Nei til barnevernsbarn på anbud
Markedstenkningen tar fokus bort fra det som er kjerneoppgaven til barnevernet: vern av barn. Barn og unge som for lang tid framover trenger trygge rammer, stabilitet og kontinuitet i sine relasjoner. Barn og unge som trenger kjærlighet.
Slagordet nei til bestemor på anbud har fått stor betydning for den politiske debatten om privat konkurranseutsetting, mens nei til barnevernsbarn på anbud ikke har hatt den samme gjennomslagskraft. Tiden er inne for å endre anbudsordningen i barnevernet, til en ordning som baserer seg på barnets beste, og som understøtter en inkluderende velferdsstat med offentlig styring.
Klagenemnda for offentlige anskaffelser (Kofa), som er en del av Konkurransetilsynet, kom i fjor høst med en avgjørelse om at enkeltkjøp av institusjonsplasser innenfor barnevernet ikke behøver å legges ut på anbud. De skriver at det i disse sakene må legges andre hensyn til grunn når gode omsorgstiltak skal velges enn de strengt økonomiske. Dette handler selvsagt om at barn i barnevernet trenger særskilt omsorg og støtte i sin utvikling og i sitt liv. Barn med behov for plassering utenfor hjemmet bærer ofte med seg dårlige erfaringer i relasjoner til andre mennesker. Noen sliter med tilknytningsskader som forvansker deres hverdag. Det stiller høye krav til omsorgspersonene for at barnet skal kunne oppleve trygghet og kunne stå i en positiv utvikling. Det vil derfor være svært viktig å finne institusjoner som er i stand til å skreddersy tilbudene til det enkelte barns behov. Utvelgelsen av et omsorgstiltak må derfor skje på bakgrunn av faglig kvalitet, heller enn på bakgrunn av det økonomisk sett billigste tiltaket.
Det er oppsiktsvekkende, og gledelig, at Konkurransetilsynet støtter avgjørelser som begrenser konkurransen, og som samtidig understøtter perspektivet om betydningen av å ta faglige og humane hensyn i barnevernets tjenester.
Avgjørelsen er prinsipielt viktig, men etter vårt syn bare et skritt på veien for at vi skal ha en god tiltaksutvikling og rett rekruttering av omsorgstiltak for de barna som trenger det. Det er fortsatt slik at rammeavtaler for kjøp av institusjonsplasser skal konkurranseutsettes. Den samme argumentasjonen som er brukt mot enkeltkjøp av institusjonsplasser er også gyldig når det gjelder rammeavtaler og derigjennom krav om stadige fornyelser av avtalene for kjøp av plasser. Dagens anbudsordning i staten, men også dagens praksis når det gjelder konkurranseutsetting av hjelpetiltak og forvaltningsoppgaver i barnevernet i kommunene, reduserer det offentlige barnevernets muligheter for å bygge opp et godt helhetlig, tilgjengelig og kompetent barnevern. Det reduserer også demokratisk styring og kontroll over barnevernet.
Fellesorganisasjonen (FO) ser også at anbudsordningen bidrar til å undergrave ansattes rettigheter i institusjonsbarnevernet, ved at midlertidigheten i ordningen for eksempel gir uforutsigbarhet i arbeidsforholdene. Lønnsnivå og arbeidsvilkår er også utsatt når økonomi styrer, særlig i de kommersielle tiltakene. De ansatte er den viktigste ressursen for at barnevernet skal lykkes med sin oppgave. De må derfor ha gode vilkår som gir rom for godt faglig arbeid.
Noen hevder at anbudsordningen i staten har bidratt til kvalitetsheving i institusjonene, uavhengig av eierform. Dette bestrider vi ikke. Men denne kvalitetshevingen har skjedd fordi det nå stilles tydelige krav til institusjonsdrift, ikke fordi institusjonene/virksomhetene må konkurrere om å få oppdrag fra barnevernet. Anbudsordningen i seg selv fører derimot til svekket kvalitet i barnevernet. Dette begrunner vi med at ordningen bunner i en markedsorientering, som bygger sin logikk på etterspørsel av kjøp og salg av varer. Markedstenkningen som påtvunget inspirator for barnevernet, tar fokus og orientering bort fra det som er kjerneoppgaven til barnevernet: vern av barn. Barn og unge som for lang tid framover trenger trygge rammer, stabilitet og kontinuitet i sine relasjoner. Barn og unge som trenger kjærlighet.
Tiden er inne for å se på nye, eller gamle, måter å organisere institusjonsbarnevernet på. Hvor det kommunale barnevernet er med som premissleverandør for byggingen av tiltaksbarnevernet, og hvor mest mulig av tiltaksbarnevernet bygges innenfor det offentlige, gjerne i samarbeid med ideelle aktører og andre dedikerte aktører. Kommunene, staten og politikere på alle nivåer må ta ansvar for at dette skjer. Barneminister Audun Lysbakken og regjeringen er godt i gang med å se på barnevernsystemet som sådan, og vi håper grunnlaget som legges gjennom barnevernpanel, evalueringer og utvalg viser en vei for framtidens barnevern i Norge uten at barn settes på anbud.
Det er en stor og viktig oppgave å arbeide for å sikre at alle barn, og spesielt barn under barnevernets omsorg, får dekket sine behov for trygghet og omsorg. Når det er interesse og vilje har det vist seg fullt mulig å gjennomføre politiske vedtak og fordele økonomiske ressurser slik at alle barn sikres gode oppvekstvilkår, som for eksempel barnehageløftet. Slik vi tolker dagens regelverk om offentlige anskaffelser er det mulig å legge vekt på andre hensyn enn de rent økonomiske, når det gjelder et så spesielt område som barnevernet.
Det er for oss forunderlig at man ikke ser parallellene mellom avsløringene i Adeccosakene med bruken av private aktører og de negative konsekvensene, og anbudssystemet innenfor barnevernet. Institusjonene har også behov for å inngå langsiktige rammeavtaler for å kunne planlegge langsiktig, drive utviklingsarbeid og holde på kompetente medarbeidere.
Det må føres en poltikk og arbeides for at vi nå kan få en gjennomgang av hele anbudssystemet innenfor barnevernets virksomheter. Slik at markedsideologi ikke går foran behovet for å gi hjelpetrengende barn og unge et best mulig tilbud. Målet må være også et nei til barnevernsbarn på anbud.
(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 3/2012)
Mest lest
Barbro Major er regiontillitsvalgt for Fellesforbundet i region Buskerud, og har snakket mye med medlemmene i året som har gått.
Privat
– Dette er helt jævlig. Det er kolleger som jeg har jobbet sammen med i ti år. Hva kan jeg si?
SEKSUELL TRAKASSERING: Den eine kunden klapsa kvinna på rumpa då dei møttest på butikken, etter å ha fått beskjed av både kvinna og arbeidsgivaren hennar om at han skulla halde seg unna.
Colourbox
Kvinneleg mekanikar fekk to kundar dømt for tafsing, kiling og klaps: – Dommen har sett ein standard
TOK KAMPEN: Ann–Helen Pettersen (til venstre) og Randi Stenersen Rasmussen gikk til sak mot arbeidsgiveren da de ble sagt opp som flyplassvektere på Flesland. Nå gir Securitas dem nye jobber i konsernet.
Paul S Amundsen
Vekterne Ann-Helen og Randi gikk til sak mot arbeidsgiver og reddet både jobben og AFP
SYKEMELDT: Da kollegaene ble permittert stoppet også bedriften å betale sin del av sykelønna til Frank Robert Neerland.
Aina Fladset
Frank Robert ble fratatt sykelønn da bedriften permitterte ansatte: – Overraskende
– Nå skal vi ta oss råd til å besøke den chilenske familien til mannen min så fort det blir forsvarlig å reise, sier Elisabeth Bøckman.
Per Flakstad
Vant i retten: Nå får Elisabeth høyere pensjon og råd til å besøke mannens familie
Erik Knudsen er fortvilet over beskjeden han fikk fra kommunen rett før jul.
Amanda Iversen Orlich/Dagsavisen
Erik mister 9.000 kroner i støtte og kan havne på gata
I en ny anbudsrunde kan alle flyselskap i EU/EØS søke på rutene. Derfor er det lagt inn svært tydelige krav til tilbyderne.
Leif Martin Kirknes
Kravene som kan gjøre det vanskelig for Wizz Air i Norge
Ole Palmstrøm
Permitterte får dagpenger til 1. oktober. Men det blir ikke feriepenger på dagpenger
OVERRASKET: Tillitsvalgt for vaktmestertjenesten, Geir Tjøstheim, og tillitsvalgt for renholdsarbeiderne, Jana John, begge for Fagforbundet, fikk ikke vite om privatiseringen før avgjørelsen var tatt.
Strandbuen/Stine Serigstad
Geir og Jana fikk sjokkbeskjed: – Jeg har tenkt at jobben min er trygg fordi jeg jobber i kommunen
Martin Håndlykken
Nå får Jonathan beholde dagpengene fram til sommeren: – En stor lettelse
(Illustrasjonsfoto)
pressefoto, WizzAir.com
Wizz Air-ansatte i Norge er beskyttet av arbeidsmiljøloven, fastslår Luftfartstilsynet
Vi mener ei regjering med Ap, SV og Sp, med Jonas Gahr Støre som statsminister, er best i stand til å styre landet, sier Mett Nord og resten av Fagforbundets forbundsstyre.
Jan-Erik Østlie
Mette Nord rykker ut etter utspill fra fylkesleder: – Støre er Fagforbundets foretrukne statsministerkandidat
Meieriansatte får 50 øre i generelt tillegg fra 1. mai i år. Enigheten i lønnsoppgjøret omfatter rundt 2.500 NNN-medlemmer.
Jan-Erik Østlie
Meieriansatte får ny lønn: Her er resultatet
Afaransis Yassin (28) har ingen mulighet til å få økonomisk støtte fra familiemedlemmer. Da blir det nesten umulig å komme inn på boligmarkedet, mener hun.
Ida Bing
Afaransis (28) får ikke økonomisk hjelp hjemmefra: – Jeg er sjanseløs på boligmarkedet
Colourbox.com
Lærere har ikke fått overtidsbetalt under pandemien. Over halvparten har vurdert ny jobb
Debatt
Tidligere professor i samtidshistorie ved Høgskolen i Innlandet.
Høgskolen i Lillehammer (HiL)
«Det som har skjedd, er at staten har konfiskert hele tjenestepensjonen min», skriver Paul Knutsen
Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) kommer med nye grep for arbeidsledige. (Arkivfoto)
Thomas Brun / NTB
Maksperioden på dagpenger forlenges. Se hvem det gjelder
Debatt
LO og forbundene våkne opp av dvalen og svinge pisken slik at tillitsvalgte og medlemmer våkner opp?, spør Arne Eide.
Jan-Erik Østlie
«Har LO vendt Arbeiderpartiet ryggen?»
Hva blir pensjonen på? Her får du nyttig info.
Colourbox
Nær halvparten vet ikke hva de får eller trenger i pensjon
Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum
Jan-Erik Østlie