrien var 45 % av arbeidsstokken barn, i fyrstikkindustrien 30 %. I tiårene fram mot fabrikktilsynsloven gikk andelen noe ned. Bjørnson anslår at på 1870-tallet jobbet 3300 barn i industrien, i 1891 var det om lag 2000 og i 1910 om lag 1600.

Hva er så arbeidervern? Jo, ifølge Henning Jakhelln, arbeidsrettsekspert og professor emeritus, er arbeidervern regler som fremmer forsvarlig arbeidsmiljø, herunder de regler som har betydning for å verne om liv og helse. Reglene tar særlig sikte på å beskytte arbeidstakerne.

Loven av 1892 ble avløst av fabrikktilsynsloven av 1909. Den omfattet også håndverksvirksomhet av en viss størrelse. 1909-loven ble avløst av loven om arbeiderbeskyttelse i industrielle virksomheter av 1915. Denne loven inneholder regler for normalarbeidsuke, de første overtidsbestemmelsene og 10-timersdagen. 8-timersdagen ble først gjennomført i 1917.

19 år senere kom arbeidervernloven av 1936. Året før hadde vi fått Hovedavtalen, arbeidslivets grunnlov, og Johan Nygaardsvold var statsminister for Arbeiderpartiets andre regjering. Det politiske klima var med andre ord arbeidervennlig. 1936-loven lovfestet oppsigelsesvernet og retten til ferie, mens arbeidervernloven av 1956 ifølge Jakhelln konsoliderte rettsutviklingen. 1956-loven hadde også sterkt fokus på arbeidsulykkene.

Så kom de radikale og politiserte 1970-årene. Sjølsagt ble 70-tallet også reformenes tiår i arbeidslivet. Og som kronen på verket Arbeidsmiljøloven av 1977, den Børre Pettersen kaller grasrotas lov. Men politisk kontroversiell var den i sin tid fordi den grep sterkt inn i arbeidsgivers styringsrett. Allerede i 1969 vedtok LO i sitt handlingsprogram at arbeidet med ny arbeidsmiljølov skulle starte.

Hva er så nytt med Arbeidsmiljøloven av 1977? Jo, det skulle bli like morsomt å jobbe som å danse – det var lov å trives på jobben. Det kom bestemmelser om det psyko-sosiale arbeidsmiljø og effektivisering av oppsigelsesvernet ved at oppsagte arbeidstakere fikk rett til å fortsette i stillingen mens spørsmålet om oppsigelsens saklighet behandles for domstolene. Dessuten kom det regler om at hovedverneombudet i særskilte situasjoner kan stanse en virksomhet og at vernetjenesten har krav på 40-timers grunnopplæring i HMS – betalt av arbeidsgiver.

Senere er det også lovfestet rett til permisjon og vern mot diskriminering, mens retten til lønn under sykdom er siden 1970 lovfestet i folketrygdloven. Ved revidering av arbeidsmiljøloven av 2005 er prinsippet om det inkluderende arbeidsliv lovfestet.

Men også bokstav a) i lovens formålsparagraf er interessant. Der står det at lovens formål er “å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og med en velferdsmessig standard som til enhver tid er i samsvar med den teknologiske og sosiale utvikling i samfunnet.”

Med andre ord: Arbeidslivet skal gjøre oss friskere!

I Store Norske Leksikon skriver Jakhelln blant annet følgende: “Spesielt gjennom tariffavtalesystemet har den organiserte arbeiderbevegelsen kunnet fremme sine krav på en effektiv måte, og har også kunnet følge opp spørsmål med tilknytning til arbeidervern og arbeidsmiljø gjennom de tillitsvalgte.”

I dagens moderne arbeidsliv har vi fått en arbeidsmiljølov som de fleste andre nasjoners arbeidstakere bare kan misunne oss. Vi er kommet så langt at mange ordinære tariffspørsmål også er et arbeidsmiljøspørsmål. Da er det også på høy tid at alle arbeidsplassers vernetjenester får den oppmerksomhet den fortjener. Og ikke blir glemt når viktige beslutninger skal tas. Verken av arbeidsgivere eller av de tillitsvalgte.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
12.04.2011
10:04
16.12.2013 15:54



Mest lest

BRUK OG KAST: Tre uker etter at hun fikk økt stillingsprosent, ble Marit Lysgård Amundsen oppsagt fra jobben i Rauma kommune.

BRUK OG KAST: Tre uker etter at hun fikk økt stillingsprosent, ble Marit Lysgård Amundsen oppsagt fra jobben i Rauma kommune.

Sidsel Hjelme

Marit (36) fikk endelig fast jobb etter seks år. Så kom et brev i posten

I slutten av forrige måned ble en malebedrift i Oslo slått konkurs. Årsak: Arbeidsgiver hadde ikke betalt ut 22.000 kroner i feriepenger, som han skyldte en av sine ansatte. (Illustrasjonsfoto)

I slutten av forrige måned ble en malebedrift i Oslo slått konkurs. Årsak: Arbeidsgiver hadde ikke betalt ut 22.000 kroner i feriepenger, som han skyldte en av sine ansatte. (Illustrasjonsfoto)

Håvard Sæbø

Maler slo arbeidsgiveren konkurs da han ikke fikk 22.000 kroner i feriepenger

Det kan bli streik blant sykepleierne i kommunene etter at et flertall av medlemmene sa nei til resultatet i lønnsoppgjøret.

Det kan bli streik blant sykepleierne i kommunene etter at et flertall av medlemmene sa nei til resultatet i lønnsoppgjøret.

Tri Nguyen Dinh

Sykepleierne vraker årets lønnsoppgjør. Nå øker streikefaren

350.000 av dem som har vært ledig i 2020, får ikke feriepenger neste sommer av dagpengene de har fått utbetalt i år.

350.000 av dem som har vært ledig i 2020, får ikke feriepenger neste sommer av dagpengene de har fått utbetalt i år.

Emmie Olivia Kristiansen

350.000 dagpengemottakere kan gå glipp av feriepenger neste år

VEMODIG OPPRYDDING: Når Svea-gruvene jevnes med jorden, er det tøft for gruvebuser med lang fartstid.

VEMODIG OPPRYDDING: Når Svea-gruvene jevnes med jorden, er det tøft for gruvebuser med lang fartstid.

Brian Cliff Olguin

Det stikker i hjertet på gamle gruvearbeidere – hele Svea-samfunnet skal vekk

FORSKJELLER: – Det er forskjeller mellom by og bygd, men det er bemanningsproblematikk svært mange steder. Dette må løses nå, og vi forstår at medlemmene opplever hverdagen som uforutsigbar. Tiltak er på gang, og vi har dialog om dette, sier de sentralt tillitsvalgte Jarle Eide, Helge Mathisen, Terje Nordgulen og Vivian Grimelid i Fagforbundet Post og finans Vestlandet.

FORSKJELLER: – Det er forskjeller mellom by og bygd, men det er bemanningsproblematikk svært mange steder. Dette må løses nå, og vi forstår at medlemmene opplever hverdagen som uforutsigbar. Tiltak er på gang, og vi har dialog om dette, sier de sentralt tillitsvalgte Jarle Eide, Helge Mathisen, Terje Nordgulen og Vivian Grimelid i Fagforbundet Post og finans Vestlandet.

Alf Ragnar Olsen

Posten Norge sa opp for mange: – Folk kom gråtende til meg

FRA VONDT TIL VERRE: Taxisjåførene Svein Skavang Graadal (til venstre) og John-Egil Dahl bruker mye av arbeidsdagen på å vente på neste tur. Med flere drosjer som skal konkurrere om de samme kundene, kan det bli enda mer ventetid.

FRA VONDT TIL VERRE: Taxisjåførene Svein Skavang Graadal (til venstre) og John-Egil Dahl bruker mye av arbeidsdagen på å vente på neste tur. Med flere drosjer som skal konkurrere om de samme kundene, kan det bli enda mer ventetid.

Tormod Ytrehus

Taxisjåførene Svein og John-Egil frykter for fremtiden med de nye reglene fra 1. november

Øystein Hole falt fra et stillas og skadet seg stygt. Så gikk forsikringsselskapet konkurs. Nå skal Høyesterett avgjøre om han kan få føre saken sin for norsk rett.

Øystein Hole falt fra et stillas og skadet seg stygt. Så gikk forsikringsselskapet konkurs. Nå skal Høyesterett avgjøre om han kan få føre saken sin for norsk rett.

Britt Andreassen (Innfelt foto: privat)

– Jeg klarer ikke å se at dette skal være en diskusjon. Jeg falt og ødela meg på jobb – og jeg var forsikret

Mimmi Kvisvik, leder i Fellesorganisasjonen.

Mimmi Kvisvik, leder i Fellesorganisasjonen.

Jan-Erik Østlie

Det vil føles urettferdig hvis sykepleierne får mer enn andre, mener FO-lederen

Colourbox

Feriepengene er utrygge, det haster å endre loven, mener LO

EIN TILSETT MÅ JOBBE I 15 ÅR: For å tene like mykje som Choice-sjef Torgeir Silseth gjer på eitt år, må ein tilsett jobbe fulltid i 15 år.

EIN TILSETT MÅ JOBBE I 15 ÅR: For å tene like mykje som Choice-sjef Torgeir Silseth gjer på eitt år, må ein tilsett jobbe fulltid i 15 år.

Nordic Choice Hotels

Hotellansatte må jobbe i 15 år for å tjene like mye som sjefen gjør på ett år

Paul S. Amundsen

På 18 år har vekterne kun fått seks kroner ekstra for å jobbe natt og helg

Sykepleiere og lærere sa nei til resultatet i kommuneoppgjøret. Dermed øker faren for streik.

Sykepleiere og lærere sa nei til resultatet i kommuneoppgjøret. Dermed øker faren for streik.

Leif Martin Kirknes

Sykepleiere og lærere sier nei til lønnsoppgjøret. Hva skjer nå?

MINIMAL MARGIN: Bussene blir ikke parkert fra neste uke grunnet ny streik, etter at uravstemningen viste at 50,44 prosent av bussjåførene stemte ja til meklingsresultatet.

MINIMAL MARGIN: Bussene blir ikke parkert fra neste uke grunnet ny streik, etter at uravstemningen viste at 50,44 prosent av bussjåførene stemte ja til meklingsresultatet.

Tormod Ytrehus

Under 100 stemmer avgjorde bussoppgjøret. Nå får sjåførene ny lønn

FRIR TIL UNGE NORDMENN: Tradisjonelle danske fagforeninger blør medlemmer til den alternative fagforeningen Krifa, som gjør nye framstøt i det norske markedet.

FRIR TIL UNGE NORDMENN: Tradisjonelle danske fagforeninger blør medlemmer til den alternative fagforeningen Krifa, som gjør nye framstøt i det norske markedet.

colourbox.com

«Billig-fagforening» vil nå unge: Har ingen tariffavtaler og tror ikke på streik

Gorm Kallestad / NTB

Regelendring fra regjeringen vil tvinge mange over på uførepensjon, mener LO-topper

Siv Jensen

Siv Jensen

Jan-Erik Østlie

Siv Jensen mener LO misbruker bistandspenger

Debatt

Dette er ikke bare en streik for en levedyktig lønn, det er en streik for anerkjennelsen av yrket vårt og kampen om fremtiden, skriver Lukas S. Homestad. (Illustrasjonsfoto)

Dette er ikke bare en streik for en levedyktig lønn, det er en streik for anerkjennelsen av yrket vårt og kampen om fremtiden, skriver Lukas S. Homestad. (Illustrasjonsfoto)

Jan-Erik Østlie

For min del, som permittert vekter siden midten av mars, blir jeg forbannet av dette

Leif Martin Kirknes

Elektrobransjen frykter A- og B-lag blant lærlinger

Første mulige streikedag for sykepleierne i kommunene blir mandag 23. november.

Første mulige streikedag for sykepleierne i kommunene blir mandag 23. november.

Leif Martin Kirknes

Datoen er satt: Dette kan bli første streikedag for sykepleierne og lærerne


Flere saker